Enklere tilgang til forskningsdata

Relatert

• Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata
• Dokumentet i PDF-format

Utdrag fra strategien:

1 Sammendrag

1.1 Forskningsdata bør deles og gjenbrukes mer

Digitaliseringen bringer med seg forandringer
i forskningen. Arbeidsprosesser endres og det
åpner seg nye muligheter for å bedre forskningskvaliteten
og øke den kunnskapsintensive verdiskapingen.
Bedre tilgjengeliggjøring og mer gjenbruk
av forskningsdata kan bidra til vitenskapelige
fremskritt ved at hver enkelt forsker får et større
datagrunnlag å bygge på, til økt etterprøvbarhet og
bedre kvalitetssikring av tidligere forskningsfunn,
og til å unngå at samme type datainnsamling må
finansieres flere ganger. En sterkere delingskultur
gjør det mulig for studenter å arbeide med
interessante og aktuelle data og bidra til forskningen.
Bedre tilgang til forskningsdata kan bidra til
innovasjon og verdiskaping ved at andre aktører
enn forskere kan se nye bruksområder. Det kan
bidra til smartere tjenesteutvikling i offentlig sektor,
muligheter for ny næringsvirksomhet og flere
arbeidsplasser. Et selvstendig og viktig poeng
er at større åpenhet og bedre innsyn i forskningen
kan bidra til å styrke tilliten til forskere og til
forskningsresultater.

For å bedre tilgjengeligheten og øke gjenbruken
av forskningsdata trenger forskere kompetanse
og verktøy til å håndtere data på en god og sikker
måte i alle ledd av forskningsprosessen. De
må kunne finne og få tilgang til relevante data
blant eksisterende kilder. De må ha infrastruktur
både for innsamling, analyse, arkivering og deling
av data, og tilgang til oversiktlig informasjon om
denne. Infrastrukturen må legge til rette for samarbeid
og kunnskapsdeling på tvers av land og sektorer.
Norske datasett bør være enkle å finne for
internasjonale forskere. Brukergrupper i næringslivet
eller i forvaltningen vil ha en del behov som
sammenfaller med forskernes. For at en sterk
åpenhetskultur skal kunne kombineres med en
trygg ivaretakelse av viktige skjermingshensyn, for
eksempel knyttet til personvern, må ressurser og
oppmerksomhet rettes både mot tekniske aspekter
ved databehandling og mot etiske, juridiske og
administrative forhold.

Denne strategien skal bidra til å øke forskningskvaliteten
og den kunnskapsintensive verdiskapingen
gjennom å fastslå grunnprinsipper for
håndtering og tilrettelegging av offentlig finansierte
forskningsdata, klargjøre forventninger til
forskningsinstitusjonene og presentere tiltak som
legger bedre til rette for å bygge på tidligere arbeider
og sammenstille forskningsdata på nye måter.

Strategiens del 1 handler om å øke tilgjengeligheten
til og gjenbruken av offentlig finansierte
forskningsdata. Her beskrives policystatus og status
ved forskningsinstitusjonene. Tre grunnprinsipper
for hvordan forskningsdata skal tilrettelegges
og deles fastslås. I tillegg beskrives de viktigste
barrierene mot tilgjengeliggjøring og gjenbruk av
forskningsdata med tilhørende tiltak. Det pekes
på behov for kulturendring, økt kompetanse, datahåndteringsplaner,
bedre teknisk tilrettelegging,
bedre faglig samordning nasjonalt og bærekraftige
finansieringsmodeller.

Strategiens del 2 handler om forskeres tilgang til
offentlige data som utgjør viktige datakilder for
forskning. Problemstillingen omtales generelt, og
to viktige områder behandles spesielt. Det første
dreier seg om forskeres tilgang til registerdata hos
Statistisk sentralbyrå. Det andre dreier seg om
deres tilgang til data fra helseregistre, biobanker
og helseundersøkelser.

