Framtid, fornyelse og digitalisering

25/08/2017 Plan/strategi | Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021

For å utnytte mulighetene digitalisering gir er det behov for stadig både mer spesialisert og bedre generell IKT-kompetanse i samfunnet. På den ene siden trenger samfunnet flere IKT-spesialister og flere personer med tverrfaglig IKT-kompetanse. På den andre siden trenger alle en generell digital kompetanse som gjør oss i stand til å utnytte tjenestene som utvikles, utføre arbeidsoppgaver ved bruk av IKT, gjøre sikre valg i vår digitale hverdag og sikre vårt personvern.

Arbeidslivet er avhengig av at utdanningssystemet leverer arbeidstakere som er oppdaterte og har de ferdighetene og den kompetansen de trenger i sin yrkesutøvelse. I universitetene og høyskolene legges det nå ambisiøse planer for både endringer i virksomhetsprosesser og digitalisering av kjernevirksomhetene med nye IKT-løsninger og digital infrastruktur. Universitets- og høyskolesektoren er avhengig av at grunnopplæringen gir elevene en kompetanse i bruk av IKT som de kan bygge videre på i høyere utdanning.

Her er noen av tiltakene regjeringen foreslår:

Elevenes læring og skolens innhold

  • Teknologi og koding inn i skolens læreplaner
  • Valgfag i koding permanent ordning fra 2019
  • Nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående
  • Plikt til universell utforming av digitale læremidler
  • Spre kunnskap om bruk av teknologi og digitale læremidler for elever med særskilte behov
  • Stimuleringstilskudd for å utvikle nye, digitale læremidler i fag- og yrkesopplæringen

 

Kompetanse

  • Nettbasert videreutdanning for lærere i pedagogisk bruk av IKT (30 st.p)
  • Lærerspesialistutdanning i pedagogisk bruk av IKT (60 st.p)
  • Styrke digital kompetanse i lærerutdanningen
  • Styrke forskning og formidling om IKT og læring

 

Infrastruktur

  • Etablere fellesløsninger for skytjenester 
  • Bedre håndtering av informasjonssikkerhet og personvern

 

Fag- og yrkesopplæringen

  • Gi yrkesfaglærere faglig oppdatering i ny teknologi, gjennom hospitering og kurs i regi av arbeidslivet
  • Sikre at fag- og yrkesopplæringen møter endringer som følge av ny teknologi

 KD_Framtid_fornyelse_digitalisering_nett.pdf

Utdrag fra
Framtid, fornyelse og digitalisering
Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021:
 
[...]
 
Med økt bruk av digitale verktøy øker også muligheten for lagring og spredning av data om elevene. Spredning av elevdata fra skolens administrative systemer og lekkasjer av eksamensoppgaver er bare noen av eksemplene skoleeiere har måttet håndtere. Å ivareta informasjonssikkerhet og personvern blir en stadig viktigere oppgave for kommuner og fylkeskommuner, og en utfordring både med hensyn til kompetanse, systemutvikling og styring.
 
Digital mobbing av elever er en vedvarende utfordring blant elevene. Også lærere kan bli mobbet og utøve mobbing digitalt. Det er flere momenter som gjør digital mobbing annerledes enn tradisjonell mobbing. Muligheten for mobberen til å være anonym, for å spre bilder og kommentarer til et mye større publikum, for å ta opp lyd og bilde samt at digital mobbing følger med eleven hjem og rundt døgnet gjør at digital mobbing kan ha svært alvorlige konsekvenser.
 
Skolen skal være et fristed for reklame og kommersielt press for elevene. Samtidig vil nettbrett/pc-er i seg selv både være kommersielle produkter som har bruksområder langt utenfor skolen, og internett være en stor kanal for reklame som skolen ikke kan kontrollere. Digitalisering av opplæringen kan føre til at elevene er avhengige av tilgang til IKT-utstyr til skolearbeid og informasjon utenfor skoletiden. Dette kan bidra til et økt press om å ha tilgang til utstyr hjemme. Skolen er en stor innkjøper av både programvare, læremidler og utstyr. Gjennom skolens valg av digitale enheter og produkter kan også elevenes fremtidige digitale fritidsbruk og forbruk formes.
 
Mange kommersielle aktører har derfor en stor interesse i å få innpass i skolen, og anskaffelsesprosesser kan være krevende for skoleeierne. Kostnadene ved anskaffelse, kompetanseheving av ansatte og vansker med å flytte informasjon og dokumenter fra system til system kan gjøre det utfordrende for skoleeier å bytte leverandører selv om behovene og teknologiene endrer seg raskt.
 
[...]
 
Digitale ferdigheter og teknologi i opplæringen
 
[...]
 
