JallaXXXXXX

Oslo Tingrett har i hovedsak kommet til følgende konklusjon:

1. Bruken av JALLASPRITE innebar et inngrep i TCCCs kodakvern av merket SPRITE etter Varemerkeloven § 4 (2)
2. Bruken av JALLAXXXXXX ble ansett å være i strid med god markedsdføringsskikk etter Markedsføringsloven § 25.

JALLASPRITE

Den første konklusjonen var påregnelig og er i tråd med den rettspraksis jeg er kjent med både i inn og utland. Retten konkluderer etter dette med at JALLASPRITE ligner på SPRITE i varemerkelovens forstand.

1. Det er 2 utfordringer med denne konklusjonen
   Det er vanskelig å se at det finnes noen form for mulighet for misforståelse mellom JallaSPRITE og SPRITE. En hver oppegående forbruker vil skjønne at JallaSPRITE er noe annet enn Sprite, det eksisterer heller ingen likhet mellom logoene, noe som tilsier at mulighetene for misforståelser er minimale.
2. Det finnes ikke en enkel generisk betegnelse for brus med lime/sitronsmak noe som tilsier at man i dagligtale vil omtale brus. I normal dagligtale ville jeg sagt kjøp med en sprite, eller mer sannsynlig kjøp med en brus med spritesmak. Det er ikke vanskelig å forholde til at et ord både er et varemerke og en betegnelse. Det er ingen i dag som omtaler rollerblades som noe annet enn roller blades, til tross for at det er et varemerke. Dette er derimot ikke til hinder for at vi anerkjenner Rollerblades som en OG.

Disse 2 utfordringene må imidlertid adresseres lovgiver, da det etter mitt syn ikke finnes grunnlag for å hevde en slik tolkning innenfor det gjeldende varemerkeregimet. Norge er dessuten bundet av internasjonale konvensjoner på dette området som gjør at vi unilateralt ikke kan gjøre slike endringer.

JALLAXXXXXX

Den andre konklusjonen er etter mitt syn mer problematisk
Det er ikke vanskelig å følge rettens argumentasjon om at det er et brudd på Markedsføringslovens § 25 om god markedsføringsskikk. I all hovedsak argumenterer retten for at O. Martinsen ikke kan profitere på en påregnelig konflikt og at dette er i strid med god markedsføringsskikk. At dette isolert er et brudd med god forrretningsskikk er det også vanskelig å stille spørsmålstegn ved. Retten unnlater imidlertid å sette dette opp mot Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet. Det er for meg åpenbart at JallaXXXXXX er en parodi/latterliggjøring av sensuren O.Martinsen har blitt utsatt for. I utgangspunktet må vi anta at O. Marinsen følte seg berettiget til å benytte JallaSprite, at det objektivt burde være påregnelig og lovmessig at dette ville bli nektet er for meg ikke relevant, det viktige her er at man subjektivt føler seg utsatt for sensur. Da tar varemerket JallaXXXXXX form av kritikk.

Hvilken type ytring?

Ytringen er komersiell, og kommer i form av markedsføringseffekter. Dette er i seg selv et moment som taler negativt for at dette er en beskyttet ytring, men jeg finner det relevant å minne om "The existence of commercial activity, in itself, is no justification for narrowing the protection of expression secured by the First Amendment." som ble uttalt av Harry Andrew Blackmun i
Bigelow v. Virginia (1975). Ytringen er også en parodi, noe som i gjentatte saker for norsk høyesterett har blitt fremhevet som beskyttelsesverdig i saker om opphavsrett.

Hvem rammes?

The Coca Cola Company rammes av ytringen, men også myndighetene representert ved lovgiver og domstol. Fra et ytringfrihetsperspektiv bør ytringer rettet mot myndighetene nyte større vern enn de som er rettet mot et kommersielt selskap. Siden begge kan sies å rammes, må vi legge til grunn at ytringen er rettet mot myndighetene, da dette gir det sterkeste rettsvernet.

Hva er innholdet?

Innholdet er bare ett ord, men dette kan tolkes som politisk i natur. Det peker på at intelektuelle rettigheter har et for sterkt rettsvern. Politiske ytringer har et særlig sterkt rettsvern etter Grunnloven § 100 sier /Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst./

Konklusjon

Ut i fra en totalvurdering er det min mening at Markedsføringsloven må stilles i annen rekke sett opp mot Grunnlovens beskyttelse av politiske ytringer. Det er ikke dermed sagt at alle slike ytringer er greit. Vi kunne f.eks. tenke oss et varemerke som Cocksuger. Et slikt varemerke er igjen i strid med Markedsføringsloven §25. Det kan også tolkes som kritikk av The Coca Cola Company, men er ikke lenger myndighetkritikk og er heller ikke politisk. Mangelen på disse 2 momentene gjør at vektingen opp mot ytringsfriheten vil være annerledes.