Strategien omfatter ikke forskningsdata fra privat
finansiert forskning og utviklingsarbeid. I tilfeller
der private aktører mottar offentlig støtte
til forskning eller samarbeider med offentlige
forskningsinstitutter, universiteter, høyskoler og
helseforetak i forsknings- og innovasjonsprosjekter
som er offentlig finansiert, åpner grunnprinsippene
(se 1.4) for at data kan skjermes for
å beskytte forretningshemmeligheter eller når
det er nødvendig for å kommersialisere resultatene.
Det kan likevel finnes tilfeller der private
aktører finner det ønskelig å dele sine data. Effektivitets-
og soliditetshensynene vil også gjøre seg
gjeldende for private, som kan finne det hensiktsmessig
å spre risiko og gå sammen om investeringer
i data som deles, og konkurrere på bruken av
data heller enn på tilgangen til data. Dette vil det
være opp til private aktører å vurdere fra tilfelle til
tilfelle. Strategiens prinsipper, virkemidler og oppfølging
kan følgelig være relevante også for private
aktører. Virkemidler som informasjon, standarder
og verktøy for åpne data kan gjøres tilgjengelig på
fritt grunnlag og også finnes relevante for private.
Sist, men ikke minst, er næringslivet tjent med at
offentlig finansierte forskningsdata gjøres mer
åpent tilgjengelige, at forskningsresultater er så
robuste som mulig, og at offentlige forskningsmidler
utnyttes effektivt.

Strategien er en oppfølging av Meld. St. 27 (2015–
2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere
hverdag og økt produktivitet. For å øke tilgjengeligheten
til åpne offentlige data sluttet Stortinget seg
til at det skal utarbeides strategier eller handlingsplaner
for fem sektorer som er funnet spesielt
samfunnsøkonomisk verdifulle. Disse sektorene
er kultur, statlige utgifter, transport og samferdsel,
kart og eiendom (geodata) i tillegg til forskning.

Utviklingen går fort, og det er mye vi ikke vet om
hvordan økt digitalisering og mer datadeling vil
påvirke forskningen og dens rammebetingelser.
Strategien gjelder derfor for perioden 2018-2021.
Deretter vil den bli vurdert på egnet måte, før den
eventuelt rulleres i tråd med nye erfaringer og økt
kunnskap.

Innledningsvis klargjøres definisjoner, og det gis
en sammenfatning av strategiens grunnprinsipper,
forventninger og tiltak, før nærmere begrunnelser
og utdyping gis i de påfølgende delene.

1.2 Hva menes med offentlig finansierte forskningsdata?

I denne strategien refererer offentlig finansierte
forskningsdata til:

(i) data som er samlet inn eller frembrakt til bruk
for eller som et resultat av offentlig finansiert
forskning, og

(ii) data som utgjør grunnlaget for publikasjoner
som er et resultat av offentlig finansiert forskning,
uavhengig av hvilken kilde dataene kommer fra.

Med offentlige data menes all informasjon som
offentlige organer produserer, samler inn eller
betaler for. Slike data kan være både åpne og lukkede.
Mange av disse dataene er ikke samlet inn
primært for forskning, men de kan utgjøre viktige
datakilder for forskning.

1.3 Hva menes med gjenbruk?

Politikken for tilgjengeliggjøring av offentlige data
i Norge er beskrevet i Meld. St. 27 (2015–2016)
Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag
og økt produktivitet. Her brukes uttrykkene
gjenbruk og viderebruk. Gjenbruk innebærer at
offentlige virksomheter skal gjøre bruk av de
dataene som det offentlige alt har, i stedet for
å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede
har opplyst om. Dette omtales som prinsippet om
«kun én gang» (kapittel 7). Viderebruk handler om
å gi forskere, næringsliv og sivilsamfunnet tilgang
til offentlige data på en måte som gjør at de kan
brukes i nye sammenhenger også utenfor offentlig
sektor (kapittel 14.2). All bruk vil være underlagt
de generelle normene og reglene for kreditering,
personvern, taushetsplikt mv. For denne strategiens
formål er ikke skillet mellom gjenbruk og viderebruk
og mellom offentlig og privat sektor viktig,
og ordet gjenbruk betegner all slags videre bruk av
forskningsdata, uavhengig av sektor.

 [...]

