EU-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 30. april 2015

-NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET
RETTSAKTER SOM KREVER LOV- ELLER BUDSJETTENDRING SAMT RETTSAKTER SOM KREVER FORSKRIFTSENDRING SOM VURDERES Å GRIPE VESENTLIG INN I NORSK HANDLEFRIHET

Vedlegg X Generelle tjenester

32012R1024 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked og oppheving av kommisjonsbeslutning 2008/49/EF (”IMI-forordningen”)

Sammendrag av innhold

EØS-reglene pålegger i flere og flere tilfeller myndighetene i EØS-statene å samarbeide med hverandre. Slikt administrativt samarbeid kan for eksempel gjelde utveksling av informasjon i forbindelse med forvaltning av godkjenningsordninger eller bistand i forbindelse med tilsyn med aktører som opererer i flere EØS-stater.
Europakommisjonen har utviklet et elektronisk informasjonssystem for det indre marked (IMI) for å styrke samarbeidet mellom myndigheter i EØS-statene. IMI benyttes blant annet til samarbeid om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, tilsyn med tjenesteytere, togførerbevis og utstasjonering av arbeidstakere. IMI vil etter hvert benyttes også for flere nye områder.

Nærings- og fiskeridepartementet er nasjonal IMI-koordinator i Norge og koordinator for bruken knyttet til tjenestedirektivet. Kunnskapsdepartementet er koordinator for bruken av IMI knyttet til yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Jernbanetilsynet er koordinator for bruken av IMI knyttet til togførerbevis, og Arbeidstilsynet er IMI-koordinator når det gjelder utstasjonering av arbeidstakere. I 2014 ble totalt 7572 informasjonsutvekslinger foretatt i IMI. Det er per i dag mer enn 7000 myndigheter som er knyttet til IMI. Potensialet for økt bruk av IMI er betydelig. Blant annet med sikte på å legge til rette for at IMI kan tas i bruk på nye områder, er det utarbeidet en forordning om IMI. Det overordnede siktemålet er å fremme det indre marked ved å etablere gode betingelser for administrativt samarbeid. Mer konkret er formålet med forordningen å

1. etablere et horisontalt rettsgrunnlag for IMI,

2. etablere et regelverk for personvern i IMI,

3. legge til rette for utvidet bruk av IMI innenfor nye saksfelt, og

4. klargjøre rollene til aktørene i IMI.

Merknader

Forordningen er hjemlet i TFEU art 114. Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige vil i denne omgang være begrenset til gjennomføringen av rettsakten. Forordningen fastlegger i hovedsak allerede gjeldende administrativ praksis og medfører således ingen store endringer. Senere utvidelser av virkeområdet vil også innebære forenkling og effektivisering av informasjonsutveksling mellom statene og skal totalt sett ha en positiv økonomisk og administrativ virkning. IMI har så langt eksistert på ulovfestet grunnlag. Dette er et horisontalt verktøy som dermed ikke naturlig faller innunder gjeldende spesiallovgivning for varer eller tjenester. Det er ingen lovbestemmelse som kan benyttes ved gjennomføring av forordningen i norsk rett og det må tas forbehold om Stortingets etterfølgende samtykk ved innlemmelse i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd og EØS-avtalen artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten behandles i Spesialutvalget for handelsforenkling.
Europakommisjonens forslag til IMI-forordning ble også behandlet i Spesialutvalget for handelsforenklinger.
Nærings- og fiskeridepartementet sendte Europakommisjonens forslag til IMI-forordning på nasjonal høring 13. oktober 2011 med frist 30. november 2011. Høringsinstansene er i all hovedsak positive til forslaget fra Europakommisjonen. Datatilsynet er tilfreds med beskyttelsesnivået for datasikkerhet og personvern. Høringsbrev og høringsinnspill er publisert på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider.
IMI forordningen vurderes som EØS relevant og akseptabel.

[...]

