Barne- og likestillingsdepartementets arbeidsprogram for EU/EØS-samarbeidet 2017/2018

Strategien omtaler og prioriterer viktige innsatsområder hvor det er et sterkt samspill mellom deltagelse i europeiske samarbeidsfora og nasjonal politikkutforming.

Last ned strategien her (PDF). 

Utdrag:

[...]

3.1. Forbrukerrettigheter

Kommisjonens strategi for henholdsvis det digitale indre marked (DSM)og indre markedsstrategi inneholder begge tiltak som har stor betydning for forbrukerne. Norske forbrukere er aktive digitalt og aktive over grensene, både ved netthandel, feriereiser og andre typer opphold i EU-land. Tiltak som berører "den digitale forbruker" er derfor høyt prioritert i samarbeidet med EU i 2017/2018.

I oppfølgingen av handlingsplanen for sirkulær økonomi er det ett mulig tiltak som kan bidra både til mer bærekraftig forbruk og til at vi kan beholde gode norske forbrukervernregler. Det gjelder vurdering av lengden på reklamasjonsfristen for varer, omhandlet nedenfor under punktet «Nye regler for forbrukerkontrakter».

3.1.1 Den digitale forbruker

Digital teknologi har i løpet av få år medvirket til grunnleggende endringer innenfor de fleste samfunnsområder, og i måten forbrukerene opptrer på. Smarttelefonene har blitt et viktig digitalt verktøry som nesten alle bruker daglig. Den nesten grenseløse tilgangen til digital informasjon, kommunikasjon og handel gir forbrukeren både nye muligheter og utfordringer.

Delingsøkonomien er ett eksempel på nye fenomener som utfordrer den tradisjonelle forbrukerpolitikken. For det første blir skillet mellom forbrukere og næringsdrivende uklart, når digitale plattformer legger til rette for at privatpersoner enkelt kan tilby varer og tjenester i stort omfang. Det er uklart når omfanget blir så stort at aktivitetene regnes som næringsvirksomhet og dermed utløser forbrukerrettigheter. For det andre er det til dels uklart hvilke forbrukervernregler som gjelder, særlig i forholdet mellom plattformene og brukerne, på begge sider. EU har som del av strategien for det indre marked lagt opp til å utarbeide en veiledning om anvendelse av EU-regelverk, for deretter å utvikle en agenda for deleøkonomien og vurdere eventuelle reguleringsbehov.

Fra norsk side vil det arbeides for å ivareta forbrukerinteressene på en god måte når dette og andre områder følges opp i form av regelverk og andre tiltak. Forbrukeraspekter ved den digitale økonomien er også et tema som er høyt på dagsorden i OECDs forbrukerkomite, der BLD deltar.

 3.1.2 Nye regler for forbrukerkontrakter

Kommisjonen la i 2015 frem to forslag om regler for forbrukerkontrakter, ett om kjøp av digitale ytelser (COM (2015) 634) og ett om netthandel og andre typer fjernsalg av fysiske varer (COM(2015)635).

Kommisjonen foreslår totalharmoniserte regler, det vil si at medlemslandene ikke kan fravike reglene til fordel eller til ugunst for forbrukeren. En fordel ved dette er at næringsdrivende som ønsker å selge varer eller digitale tjenester over landegrensene kan forholde seg til ett sett med regler, og ikke 31 forskjellige nasjonale regler (EU+EFTA). En ulempe er at norske og andre europeiske forbrukere kan miste viktige forbrukerrettigheter ved kjøp av fysiske varer, se nærmere om dette nedenfor.

Digitale ytelser inkluderer blant annet programvare, spill, film, musikk, apper, lagringstjenester og sosiale medier, uavhengig av om betaling skjer i form av penger eller personopplysninger/andre typer data. Dette området er i dag kun delvis regulert på nasjonalt og EU-nivå, og forbrukerne mangler lovfestede rettigheter.