Enklere og sikrere tilgang til helsedata

Norge har et omfattende kunnskapsgrunnlag
i ulike typer helsedata bygget opp over lang tid,
blant annet gjennom nasjonale helsetjenester.
I regjeringens handlingsplan for oppfølging av
HelseOmsorg21-strategien legges det vekt på
å gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning.
Helsedatautvalget ble oppnevnt for å gi anbefalinger
om et bedre og mer effektivt system for
behandling av helsedata for statistikk, planlegging,
helseanalyser, kvalitetsforbedring, forskning, innovasjon
og næringsutvikling. Utvalget har anbefalt
tiltak for å gjøre tilgangen til helsedata enklere og
sikrere.

Regjeringen forventer

––at databehandlingsansvarlige for helseregistre
og Statistisk sentralbyrå gjennom Helsedataprogrammet
bidrar til at data i større grad skal
kunne analyseres sikkert og effektivt på tvers av
datakilder

Regjeringen vil

–– vurdere forslagene fra Helsedatautvalget og
innspill fra høringen med sikte på å etablere et
enklere og sikrere system for tilgang til helsedata
–– vurdere etablering av en plattform for helseanalyser,
jf. oppdrag til Direktoratet for e-helse
om å utrede etablering av en slik plattform

[...]

2.3 Personvern og rettigheter til data

All gjenbruk av forskningsdata og andre offentlige
data som er viktige datakilder for forskning vil være
underlagt de generelle reglene om personvern,
taushetsplikt osv. Hensynet til sikkerhet, immaterielle
rettigheter, forretningshemmeligheter o.l.
må også ivaretas. Gjenbruk endrer ikke på ansvaret
for de som utleverer data, bruker data og/eller
lagrer data. I tillegg kommer ansvaret for å følge
forskningsetiske normer. Etter forskningsetikkloven
av 2017 ligger dette ansvaret både på den
enkelte forsker og på forskningsinstitusjonene.

Personvern

En del forskningsdata inneholder personopplysninger.
Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av slike
data vil derfor, på samme måte som ved ordinær
bruk i forskning, utløse spørsmål om ivaretakelse
av personvernet. Personopplysningsloven gir
generelle regler om behandling av personopplysninger.
I tillegg finnes en rekke sektorspesifikke
lover og bestemmelser om personvern, slik
som helseforskningsloven og helseregisterloven.
Mange særlover har dessuten enkelte personvernrelaterte
bestemmelser, som taushets- og
innsynsbestemmelser. Videre finnes det en rekke
veiledere, forskningsetiske retningslinjer med mer
som forskere også må kjenne og ta hensyn til.

EUs nye forordning om behandling av personopplysninger
(kjent som GDPR), trer i kraft i mai
2018. Formålet med forordningen er blant annet
å harmonisere medlemslandenes personvernregler,
modernisere reglene og styrke personvernet.
Justis- og beredskapsdepartementet har
foreslått å gjennomføre forordningen i norsk rett
gjennom en ny personopplysningslov.10 Det tas
sikte på at den nye loven skal tre i kraft i mai 2018.
Forordningen åpner for nasjonale regler på en del
områder, blant annet når det gjelder forskning.

På mange områder innebærer forordningen en
videreføring av gjeldende norsk regelverk. På
andre områder vil vi få nye regler. For virksomheter
som behandler personopplysninger, erstattes
den tidligere melde- og konsesjonsplikten med en
plikt til å vurdere personvernkonsekvenser, til å
gjennomføre eventuelle risikoreduserende tiltak
og til å inngå forhåndsdrøftinger med tilsynsmyndighetene.
Tilsynsmyndighetene skal legge mer
vekt på virkemidler som forhåndskonsultering,
etterkontroll (tilsyn og enkeltsaksbehandling) og
normarbeid. Dette innebærer at de som behandler
personopplysninger, må ta mye større ansvar
for at behandling skjer i samsvar med regelverket.
Forordningen medfører i tillegg at flere virksomheter
må ha personvernombud (personvernrådgiver),
og at datasystemer skal bygges etter prinsippene
for innebygd personvern.