Teknologi er integrert i ulike deler av læreplanverket. Teknologi er omtalt i ny overordnet del, i ulike læreplaner for fag, i egne valgfag på ungdomstrinnet og i en rekke programfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. I tillegg tilbyr videregående opplæring informasjonsteknologi som programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering. Teknologisk kompetanse består både av kompetanse som alle elever bør ha, og av mer spesialiserte ferdigheter og kunnskaper som elever kan velge å få opplæring i.
 
Det er viktig at elever forstår både samfunnsmessige konsekvenser av digitaliseringen, og hvordan teknologiene fungerer. Å kunne vurdere et problem på en slik måte at en datamaskin kan hjelpe oss til å løse det, forutsetter evnen til å bryte problemet ned i logiske steg – i en algoritme. Mange har tatt til orde for at det derfor er et økt behov for at elever lærer algoritmisk tenkemåte eller algoritmiske prosesser i skolen. Blant annet ønskes det at elevene lærer programmering, ut over det som i dag er tilgjengelig i programfag i videregående opplæring og som valgfag på ungdomstrinnet. I fagfornyelsen skal det vurderes hvordan teknologi, programmering og algoritmisk tenkemåte kan inngå i bestemte læreplaner for fag, særlig i matematikk og naturfag. Det er et mål at alle elever skal få kjennskap til hvordan teknologi og ulike programmer fungerer og spiller sammen gjennom opplæringen.
 
På hvilken måte og på hvilket nivå de ulike fagene kan ivareta ulike aspekter av teknologisk kompetanse, skal vurderes i fagfornyelsesprosessen. Fagfornyelsen vil bestå av tre ulike faser og det er lagt opp til en åpen, bred og involverende prosess. Fase 1 består i et forarbeid og utvikling av retningslinjer for fornyelsen av læreplanene for fag. Fase 2 består i å utvikle læreplaner og veiledningsressurser. Alle læreplaner skal sendes på bred høring før de fastsettes. I fase 3 vil skoler og skoleeiere, forlag og andre få tid til å forberede å ta i bruk det nye læreplanverket før endringene trer i kraft. Fagfornyelsen omfatter fagene i grunnskolen og de felles gjennomgående fagene i videregående opplæring. Fagfornyelsen er igangsatt i 2017 og de nye læreplanene skal være tatt i bruk i 2021.
 
Regjeringen har satt i gang et forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet for å bidra til å øke kompetansen om programmering i skolen, og gi de elevene som er spesielt interesserte mulighet til å fordype seg. Forsøket skal gå over tre år og erfaringer og anbefalinger skal oppsummeres i 2019. Regjeringen har allerede bestemt at faget vil bli innført som et permanent valgfag for alle skoler som ønsker det fra høsten 2019. Inntil da vil alle skoler som ønsker det kunne ta i bruk forsøkslæreplanen etter avtale med Utdanningsdirektoratet. Evalueringen av valgfaget vil være nyttig for å kunne foreta justeringer i læreplanen før den endelig fastsettes. Regjeringen vil også sette i gang forsøk med programmering og modellering i videregående opplæring.
 
[...]
 
Tiltak
Regjeringen vil:
I løpet av strategiperioden

• Videreutvikle digitale ferdigheter, bidra til bedre opplæring om teknologi og i bruk av teknologi gjennom fagfornyelsen
 
• Vurdere hvordan teknologiforståelse, algoritmisk tenkemåte og programmering skal inngå i bestemte fag
 
• Innføre valgfag i programmering som permanent ordning fra 2019
 
• Innføre nasjonalt forsøk med programmering og modellering som programfag i videregående opplæring fra høsten 2018
 
• Sikre en god tilskuddsordning for utvikling av læremidler der det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling, for å stimulere til universell utforming og innovasjon
 
• Innføre plikt til universell utforming av digitale læremidler i opplæring og utdanning
 
• Vurdere kvalitetskriterier for læremidler i flere fag, med tilhørende nettbasert veiledningsmateriell for valg av læremidler
 
• Vurdere om uavhengige fagpaneler kan etableres for å benytte kvalitetskriteriene til å vurdere læremidlenes kvalitet
 
• Fremme en inkluderende praksis med bruk av teknologi og spre kunnskap om digitale læremidler og ressurser for elever med særskilte behov gjennom nye prosjekter
 
• Vurdere å etablere stimuleringstilskudd for å utvikle innovative, nye digitale læremidler av høy kvalitet inkludert i fag og yrkesopplæringen
 
• Etablere en teknologisk skolesekk for å stimulere til innovasjon av læringsressurser, materiell og prosjekter innenfor teknologi rettet spesielt mot fag og yrkesopplæring, realfagene og det grønne skiftet (klima og miljø)
Tiltak som vedvarer ut over strategiperioden
 
• Overvåke virkningen av fagfornyelsen for å sikre elevene opplæring om og i bruk av teknologi
 
• Bidra til å utvikle et system for å stimulere til god kvalitet på læremidler, herunder vurdere lov- og regelverk og markedet for digitale læremidler
 
[...]