32014L0045 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2014/45/EU av 3. april 2014 om periodisk teknisk kontroll av motorvogner og deres tilhengere, og om oppheving av direktiv 2009/40/EF

Sammendrag av innhold

Direktivet om periodisk kjøretøykontroll er del av et mer omfattende regelverk som har fått korttittel ”kjøretøykontrollpakken” - «Roadworthiness Package». For øvrig består av regelverket av direktiv 2014/47/EU om teknisk kontroll av nyttekjøretøy langs veg og direktiv 2014/46/EU om endringer i vognkortdirektivet.
Formålet med de nye rettsaktene er å styrke den tekniske kontrollen av kjøretøy i EU.

EU-kommisjonen har en målsetning om å redusere antall drepte i trafikken med 50 % fra 2010 til 2020. Harmoniserte, skjerpede krav til kjøretøykontroll er et virkemiddel for å sikre at kjøretøy holder en forsvarlig trafikksikkerhetsmessig standard ved bruk. Kontrollregimet skal omfatte både periodisk kontroll, teknisk kontroll langs veg, og mulighet for suspensjon av kjøretøyregistrering der kjøretøyet utgjør en alvorlig trafikksikkerhetsrisiko.

[...]

Elektronisk plattform for kjøretøyinformasjon
Kommisjonen skal undersøke kostnad og nytteverdi av en elektronisk plattform for utveksling av kjøretøyinformasjon internasjonalt. Eksisterende IT-løsninger for utveksling av data skal utnyttes, for å begrense kostnader og unngå duplikater. Kommisjonen skal vurdere den mest hensiktsmessige måten å lenke eksisterende nasjonale systemer på, med henblikk på å forenkle utveksling av informasjon om data fra periodiske kontroller og kilometerstandsavlesninger mellom de kompetente myndighetene i medlemsstatene for periodisk kontroll, registrering og typegodkjenning, og dessuten private kontrollorganer, kontrollutstyrsfabrikanter og kjøretøyfabrikanter.
Kommisjonen skal også undersøke gjennomførbarheten av å innhente og lagre informasjon om hovedsikkerhetskomponentene i kjøretøy som har vært involvert i alvorlige ulykker, til bruk i anonymisert form for kontrollører, innehavere av vognkort og ulykkesresearchere.

· Kommisjonens rapporteringsforpliktelser

Art. 20 nr. 1 bestemmer at Kommisjonen innen 30. april 2020 skal rapportere til Europaparlamentet og Rådet om implementeringen og virkningen av direktivet, herunder grad av harmonisering, og hensiktsmessigheten av å innføre en elektronisk kjøretøyinformasjonsplattform (VIP)

[...]

Krav om elektronisk register
Direktivet stiller krav om at medlemstatene skal lagre alle data for alle kjøretøy registrert på deres territorium i et elektronisk register (art. 3 nr. 4). Registeret skal inneholde alle elementer i samsvar med direktiv 1999/37/EF (vognkortdirektivet) Annex I, som registreringsland, dato, eierforhold mv., og i tillegg resultater fra periodiske kjøretøykontroller. De tekniske dataene skal være tilgjengelig for kompetente myndigheter eller kontrollorganer involvert i periodiske kjøretøykontroller (PKK).

[...]

Vraking av kjøretøy
Direktivet slår fast at dersom registreringsmyndighetene i et medlemsland får erklæring om at et kjøretøy har blitt ansett som et «end-of-life» kjøretøy i henhold til Direktiv 2000/53/EF så skal kjøretøyet endelig avregistreres. Informasjon om at kjøretøyet er vraket skal bli lagt inn i det elektroniske registeret. (ny art 3a nr. 3).

[...]

