Dokument 8:37 S (2017-2018) om et norsk regelverk for crowdfunding/folkefinansiering

Jeg viser til brev 24. oktober 2017 fra finanskomiteen der komiteen oversender representantforslag 8:37 S (2017-2018) til finansministeren for uttalelse.

Det fremmes her følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag til et norsk regelverk for crowdfunding.»

Svar:
Forslagsstillerne gir uttrykk for at et komplisert og fragmentert regelverk medvirker til at folkefinansiering er relativt lite utbredt i Norge. Forslagsstillerne mener at et forenklet og samordnet regelverk vil kunne bidra til å øke omfanget av folkefinansiering i Norge, og trekker særlig frem potensialet for folkefinansiering innenfor kulturområdet.

Teknologisk utvikling har ført til at nye aktører og forretningsmodeller vokser frem. Folkefinansiering gjennom nettbaserte plattformer er ett eksempel. Folkefinansiering kan gi en merverdi gjennom interaksjonen mellom bidragsyter og bidragsmottaker.

Det skilles mellom belønningsbasert, donasjonsbasert, egenkapitalbasert og lånebasert folkefinansiering. Egenkapitalbasert og lånebasert folkefinansiering er lovregulert finansiell virksomhet («finansiell folkefinansiering»). For virksomheter som ikke har et klart finansielt mål kan belønningsbasert og donasjonsbasert folkefinansiering være mer relevant enn finansiell folkefinansiering. Mange kjente eksempler på belønningsbasert finansiering kommer fra kulturlivet, for eksempel finansiering av artister og bandprosjekter. I resten av svaret vil jeg likevel konsentrere meg om finansiell folkefinansiering, som er den delen som ligger under mitt konstitusjonelle ansvarsområde.

Det norske markedet for finansiell folkefinansiering er foreløpig lite. Det kan henge sammen med at det norske kapitalmarkedet fungerer godt og tilfører nødvendig kapital til norsk næringsliv. Det er imidlertid tegn til økt interesse fra virksomheter for å etablere plattformer for folkefinansiering. Et marked for finansiell folkefinansiering kan være en positiv tilvekst for norsk økonomi ved at norsk næringsliv får tilgang til et bredere spekter av kapitalkilder. I rapporten Finansiell stabilitet (2017) viser Norges Bank til at alternative finansieringsplattformer kan redusere kreditt- og konsentrasjonsrisiko i banksystemet, fordi en del av kredittgivningen spres ut på flere aktører utenfor banksystemet. Samtidig kan lettere tilgang på kreditt øke det samlede gjeldsnivået, og øke kredittrisikoen utenfor banksystemet.

Lovgivningen bør ikke utilsiktet være til hinder for etablering av folkefinansieringsplattformer. Jeg kan imidlertid ikke se at dagens regulering innebærer slike utilsiktede hindringer. Et sentralt prinsipp for finansmarkedsreguleringen er at lik risiko og virksomhet skal reguleres likt, slik at en forhindrer regelverksarbitrasje og sikrer like konkurransevilkår. De samme risikoene gjør seg gjeldende ved finansiell folkefinansiering som ved tradisjonelle investeringstjenester og finansieringsvirksomhet. Det er min vurdering at finansiell folkefinansieringsvirksomhet derfor bør være underlagt samme regler som gjelder for tilsvarende virksomhet. At finansmarkeds­reguleringen er omfattende, må ses i sammenheng med de hensynene reguleringen skal ivareta, som investorbeskyttelse og finansiell stabilitet.

Jeg ba allerede i fjor om Finanstilsynets vurdering av folke­finansiering og forholdet til gjeldende rett. Finanstilsynet konkluderte i brev 1. februar 2017 (vedlagt) med at selv om gjeldende finansmarkedslovgivning ikke er direkte rettet mot plattformene som benyttes for finansiell folkefinansiering, er tjenestene som tilbys, fullt ut dekket av eksisterende regelverk. Dette er, som det fremgår ovenfor, en vurdering jeg slutter meg til.

Jeg vil for øvrig vise til at EU-kommisjonen 30. oktober 2017 publiserte en innledende konsekvensvurdering om behovet for å regulere finansiell folkefinansiering på EU-nivå. Initiativet er et ledd i kommisjonens arbeid med å etablere en kapitalmarkedsunion, som blant annet har til formål å bedre tilgangen på finansiering for europeiske foretak. Kommisjonen legger opp til å fremme et eventuelt regelverksinitiativ i første kvartal 2018. Eventuelle europeiske regler for folkefinansiering vil være EØS-relevante. Før det foreligger en avklaring i EU om behovet for felles­europeiske regler for finansiell folkefinansering, vil det etter mitt syn ikke være hensiktsmessig å sette i gang et nasjonalt lovarbeid.

Avslutningsvis vil jeg peke på at Finanstilsynet, etter oppdrag fra Finansdepartementet, har etablert et kontaktpunkt for finansiell teknologi (fintech). Her kan nye og etablerte aktører få veiledning i regelverksspørsmål. Jeg tror at kontaktpunktet vil være et nyttig verktøy for å gi aktørene god informasjon om det juridiske rammeverket.

Med hilsen
Siv Jensen