Gode råd om sikkerhet til alle som stiller til valg i høst

Det siste året har det vært økt oppmerksomhet på faren for at fremmede stater aktivt søker informasjon om eller har til hensikt å påvirke politiske prosesser i andre land. Dette har vi sett eksempler på både i Frankrike, Tyskland og USA.

Norske myndigheter har ingen indikasjoner på en slik trussel foran høstens stortings- og sametingsvalg, men ønsker likevel å gjøre kandidatene bevisste på ha de selv kan gjøre for å redusere egen sårbarhet.

– Sikkerhet handler om å være bevisst, å ta gode forholdsregler og kloke valg. Derfor sender vi ut en brosjyre med konkrete og nyttige tips til alle som stiller til valg ved høstens stortings- og sametingsvalg, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

• Her kan du lese brosjyren: Gode råd til deg som stiller til valg

Brosjyren forklarer hvorfor den enkelte kandidat kan være av interesse og hvordan man kan unngå å bli utsatt for uønsket påvirkning og hvordan informasjon kan komme på avveie.

– Det er unødvendig at kandidater setter seg i en sårbar situasjon som kan utnyttes av fremmede staters etterretningstjenester dersom dette kunne vært unngått, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

Brosjyren er utarbeidet av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i samarbeid med Etterretningstjenesten og PST, og skal gå elektronisk til alle kandidatene som stiller til valg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil be fylkesvalgstyrene distribuere den til de lokale tillitsvalgte for valglistene. Brosyren vil bli sendt ut i løpet av juni.

Formålet med brosjyren er å øke kandidatenes bevissthet om at fremmede stater kan være interessert og hvordan sårbarheter kan utnyttes. Brosjyren inneholder en rekke tips til hvordan den enkelte kandidat kan beskytte seg selv.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00

Sitat fra brosjyren:

Norge - et tillitsbasert samfunn

Det siste året har det vært økt oppmerksomhet rundt faren for at fremmede
stater aktivt søker informasjon om eller har til hensikt å påvirke politiske
prosesser i andre land. Dette har bidratt til større bevissthet i befolkningen
og hos politikere. Vi har et velfungerende og stabilt demokratisk system
og et samfunn preget av åpenhet.

Dette bidrar til robusthet både i
institusjonene og hos enkeltpersoner med politiske verv. Norge har
dermed et godt utgangspunkt for å stå imot eventuelle forsøk på å påvirke
innenrikspolitiske prosesser. Samtidig skal vi ikke være naive. Fremmede
stater vil kunne søke informasjon om norske forhold, herunder om norske
individer i formelle politiske roller. Her kan hver og en av oss bidra til å
sikre sensitiv informasjon om oss selv og politiske prosesser.

Din informasjon – ditt ansvar

Du må selv bidra til å beskytte egen informasjon og de verktøyene du
bruker for å kommunisere. Hva du selv gjør har betydning for din egen
integritet og evne til å kommunisere trygt og sikkert. Det er viktig at du
har kunnskap om hvordan du kan håndtere situasjoner som kan innebære
risiko. Dette kan være situasjoner knyttet til menneskelige relasjoner og
bruk av digitale verktøy.

Du er av interesse

Som politiker, må du regne med at fremmede staters etterretningstjenester
kan være interessert i deg. For å nå sine mål bruker de både åpne og skjulte
metoder. Detaljert kunnskap om deg, både som privatperson og politiker
har høy verdi. Etterretningstjenestene er dyktige til å skape relasjoner
mellom mennesker, blant annet gjennom hyggelige og naturlige møter.
Senere kan denne relasjonen utnyttes negativt.

Sårbarheter utnyttes

Fremmede stater forsøker kontinuerlig å ta seg inn i datasystemer for
å hente ut informasjon, eller ta kontroll over systemer. Sentralt i slike
virkemidler står såkalte innsidere. Med dette menes personer som allerede
har en lovlig tilgang til informasjonen og systemene. Det å lure mennesker
til å skaffe seg slik tilgang er noe som skjer daglig.
Den enkleste metoden for å ta seg inn i datasystemer er å få mottakere
av e-poster til å åpne vedlegg eller linker som starter det teknologiske
angrepet. Sensitiv og privat informasjon som er belastende og pinlig, kan
brukes som utpressing.

FALSK E-POST

Det sendes stadig ut e-post som
ugir seg for å komme fra kjente selskaper,
for eksempel kan det se ut
som om det sendes ut en faktura. I
noen tilfeller vil det installeres skadevare
på maskinen hvis du klikker
på link eller åpner vedlegg, mens
i andre tilfeller er de ute etter å
skaffe seg informasjon om deg, for
eksempel kredittkortinformasjon.