Rettigheter til data

Mange forskningsinstitusjoner har utarbeidet
egne retningslinjer for lagring og for rettigheter til
forskningsdata og forskningsresultater. Universiteter
og høyskoler har som del av sitt samfunnsansvar
å sikre samfunnsnytten av sin forsking. Dette
innebærer blant annet formidling, herunder
offentliggjøring og utnyttelse. Etter universitetsog
høyskoleloven skal de også bidra til innovasjon
og verdiskaping basert på forskningsresultater.
Dette er overordnede mål for all offentlig finansiert
forskning.

Forskningsinstitusjoner må ha retninglinjer internt
som regulerer disse forholdene, og sikre at de har
tilsvarende avtaler med ansatte og samarbeidspartnere.
Mange har dette alt. For eksempel sier
Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater
ved UiT at universitetet som hovedregel har
rett til å overta rettigheter til forskningsdata skapt
av ansatte i tilknytning til stillingen ved universitetet.
11 Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av
forskningsdata ved UiT sier videre at rettigheter til
data skal avtalefestes når forskningsdata genereres
i prosjekter finansiert av en tredjepart.12
Universitetet i Oslo har Politikk for håndtering av
immaterielle rettigheter ved Universitetet i Oslo.13

10 Høringsnotat av 6. juli 2017
11 Reglement om sikring og forvaltning av arbeidsresultater ved UiT gjeldende fra 19.11.2009, sist endret 15.02.2012. Det vises
videre til at reglementet gjelder med forbehold for de ufravikelige bestemmelsene i arbeidstakeroppfinnelsesloven
(arbeidstakers rett til godtgjøring mv.) og åndsverkloven (respektretten og opphavsmannens rett til å bli navngitt).
12 Prinsipper og retningslinjer for forvaltning av forskningsdata ved UiT datert 9. mars 2017
13 Politikk for håndtering av immaterielle rettigheter ved Universitetet i Oslo.

Her berøres blant annet forholdet mellom forsker,
institusjon og akademiske tidsskrifter.

Forskningsinstitusjonene bør gjennomgå sine
retningslinjer og arbeidsavtaler for å sikre at de
er utformet slik at de tilrettelegger for institusjonenes
gjennomføring av denne strategien og for
gjennomføring av de nye retningslinjene for åpen
tilgang til vitenskapelige artikler.

 [...]

5.3 Enklere tilgang til data fra Statistisk sentralbyrå for
forskningsformål

Data som er verdifulle for produksjon av statistikk,
er også gjerne verdifulle for forskning. Statistikkloven
fastsetter at en av Statistisk sentralbyrås (SSBs)
oppgaver er å gi opplysninger til statistisk bruk for
forskningsformål, innenfor rammene av blant annet
personvernet og statistisk konfidensialitet. SSBs data
er viktige kilder i en rekke typer forskning i Norge
(samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning,
helseforskning osv.). Selv om bruken av slike data
allerede utgjør en stor verdi for norsk forskning i dag,
er det muligheter for flere forbedringer for å kunne
utnytte potensialet på en best mulig måte. Mulige
forbedringer er særlig knyttet til å gjøre prosessene
for datatilgang mer forutsigbare og effektive.
En rekke forskningsinstitusjoner har pekt på utfordringer
med å få utlevert mikrodata fra registrene
til SSB. Vilkårene for tilgang virker uoversiktlige,
rollefordelingen mellom ulike instanser i godkjenningsprosessen
oppleves som uklar, det er
høyere tidsbruk og kostnader for utlevering enn
forskerne mener burde forventes, og utleveringsprosedyrene
oppleves som lite tilpasset behovet
for å gjenbruke data.36

SSBs data inkluderer både opplysninger SSB har
innhentet for statistisk bruk direkte fra privatpersoner
og foretak til å lage statistikk, og opplysninger
fra forvaltningens administrative datasystemer
(registerdata). Begge typer er data som i grunnregelen
ikke kan deles åpent når de er innhentet
for behandling til statistiske formål. Data som SSB
innhenter i første hånd, forutsetter i mange tilfeller
konfidensialitet. Dersom det oppstår usikkerhet om
hvordan opplysningene blir håndtert i etterkant,
kan det føre til at personer eller bedrifter unnlater
å svare på spørsmål eller gir uriktige opplysninger,
og dataene vil kunne bli av dårligere kvalitet.

