Høring - EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner

• Høringsbrev

  Vår ref.: 17/3729

  Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner på høring.

  Det følger av utredningsinstruksen punkt 3-3 at forslag til gjennomføring av vedtatt EØS-regelverk skal høres dersom regelverket ikke har vært på høring på forslagsstadiet. Europakommisjonens forslag til regelverk ble ikke sendt på høring. Videre har direktivets virkeområde blitt endret underveis i lovgivningsprosessen i EU. På bakgrunn av dette har departementet besluttet å sende vedtatt direktiv på høring.

  Direktivet er EØS-relevant, men ikke innlemmet i EØS-avtalen. Høringen vil derfor sendes med forbehold om at direktivet blir inntatt i EØS-avtalen på et senere tidspunkt.

  Høringsnotatet inneholder en redegjørelse for direktivet og departementets vurdering av hvordan direktivet kan gjennomføres. Direktivet gjelder kun for offentlig sektor.

  I nasjonal lovgivning har Norge krav om universell utforming av IKT-løsninger for både offentlig og privat sektor (felles regulering). Et spørsmål er om vi skal videreføre tilnærming med felles regulering eller ikke, dvs. like regler for offentlig og privat sektor. Departementet ønsker særlig høringsinstansenes syn på om kravene i direktivet for offentlig sektor, som ikke følger av forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, skal utvides til også å gjelde for privat sektor.

  Høringsnotatet fokuserer derfor særlig på de bestemmelsene i direktivet som rekker videre enn kravene i nasjonal lovgivning.

  Parallelt med høring vil departementet utrede samfunnsøkonomiske og administrative konsekvenser knyttet til de ulike alternativene for nasjonal regulering.

  Ettersom valg av regulering er særlig relevant for næringslivet, er høringsnotatet sendt til Regelrådet for næringslivet, jf. utredningsinstruksen punkt 4-3.

  Høringsuttalelse skal gis digitalt på regjeringen.no, under "Send inn høringssvar" nederst på denne siden. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetslova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

  Vi ber om at høringssvarene sendes innen 16. oktober 2017.
  
  Eventuelle spørsmål om saken kan rettes til førstekonsulent Anine Ung, e-post anine.ung@kmd.dep.no eller på telefon 22 24 68 67.

  
  Med hilsen

  Katarina de Brisis (e.f.) avdelingsdirektør

  Anine Ung førstekonsulent

   

• Høringsnotat

  Høringsnotat – EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner i offentlig sektor (pdf)

Utdrag:

Høringsnotat – EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner i offentlig sektor

1. Innledning
1.1 Direktivet – hovedtrekk

Den 26. oktober 2016 vedtok EU et direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner med hjemmel i Traktaten om Den Europeiske unions virkemåte artikkel 114(1).

I 2012 fremmet Europakommisjonen et forslag til direktiv om tilgjengelighet av offentlig sektors nettsider. Etter Kommisjonens forslag skulle direktivets tilgjengelighetskrav kun gjelde for 12 ulike sektorer, herunder nettsider om helsetjenester, jobbsøketjenester, byggetillatelse, høyere utdanning og lignende. Underveis i lovgivningsprosessen er det gjort flere endringer knyttet til direktivets virkeområde. Vedtatt direktiv omfatter offentlig sektor generelt, samtidig som det oppstilles unntak for enkelte sektorer, og unntak for enkelte typer innhold.

Direktivet pålegger en plikt for offentlig sektor til å gjøre nettsider og mobilapplikasjoner tilgjengelig ved å følge internasjonale standarder for universell utforming. Direktivet angir at virksomhetene skal følge WCAG versjon 2.0 nivå A og AA, jf. art. 6 nr. 2, jf. EN 301 549 kapittel 9. Artikkel 4 viser til de fire hovedprinsippene for universell utforming; informasjon skal være mulig å oppfatte, mulig å anvende/betjene, forståelig og robust.

Direktivet er et minimumsdirektiv, slik at nasjonal rett må tilfredsstille de kravene som direktivet inneholder, jf. artikkel 2. Direktivet åpner for at medlemslandene kan utvide virkeområde til andre typer nettsteder og mobilapplikasjoner, og videreføre gjeldende nasjonale regler som går lenger enn minimumskravene i direktivet.1 Medlemslandene oppfordres til å utvide anvendelsen av direktivet til privat sektor, som tilbyr offentlige tjenester til allmennheten innenfor f.eks. helsetjenester, barnepass, sosial inkludering, sosial sikkerhet, transportsektor og lignede.

Hovedformålet med direktivet er en harmonisering av lover, forskrifter og administrative bestemmelser knyttet til tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner. For å øke digital deltakelse i samfunnet, og digital kommunikasjon med det offentlige, er det nødvendig at befolkningen kan anvende de kommunikasjonskanaler det offentlige benytter. Universell utforming av nettsider og mobilapplikasjoner gjør tjenestene mer brukervennlige, og skal bidra til å øke andelen av befolkningen som kan ta del i det digitale samfunnet.