Krav om opprettelse av et elektronisk register (art. 3 nytt 4. og 5. ledd)
Etter gjeldende norsk regelverk, vegtrafikkloven § 15 jf. forskrift om bruk av kjøretøy § 2-1, skal registreringspliktig kjøretøy registreres. Alle registreringspliktige kjøretøy i Norge registreres i Det sentrale motorvognregisteret. Motorvognregisteret er et elektronisk register som inneholder alle data pålagt i direktiv 1999/37/EF Annex I. Vegdirektoratet anser på bakgrunn av dette direktivets krav om elektronisk registrering i utgangspunktet som oppfylt.
Direktivet slår videre fast at registeret også skal inneholde resultater fra periodiske kjøretøykontroller (jf. art 3 nr. 4 «outcome»).

[...]

Direktivet inneholder videre et krav om at elektroniske tekniske data om kjøretøy, skal tilgjengeliggjøres for kontrollorganer. Her vil også konsekvensene i forhold til en eventuell implementering, avhenge av hva som ligger i «technical vehicle data». 

[...]

Rapporteringsforpliktelser som følge av rettsakten?
Art. 20(1) bestemmer at medlemsstatene innen 31. mars 2021 og deretter 31. mars hvert annet år deretter skal rapportere elektronisk til Kommisjonen om:
a) antall kontrollerte kjøretøy,
b) kontrollerte kjøretøyer pr. kjøretøykategori,
c) kjøretøyenes registreringsland, og
d) kontrollerte punkter og oppdagede mangler.
Kommisjonen skal rapportere videre til Europaparlamentet og Rådet. For Norge som EØS-stat, vil tilsvarende rapportering måtte skje til ESA.

[...]

RETTSAKTER SOM IKKE HAR KONSEKVENSER FOR NORSK LOVGIVNING

Vedlegg XI Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester og informasjonssamfunnstjenester

32010D0299 Kommisjonsbeslutning 2010/299/EU av 21. mai 2010 om opphevelse av av beslutning 2002/627/EF vedrørende opprettelse av gruppen for europeiske reguleringsmyndigheter for elektroniske kommunikasjonsnett og-tjenester

Sammendrag av innhold
Beslutning 2002/627/EF omhandlet opprettelsen av gruppen for europeiske reguleringsmyndigheter for elektroniske kommunikasjonsnett og-tjenester (ERG). Kommisjonsbeslutningen fra 21. mai 2010 gjelder opphevelse av ERG.

Merknader

ERGs arbeid videreføres i BEREC (Body of European Regulators for Electronic Communications). Norge har deltatt i ERGs arbeid med personalressurser, men har ikke hatt noe eget finansielt bidrag til ERG. De administrative og økonomiske konsekvensene som følger av opprettelsen av BEREC er omhandlet i EØS-notat om forordning 1211/2009 om opprettelsen av BEREC.

Sakkyndige instanser merknader

Denne gruppen har allerede opphørt å eksistere. Innlemming av 2010/299/EF vil oppdatere EØS-avtalen på dette punkt, og er EØS-relevant og akseptabel.
32012D0243 Europaparlamentets- og Rådsbeslutning nr. 243/2012/EU av 14. mars 2012 om innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning

Beskrivelse

Beslutningen fra Europa-Parlamentet og Rådet om innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning skal bidra til å gjøre det enklere å etablere bredbåndsnett med høy kapasitet i EU. Trådløst bredbånd er en vesentlig forutsetning for å nå EUs mål om grunnleggende bredbånd til alle innen 2013, som er et av de viktige målene på den digitale dagsorden for Europa (Digital Agenda for Europe).
RSPP-beslutningen går i korthet ut på innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning som skal sikre at det er tilstrekkelig frekvenser til rådighet for bl.a. trådløs bredbåndskommunikasjon.