Fjernsalg inkluderer postordre,telefonsalg og netthandel. Dette området er allerede gjenstand for omfattende regulering både nasjonalt og på EU-nivå. Eksisterende EU-regler kan imidlertid fravikes til forbrukerens gunst, noe Norge har gjort i enkelte sammenhenger.:

Dette er viktige saker for Norge, og det ble avgitt en felles EØS/EFTA-uttalelse før forslaget ble framlagt og en EØS/EFTA-uttalelse i etterkant. Et viktig utgangspunkt for den videre oppfølging av arbeidet framover er at rettsaktene som vedtas ikke bør føre til reduksjon av det norske forbrukervernet. Et av de mest problematiske punktene er ansvarsperioden, som i Norge er inntil 5 år for varer som for eksempel biler, hvitevarer og møbler. Dersom forslaget om salg av varer vedtas som totalharmonisering og med en 2-års frist, vil det medføre dårligere forbrukervern. Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslagene på høring 5. april 2016, med høringsfrist 5. juli 2016 Oppfølging av forslagene i forhold til EU skjer i nært samarbeid mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Forhandlingene i Brussel høsten 2017 vil ventelig være avgjørende for forslagenes videre skjebne. Parlamentet har foreslått at reglene for salg av fysiske varer også skal gjelde generelt og ikke bare for fjernsalg. Selv om det ville føre til like regler, er det problematisk, fordi det vil innebære reduksjon av forbrukervernet i land som har gått lenger enn gjeldende direktiv.

3.1.3 EUs gjennomgang av forbrukerregelverket

EU har hatt en samlet gjennomgang av flere sentrale forbrukerdirektiv, "REFIT" (Regulatory Fitness and Performance Programme). Formålet har vært å vurdere om regelverket virker etter hensikten og ikke har utilsiktede konsekvenser. Blant annet har evalueringen forsøkt å identifisere urimelige regulatoriske byrder, overlappinger, mangler, uoverensstemmelser og om virkemidler ikke lenger er hensiktsmessige. Gjennomgangen gjelder blant annet reglene om markedsføring, prisinformasjon, forbrukerkjøp og angrerett ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted.

Rapporten om REFIT, som ble lagt fram i mai 2017, konkluderte med at regelverket i det store og hele fungerer bra, men at det trengs visse målrettede endringer.

Det vurderes regelverksendringer på flere områder, blant annet:

For kjøp på internettplattformer kan det være behov for å synliggjøre hvem som er forbrukerens kontraktsmotpart og om forbrukerregelverket gjelder

Hvilke rettigheter forbrukerne skal ha ved bruk av internettjenester som ikke betales med penger, men med personopplysninger og data,bør vurdes.

Det må vurderes om det er behov for strengere sanksjoner ved brudd på regelverket og om disse bør harmoniseres.
I tillegg bør det vurderes det å fjerne enkelte utdaterte tekniske regler.

Forslag til nytt regelverk vil ventelig legges fram mot slutten av 2017 eller tidlig i 2018. BLD vil høsten 2017 analysere funnene i kommisjonens gjennomgang og vurdere om det er behov for innspill til kommisjonen i forkant av forslagene. Når forslagene legges fram vil det på vanlig måte bli en høring med sikte på norsk posisjon og eventuelt en felles EØS/EFTA-uttalelse.

Arbeidet med å følge opp forslagene vil utgjøre en stor del av arbeidet med medvirkning på forbrukerfeltet i hele 2018.

3.1.4 Det felleseuropeiske samarbeidet om tilsyn med og håndheving av forbrukerrettigheter

Godt regelverk er ikke nok. Det må også håndheves. Kommisjonen la 25. mai 2016 fram forslag til en revidert forordning om forbrukervernsamarbeid (COM(2016)283). I forslaget ble det blant annet lagt opp til å gi myndighetene flere verktøy til å verne forbrukerne ved for eksempel villedende markedsføring og urimelig handelspraksis, for eksempel at de skal kunne stenge nettsteder. Videre ble det foreslått mer forpliktende samarbeid i saker som involverer forbrukere i flere land. Forslaget, som inngikk både i DSM-strategien og strategien for det indre marked, hadde som formål å styrke håndhevingen. Etter nasjonal høring i Norge ble det avgitt en felles EØS/EFTA-uttalelse.

Sommeren 2017 ble det oppnådd enighet i trepartsforhandlinger og forordningen ventes vedtatt sent i 2017 eller tidlig i 2018. Gjennomføringsfrist vil da bli tidlig i 2020. Sett fra norsk ståsted er det nye regelverket i all hovedsak positivt og kan bidra til bedre håndheving og samarbeid over landegrensene. Gjennomføringen i norsk rett vil berøre mange tilsynsmyndigheter og BLD vil allerede høsten 2017 starte arbeidet med kartlegging av behov for regelverksendringer og allokering av nye tilsynsoppgaver.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.