Høring - Beredskap for kontantdistribusjon

• Høringsbrev

  Vår ref.: 15/4875 FMA

  Enhver bank har etter finansforetaksloven § 16-4 plikt til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter, i samsvar med kundenes forventninger og behov. Departementet kan gi forskrift om bankers plikt til å ta imot og til å gjøre kontanter tilgjengelig for kundene. Forskriftshjemmelen er foreløpig ikke benyttet.

  Etter felles tilsyn i 2013 hos utvalgte aktører i finans­sektoren vurderer Finanstilsynet og Norges Bank at bankenes beredskap for distribusjon av kontanter ikke er tilfreds­stillende. I et høringsnotat av 30. november 2016 om beredskap for kontantdistribusjon (tilgjengelig på regjeringen.no) foreslår Finanstilsynet og Norges Bank at Finans­departementet fastsetter i forskrift at banker skal etablere rutiner, avtaler og systemer for å sikre oppfyllelse av plikten i finansforetaksloven § 16-4. Løsningen skal etter forslaget minst sikre tilgjengelighet for kontanter som følge av (a) svikt i det elektroniske betalingssystemet, (b) vesentlig økt etterspørsel etter kontanter og (c) svikt i bankenes forsyningssystem for kontanter.

  Dersom det elektroniske betalingssystemet ikke fungerer er betaling med kontanter den mest aktuelle betalingsmåten ifølge Finanstilsynet og Norges Bank. Formålet med det foreslåtte tiltaket er bl.a. å sikre at publikums mulighet for å gjennomføre betalinger med kontanter ikke begrenses i en situasjon der det ordinære betalings­systemet ikke fungerer fullt ut. Krav til bankenes kontantdistribusjon er et tiltak som kan gjøre betalingssystemet robust overfor negative hendelser i elektroniske systemer. Alternative tiltak kunne i prinsippet vært strengere krav til sikkerheten i det elektroniske betalingssystemet, f.eks. i form av parallelle (redundante) systemer eller lokale løsninger som er uavhengige av at hele betalings­systemet fungerer. Som nevnt følger det i dag av finansforetaksloven at en bank har plikt til å gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter, så det aktuelle tiltaket reiser få prinsipielle spørsmål.

  En samfunns­økonomisk analyse av virkningene av Finanstilsynets og Norges Banks forslag vil primært innebære en sammenlikning av kostnadene for bankene ved å oppfylle nye plikter som kan oppstå med den foreslåtte forskriften, med den samfunns­økonomiske nytten av oppfyllelse av eventuelle nye plikter. Finanstilsynet og Norges Banks foreslåtte forskrift presiserer gjeldende lovfastsatte plikt. Det er derfor vanskelig å angi hvilke nye krav til kontantdistribusjon som eventuelt vil følge av en slik forskrift, og som ikke allerede gjelder i medhold av finansforetaksloven § 16-4 som sådan. Departementet har ikke nå grunnlag for å tallfeste kostnadene og nytten ved å etablere tilfredsstillende systemer for kontantdistribusjon i banksektoren for de tre angitte tilfellene spesifisert i den foreslåtte forskriften.

  Kostnadene ved oppfyllelse av lovplikten og eventuelle forskriftsregler om kontant­distribusjon bæres i utgangspunktet av bankene, men vil trolig kunne overveltes til kundene gjennom prising av bankenes tjenester, siden dette er generelle tiltak som alle banker må oppfylle. Gevinsten ved tilfredsstillende rutiner for distribusjon av kontanter tilfaller også i utgangspunktet bankenes kunder. I en situasjon hvor distribusjon og håndtering av kontanter bidrar til å opprettholde betalinger og økonomisk aktivitet ved svikt i de elektroniske betalingssystemene, vil det foreslåtte tiltaket i tillegg kunne ha en positiv effekt for samfunnet utover den enkelte bank eller bankkunde.

  Som kollektiv gruppe har banker enerett på å ta imot innskudd fra allmenheten. Bankene kan derfor ha fordeler av tiltak som skaper tillit til at innskudd står i en særstilling hva gjelder sikkerhet og likviditet sammenlignet med andre fordringer på private foretak.

  Et tydeligere krav til kontantdistribusjon i tråd med Finanstilsynet og Norges Banks forslag fremstår som mulig å gjennomføre relativt hurtig, samtidig som det trolig i liten grad vil innebære tilpasninger som ikke lett kan reverseres dersom en senere skulle komme frem til at andre alternativer er mer kostnadseffektive. Tilsvarende kan departementet ikke se at det foreligger andre dokumenterte tiltak som på kort sikt kan håndtere de krisesituasjonene som er beskrevet i høringsnotatet. Departementet ber likevel om høringsinstansenes syn på kostnad og nytte ved ulike tiltak, herunder om og i hvilken grad det er tenkelig at rangeringen og utformingen av tiltak kan endres over tid.

  Det er nødvendig og ønskelig med innspill og vurderinger fra parter med andre interesser, prioriteringer og innfallsvinkler enn de nevnte aktørene, ikke minst fra representanter for forbrukere og næringsliv, for å kunne belyse problemstillingene på en hensiktsmessig måte. Departementet ber i denne høringen altså om synspunkter på Finanstilsynet og Norges Banks forslag om et tydeligere krav til bankenes kontant­distribusjon. Et slikt tiltak er etter departementets syn bedre enn en videre­føring av dagens situasjon uten en presisering i forskrift (nullalternativet), jf. resultatene fra Finanstilsynet og Norges Banks felles tilsyn i 2013.

  Departementet ber om eventuelle merknader til forskriftsutkastet i høringsnotatet innen 2. mai 2017. For å avgi høringsuttalelse, bruk den digitale løsningen for høringsuttalelser som ligger på denne siden ved å klikke på "Send inn høringssvar". Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på våre nettsider.

  Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer behovet for, og eventuelt sørger for, foreleggelse av høringsbrevet for eventuelle underliggende enheter eller etater, medlemmer, organisasjoner mv.

  Med hilsen

  Geir Åvitsland e.f.
  ekspedisjonssjef

  Per Øystein Eikrem
  avdelingsdirektør

• Høringsnotat

  Høringsnotat  - Beredskapsløsninger i betalingssystemet

Se også saken på regjeringen.no.