Det kan imidlertid være mulig å levere ut opplysninger
dersom det på forhånd er innhentet samtykke.
Registerdata inneholder ofte sensitive opplysninger,
og tilgang til disse er som regel strengt regulert.
I henhold til statistikkloven skal datagrunnlaget for
offisiell statistikk gjøres tilgjengelig for forskning.
Mottaker er ansvarlig for å behandle opplysningene
i henhold til statistikklovens taushetsplikt og annet
regelverk for behandling av personopplysninger.
God informasjonssikkerhet og godt personvern er
avgjørende for befolkningens tillit til forvaltningen
og aksept for at det utvikles omfattende registre.

[...]

Regjeringen forventer

––at forskningsinstitusjonene bidrar til bedre
bestillerkompetanse
hos egne forskere og støttepersonell
Offentlige data som er viktige datakilder for forskning 45

Regjeringen vil

––utrede en finansieringsmodell for tilgang til data
fra Statistisk sentralbyrå til forskning som ivaretar
både hensynet til en effektiv bruk av ressurser på
datatilgangen og samfunnsmessige gevinster av
forskningen
–– støtte opplæringstiltak for forskere og støttepersonell
i regi av Statistisk sentralbyrå
–– vurdere forslag fra Statistikklovutvalget og innspill
fra høringen med sikte på å bedre forskeres
tilgang til data fra Statistisk sentralbyrå

5.4 Enklere og sikrere tilgang til helsedata

Norge har et internasjonalt fortrinn i og med det
kunnskapsgrunnlaget som er samlet gjennom helseregistre,
biobanker og befolkningsundersøkelser
og andre data som regelmessig frembringes
gjennom helsetjenestene. Det er bakgrunnen for
at lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata
er ett av fem prioriterte områder i HelseOmsorg21-strategien.
Regjeringen har fulgt opp med tiltak for
å gjøre helsedata lettere tilgjengelig for forskning
og andre formål i handlingsplanen for oppfølging
av HelseOmsorg21-strategien. Målet er å sikre at
de store investeringene i helseregistre, biobanker
og befolkningsundersøkelser blir brukt til å utvikle
ny kunnskap og bedre tjenester. Dette kan og skal
skje innenfor personvernmessig trygge rammer.

I dagens system kan det være ressurs- og tidkrevende
å få tilgang til helsedata. Særlig kan det være utfordrende
når det er behov for kobling av data fra flere
kilder og når data skal brukes til forskningsprosjekter
med en mer eksplorativ tilnærming. Utfordringene
er blant annet beskrevet i Forskningsrådets rapport
Enklere tilgang – mer forskning fra desember 2016 og
i Helsedatautvalgets rapport Et nytt system for enklere
og sikrere tilgang til helsedata fra juni 2017.

Forskningsrådets rapport viser til at det er bred
enighet om at det er for tungvint og tar for lang tid
å få tilgang til koblede registerdata for forskningsformål.
Videre heter det at kartleggingen som
er gjennomført i sammenheng med rapporten
sannsynliggjør at dette medfører mindre norsk
helseforskning. Det vises til at andre nordiske land
over tid har etablert nasjonale infrastrukturer og
fellesløsninger for helseanalyse, tilgjengeliggjøring
av data og forskning som setter dem bedre i stand
til å utnytte helsedata enn i Norge.

Helsedatautvalget peker på en rekke utfordringer
knyttet til organisering, rettslig regulering og
dagens godkjenningssystem som bidrar til lang
saksbehandlingstid, kompleksitet og inkonsistente
avgjørelser. Videre mener utvalget at statistikkloven
og SSBs praksis gjør at muligheten for å få sammenstilt
demografiske og sosioøkonomiske data med
helsedata til forskningsformål er tungvint. Utvalget
konkluderer med at det er for komplisert og tidkrevende
å få utlevert helsedata til sekundærbruk
og viser til at disse utfordringene har vært grundig
diskutert og dokumentert i en årrekke.

