Digitalisering er svaret
Tale/innlegg | Av: Statssekretær Paul Chaffey (Etterbørs-spalten i Dagens Næringsliv). Spørsmålet bør ikke være hvordan vi kan bruke mest mulig penger på digitalisering.
Hver gang et statsbudsjett kommer stilles det spørsmål om ikke alle gode formål burde få mer penger enn før. Slik er det også med digitalisering. Men her må vi må snu på rekkefølgen. Noe av det viktigste ved årets statsbudsjett er at det insisterer på at digitalisering ikke er spørsmålet, men svaret på hvordan vi skal flytte ressurser fra administrasjon til bedre velferdstjenester og skape flere arbeidsplasser.
Jeg har de siste årene snakket med mange som jobber med digitalisering i offentlig sektor i andre land. De er gjerne litt misunnelige på Norge som ligger så langt fremme både når det gjelder befolkningens bruk av teknologi, nivået på den digitale infrastrukturen og hva vi har av offentlige digitale tjenester.
Men det som imponerer mest er hvordan vi har klart å flytte digitaliseringen fra å være et tema i ytterkanten av de politiske hovedprioriteringene, til å være et tema som er midt inne i kjernen av hva vi må gjøre for å møte fremtidens vekst- og velferdsutfordringer. Fra egne teknologidokumenter, egne teknologikonferanser og folk med et eller annet digitalt i tittelen, til topplederansvar i alle sektorer og offentlige etater.
Når vi i Norge setter ned en produktivitetskommisjon handler ganske mange av svarene om digitalisering. Når vi skriver en perspektivmelding om utfordringene vi får når oljeinntektene går ned og utgiftene til helse og omsorg går opp når befolkningen blir eldre, handler også svarene om at offentlig sektor må jobbe smartere, bli mer effektiv enn før – og digitalisere. Og når vi beskriver hvordan vi må styrke tilliten til offentlig sektor og brukervennligheten i offentlige tjenester er digitalisering en viktig del av svaret.
Og naturligvis er digitalisering sentralt i statsbudsjettet som ble lagt frem for en uke siden. La meg nevne tre eksempler på hvordan det er de digitale svarene som preger profilen i statsbudsjettet:
For det første beskriver Nasjonalbudsjettet 2018 klart og tydelig hvordan trendene brytes når oljeinntektene faller samtidig som det blir flere pensjonister og færre yrkesaktive. Vi må styrke næringslivets konkurransekraft og lønnsomhet. Og vi må få mer ut av ressursene som brukes i offentlig sektor. Hele kapittel fem i Nasjonalbudsjettet for 2018 handler derfor om tiltak som øker produktiviteten og effektiviteten i økonomien. Og ikke overraskende er innovasjon, forskning, avregulering og digitalisering sentrale temaer når de nye løsningene beskrives.
For det andre tar statsbudsjettet tak i samhandlingsutfordringene i offentlig sektor og beskriver hvordan vi skal få mer ut av ikt-investeringene i kommunene. I stedet for at kommunene gjør ting hver for seg skal kommunesektoren lage en finansieringsmekanisme som gjør det lønnsomt å dele gode digitale løsninger med andre kommuner som har kommet kortere. Staten bidrar med 125 millioner kroner, men kommunene skal ha styringen og stiller med det meste av pengene.
For det tredje er det naturligvis også mange konkrete digitaliseringsprosjekter som er i gang og blir igangsatt i 2018, som en del av svarene på hvordan vi skal kunne jobbe smartere. Det inkluderer igangsatte satsinger som nytt folkeregister og elektronisk tinglysing, som vil gi store gevinster av etter hvert. Men det er også nye satsinger som digital skattemelding som etter hvert vil erstatte 50 ulike skjemaer som næringsdrivende må bruke ved rapportering. Det foreslås å bevilge 55 millioner kroner til utvikling av en ny tjenesteplattform i Altinn. Og 13 millioner til heldigitalisering av anskaffelser i offentlig sektor, noe som vil redusere dokumentbehovet og øke gjenbruken. I statsbudsjettet er det oppgitt at programmet for digitale anskaffelser over tid kan gi besparelser på 3,6 milliarder kroner.
Det siste er et godt eksempel på hvorfor spørsmålet ikke bør være hvordan vi kan bruke mest mulig penger på digitalisering, men hvordan vi ved å gjøre digitalisering til et av våre viktigste verktøy frigjør ressurser til helse, skole, samferdsel og skattelettelser.
Se også saken på regjeringen.no.