En mer effektiv og konkurransepreget anvendelse av frekvenser i EU vil dessuten fremme utviklingen av innovative teknologier og tjenester som kommer brukerne til gode og styrker EUs konkurranseevne generelt.
Når det gjelder de nærmere bestemmelser kan det synes som at det viktigste er å sørge for øremerking av tilstrekkelig ressursmengde til trådløse tjenester, herunder bredbånd. Det fremgår at EU-medlemsstatene innen 31.12.2012 skal avslutte prosessen med utstedelse av operatørtillatelser til frekvensbånd som allerede er teknisk harmonisert på EU-nivå, slik at de kan benyttes til trådløst bredbånd (900/1800 MHz-båndene, 2,6 GHz-båndet og 3,4-3,8 GHz-båndet). Dessuten kreves det at medlemsstatene innen 1. januar 2013 gjennomfører tildelingsprosessen som åpner 800 MHz-båndet for trådløse elektroniske kommunikasjonstjenester. I helt spesielle tilfeller vil det kunne gjøres unntak frem til 31.12.2015.

Ifølge beslutningen skal frekvenser forvaltes på grunnlag av prinsipper bl.a. om effektiv frekvensbruk, effektiv konkurranse, motvirkning av spektrumshamstring, fleksibilitet i frekvensanvendelsen og teknologi- og tjenestenøytralitet. Dette innebærer også omsetning av frekvenser i et andrehåndsmarked og et ønske om mer like vilkår og prosedyrer ved frekvenshandel.
Det oppfordres til økt bruk av generelle tillatelser (i motsetning til tillatelser som gis på individuell basis), der det er mulig.

Videre bestemmes det at Kommisjonen skal utarbeide en oversikt over nåværende frekvensbruk, herunder anvendte teknologier og applikasjoner, for å sikre transparens på området, avdekke mangler og ta høyde for kommende frekvensbehov. Det er en politisk målsetning at det skal identifiseres minst 1200 MHz (inkludert allerede tildelte frekvenser) til trådløst bredbånd innen 2015.

Merknader
Det er ikke forventet at rettsakten vil få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet og godkjent for innlemming i EØS-avtalen i Spesialutvalget for kommunikasjoner, hvor relevante departement er representert, ved skriftlig prosedyre i perioden 27. april -9. mai 2012.
32013D0195 Kommisjonens gjennomføringsvedtak av 23. april 2013 om fastlegging av fremgangsmåter, ensartede formater og en metode i forbindelse med radiospektrumoversikten som er opprettet ved EU-Parlamentets og Rådets vedtak nr. 243/2012/EU om innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning
Sammendrag av innhold
EU-Kommisjonens gjennomføringsvedtak om fastlegging av fremgangsmåter, ensartede formater og en metode i forbindelse med radiospektrumoversikten som er opprettet ved EU-Parlamentets og Rådets vedtak nr. 243/2012/EU om innføring av et flerårig politisk program for frekvensforvaltning, særlig artikkel 9, har til formål å sørge for en enhetlig innsamling og vedlikehold av data fra EU-medlemslandene til EU-Kommisjonen over nøkkelopplysninger når det gjelder eksisterende radiospektrum i frekvensbåndene mellom 400 MHz og 6 GHz (også kalt "det relevante spektrum").

Merknader
Det rettslige grunnlaget for vedtaket er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) (Den europeiske unions funksjonsmåte). Vedtaket må anses for å være EØS-relevant, og har sammenheng med direktivene som utgjør det regulatoriske rammeverket på området for elektronisk kommunikasjon, og som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Vedtaket henger også direkte sammen med Decision of the European Parliament and of the Council no 243/2012/EU of 14 March 2012 establishing a multiannual radio spectrum policy programme (RSPP), jf. dens artikkel 9(2), som Norge er positiv til å implementere (jf. tidligere EØS-notat om dette). Oversikt over frekvensbruk, -teknologier og -applikasjoner ivaretar Norge allerede gjennom Norges innmelding til EFIS (European Frequency Information System; en database over frekvensplaner og -tildelinger, drevet av CEPTs European Communications Office i København). Post- og teletilsynet holder i tillegg til dette en oppdatert oversikt på www.npt.no over tildelte spektrumstillatelser og ledige frekvenser.

[...]

Beslutninger vedtatt i EØS-komiteen

Se også saken på regjeringen.no.