MENNESKELIG
TILNÆRMING

En norsk stortingspolitiker kommer
i snakk med en utenlandsk
diplomat under et utenrikspolitisk
seminar. Et par uker senere
inviteres politikeren på lunsj av
diplomaten. Lunsjen følges opp
med flere møter over en lengre
periode. Diplomaten ber politikeren
om informasjon om andre
personer i partiet. Det kan være av
personlig karakter eller om fagfelt
den enkelte arbeider med. Han
ber også stortingspolitikeren om å
legge til rette for møter med ledelsen
i partiet.

Vit hva som er sensitiv informasjon for deg og ditt parti

ཀྵཀྵ Hvilken informasjon har den største verdien og den mest
alvorlige konsekvensen hvis andre fikk tilgang?
ཀྵཀྵ Hvem kan du dele slik informasjon med og hvem skal den ikke
deles med?

Beskytt nettprofiler

ཀྵཀྵ Bruk to-faktor autentisering (bruk av passord i kombinasjon
med sms, kodebrikke eller lignende) der hvor det tilbys.
ཀྵཀྵ Bruk forskjellige passord for hver tjeneste.

På reise

ཀྵཀྵ Unngå å koble deg opp til offentlige trådløse nett. Bruk
mobildata eller mobilt bredbånd.
ཀྵཀྵ Dersom du reiser til utsatte land, bør du ikke ta med din vanlige
mobiltelefon, PC eller nettbrett. Dette er for eksempel land som
Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

E-post

ཀྵཀྵ Vær kritisk til linker og vedlegg i e-post som du mottar.
ཀྵཀྵ Er du usikker på om du bør åpne et vedlegg eller en link - vurder
om det er strengt nødvendig.
ཀྵཀྵ Gjør gjerne et internettsøk på informasjonen uten å åpne linken/
vedlegget.
ཀྵཀྵ Rapporter mistenkelige e-poster til egen partiorganisasjon,
tillitsvalgt for din liste eller arbeidsgiver.

Sosiale medier

ཀྵཀྵ B ruk personverninnstillingene til å beskytte tilgang og synlighet
etter ditt behov.
ཀྵཀྵ Vær bevisst på hva du legger ut om deg selv og andre.
ཀྵཀྵ Vær kritisk til det som kan være falske nyheter – unngå å spre
videre.
ཀྵཀྵ Slå av informasjon om hvor du befinner deg om du absolutt ikke
trenger å bruke det.
ཀྵཀྵ Si fra til andre at du ikke ønsker at de skal tagge/merke deg på
sosiale medier.

Behandle sensitiv informasjon med forsiktighet

ཀྵཀྵ Tenk over hva du sier og hvem som lytter – både på telefon og i
det offentlige rom.
ཀྵཀྵ Enkelte temaer eller saker bør ikke diskuteres på telefon eller
sendes via via vanlig e-post eller SMS.
ཀྵཀྵ Når noe er sensitivt, bør møter gjennomføres uten pc, mobil, og
smartklokker tilstede.
ཀྵཀྵ Bruk krypteringsløsninger for elektronisk kommunikasjon.

Beskytt egen mobiltelefon, nettbrett og PC

ཀྵཀྵ Ikke lån bort ditt elektroniske utstyr til andre.
ཀྵཀྵ Hold elektronisk utstyr oppdatert med siste versjon av
programvare.
ཀྵཀྵ Ikke gi andre tilgang til din pc, mobiltelefon, minnepinne eller
annet elektronisk utstyr.

Når bør du be om hjelp?

 

Ta kontakt med din partiorganisasjon,
tillitsvalgt eller din arbeidsgiver om du skulle
oppleve hendelser som:
ཀྵཀྵ Mottak av e-poster som er mistenkelige
ཀྵཀྵ Tekniske uregelmessigheter i digitalt
utstyr
ཀྵཀྵ Tap av mobiltelefon, pc og nettbrett
ཀྵཀྵ Tap av sensitiv informasjon
ཀྵཀྵ Misbruk av dine profiler i sosiale medier
ཀྵཀྵ Spredning av falsk informasjon

 

Dersom du tror du er utsatt for et digitalt
angrep, uønsket påvirkning eller tilnærming
fra fremmede stater bør du så raskt som mulig
informere og diskutere saken med din nærmeste
leder. Om du fortsatt er bekymret? Ta kontakt
med Politiets sikkerhetstjeneste.

 

MISTENKLIG
EPOST

 

ཀྵཀྵ Sjekk språket, eposter
skrevet på dårlig
norsk bør du være
forsiktig med
ཀྵཀྵ Sjekk om avsenderen
er riktig. Eks:
Feilstavet, slutter på
.com i stedet for .no,
bruker gmail eller
yahoo i stedet for
jobb-epost.
ཀྵཀྵ Hvis du kjenner
avsender, men
er usikker – ring
vedkommende og
sjekk om de faktisk
har sendt deg noe
ཀྵཀྵ Er det for godt til å
være sant så er det
gjerne det- bruk
sunn fornuft!

 

Se også saken på regjeringen.no.