Tilgjengelighet av informasjon via nettløsninger er viktig for sosial og demokratisk deltakelse i samfunnet. Det skal bidra til å fremme likestilling og inkludering i samfunnet.

Informasjonsfriheten kan beskrives som en rett til å motta og å søke etter informasjon fra åpne kilder, og inngår i det moderne ytringsfrihetsbegrepet. Tilgjengelige nettsider er en forutsetning for borgernes reelle adgang til informasjon. Dersom mange innbyggere ekskluderes fra å motta informasjon, på grunn av manglende tilgjengelighet, er det problematisk sett fra et ytrings- og informasjonsfrihetsståsted. Ytrings- og informasjonsfrihet er vernet i Grunnlovens § 100.

Direktivet er et ledd i EUs strategi for utvikling av det digitale indre marked. Videre er direktivet en europeisk oppfølging av FN konvensjonen on the Rights of Persons with Disabilities (UNCRPD) artikkel 9.

[...]

1.3 Valg ved implementering av direktivet

Ettersom nasjonale regler på dette området regulerer offentlig og privat sektor likt må departementet vurdere om denne tilnærming skal videreføres (felles regulering), eller om direktivets krav, som går lenger enn nasjonal rett, kun skal gjøres gjeldende for offentlig sektor. Sistnevnte alternativ vil innføre et to-sporet system i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Det vil innebære ulikt virkeområde og ulike krav i forskriften for henholdsvis offentlig og privat sektor.

Ettersom direktivet, på noen områder, har et videre virkeområde vil valget om felles regulering innebære en tilsvarende utvidelse for privat sektor. Departementet ønsker derfor synspunkter på å gjennomføre direktivets krav for privat sektor. Videre ønsker departementet synspunkter på det å oppheve forskriftens felles regulering, ved å gjennomføre de nye kravene direktivet stiller kun for offentlig sektor (to-sporet system).

Det er særlig innenfor tre områder, hvor direktivet går lenger enn nasjonal rett, at problemstillingen er særlig aktuell:

•  For det første gjelder det direktivets krav til universell utforming av forhåndsinnspilt multimedia innhold,

•  for det andre gjelder det tilgjengelighet av intranett og ekstranett,

•  for det tredje gjelder det krav til selvdeklarering/ tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon til virksomhetene.

Direktivets bestemmelser behandles nærmere i punkt 3. Videre behandles direktivets unntak i punkt 3.5.
Departementet har tidligere publisert et posisjonsnotat om direktivet i EØS-notatbasen.2

2 https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/nov/universell-utforming-av-nettlosninger-i-offentlig-sektor/id2525232/

2. Universell utforming av nettsider og mobilapplikasjoner
2.1 Nærmere om direktivets virkeområde

Direktivets anvendelsesområde omfatter alle offentlige organers nettsider og mobilapplikasjoner, jf. artikkel 1(1). Formålet er å gjøre tjenestene mer tilgjengelig for brukerne. Direktivet inneholder begrensninger på hvilke virksomheter som er omfattet og hvilket innhold som må gjøres tilgjengelig, jf. artikkel 1(3) og (4). Noen av direktivets unntak, som gjelder innhold, er tidsbegrenset.

Hva som menes med offentlig organ er legaldefinert i artikkel 3(1)(1), og omfatter statlige, regional og kommunale myndigheter. I tillegg omfattes organer og sammenslutninger som er opprettet for å imøtekomme et behov for allmennheten, og som ikke er av industriell eller kommersiell karakter.

Med hensyn til mobilapplikasjoner inneholder direktivet en definisjon av begrepet. Direktivet gjelder kun mobilapplikasjoner som er til bruk for allmennheten,3 jf. "use by the general public" i artikkel 3(1) nr. 2. Utgangspunktet er altså at mobilapplikasjoner som er utviklet av det offentlige, og som er rettet mot allmennheten, er omfattet av direktivet.

[...]

2.3.2 Mobilapplikasjoner

Kommisjonen har uttalt at direktivet kun omfatter applikasjoner som retter seg mot publikum generelt, og ikke applikasjoner som retter seg mot en avgrenset/lukket gruppe.

Mobilapplikasjoner er omfattet av forskriften når de er "nettløsninger" etter forskriftens legaldefinisjon i § 3 første ledd bokstav c. Mobilapplikasjoner er nettløsninger dersom de må laste ned oppdatert informasjon over internett for å fungere etter at de er installert.4 Eksempler på slike applikasjoner er applikasjoner for kjøp av billetter, mobilbank og værmeldingstjenester.

Det betyr at mange mobilapplikasjoner er omfattet av forksriftens krav, som for eksempel Finn og SAS sine applikasjoner. Foreløpig anvendes WCAG 2.0 på mobilapplikasjoner.5

Etter departementets vurdering er det ikke behov for å gjøre noen endringer i forskriften for å implementere direktivet på dette punktet.

4 https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/kva-seier-forskrifta#nettloysingar

5 https://uu.difi.no/krav-og-regelverk/losningsforslag-web/mobile-losninger

[...]

Se også saken på regjeringen.no.