Boks 5.2 Helsedatautvalgets konklusjoner

Helsedatautvalget ble nedsatt av Helse- og
omsorgsdepartementet i 2016 for å utrede
et bedre og mer effektivt system for behandling
av helsedata for statistikk, planlegging,
helseanalyser, kvalitetsforbedring og
forskning, innovasjon og næringsutvikling.
Utvalget overleverte sin rapport til Helse- og
omsorgsdepartementet i juni 2017.

Et samlet utvalg mener at pågående tiltak for å
gjøre tilgangen til helsedata enklere og sikrere
må gjennomføres så raskt som mulig. Utvalget
mener imidlertid at tiltakene ikke er tilstrekkelige
til å løse de grunnleggende utfordringene.
Utvalgets flertall anbefaler derfor at det innføres
et nytt system for tilgang til helsedata som
innebærer at:

––dagens krav om forhåndsgodkjenning fra
Datatilsynet og/eller de regionale komiteene
for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
avvikles
––det etableres en nasjonal tjeneste som ivaretar
alle forvaltningsoppgaver for å tilgjengeliggjøre
helsedata
––en første versjon av en helseanalyseplattform
realiseres raskt og bygges ut over tid
under et strengt kvalitetsgodkjennings- og
informasjonssikkerhetsregime
––demografiske og sosioøkonomiske data på
individnivå gjøres tilgjengelig på en helseanalyseplattform,
enten fra Statistisk sentralbyrå
eller fra andre kilder.
––Utvalgets mindretall mener at mulige handlingsalternativer
og konsekvensene av tiltakene
ikke er tilstrekkelig utredet. Etter mindretallets
vurdering er det derfor ikke grunnlag
for å konkludere med at tiltakene bør gjennomføres.
Dette gjelder særlig pkt. 2 og 3.

Rapporten ble sendt på høring 1. september
(frist 1. desember) for å sikre forankring og
innspill fra en større bredde av aktører før
departementet tar stilling til videre oppfølging.

Det pågår et viktig arbeid gjennom Helsedataprogrammet
som Direktoratet for e-helse i 2017 fikk
ansvar for å etablere og følge opp. Helsedataprogrammet
skal både bidra til å gjøre helsedata lettere
tilgjengelig for forskning og annen sekundærbruk
og til bedre personvern og informasjonssikkerhet.
Direktoratet skal, i regi av Helsedataprogrammet,
utvikle en rekke fellestjenester for helseregistrene
som vil gjøre bruken av helsedata enklere, for
eksempel en tjeneste for å etterspørre samtykke
og en oppslagstjeneste for kodeverk, metadata,
og registervariabler. Det vil bli etablert en nasjonal
løsning for publisering av kodeverk, terminologi
og metadata, med hovedvekt på sekundærbruk av
data til forskning og kvalitetsarbeid.

En sentral oppgave i Helsedataprogrammet er
å etablere en plattform for tilgjengeliggjøring og
analyse av helsedata (helseanalyseplattformen).
Formålet er å forenkle og effektivisere tilgangen
til helsedata. Forskningsrådet og Direktoratet for
e-helse inngikk i mars 2017 en samarbeidsavtale
om å utvikle helseanalyseplattformen til beste for
forskning. I tillegg samarbeider en lang rekke aktører
om å finne gode løsninger for en slik plattform
gjennom Helsedataprogrammet.

Regjeringen forventer

––at databehandlingsansvarlige for helseregistre
og Statistisk sentralbyrå gjennom Helsedataprogrammet
bidrar til at data i større grad skal
kunne analyseres sikkert og effektivt på tvers av
datakilder

Regjeringen vil

–– vurdere forslagene fra Helsedatautvalget og
innspill fra høringen med sikte på å etablere et
enklere og sikrere system for tilgang til helsedata
–– vurdere etablering av en plattform for helseanalyser,
jf. oppdrag til Direktoratet for e-helse
om å utrede etablering av en slik plattform

Se også saken på regjeringen.no.