UTREDNING OM ÅPEN PROGRAMVARE I NORGE

Elektronisk Forpost Norge
Pb. 2631 Solli
0203 Oslo

Nærings- og handelsdepartementet                                                                         31. januar 2004
Postboks 8014
Dep 0030 Oslo

Elektronisk Forpost Norge (heretter EFN) takker for muligheten til å avgi vår uttalelse, og vi vil i det følgende ta utgangspunkt i de fem punkter listet opp av Nærings- og handelsdepartementet i sin invitasjon til høringen og i vår presentasjon utvikle EFNs resonnementer og synspunkter rundt disse.

SVAR PÅ SPØRSMÅL 1:

Bedømmelse av sterke og svake sider ved rapporten fra Teleplan

Rapportens styrke er at den har grepet tak i de fleste av de spørsmål og utfordringer som melder seg ved bruk av dataprogramvare med åpen kildekode. I så måte vil vi uttrykke vår glede over at man velger å ta dette opp til en bred behandling og drøftelse, med forhåpninger om en videre positiv utvikling langs de linjer man dermed trekker opp.

1.1. DEFINISJONER - VIKTIGE MOMENTER

Når det gjelder sider ved rapporten vi finner mangelfulle, vil vi først rette søkelyset på selve ordbruken og definisjonen rapporten allerede i sin overskrift opererer med. I avsnittet Sammendrag på side 5, står skrevet følgende definisjon: "Åpen programvare betegner programvare der kildekoden er fritt tilgjengelig og programmet fritt kan brukes, endres, forbedres, utvides og videredistribueres".

EFN betrakter denne begrepsdefinisjonen som mangelfull. Dette fordi begrepet "åpen programvare" også vil kunne betegne programvare som er eid av en bestemt aktør/produsent, og som det etter visse definerte forutsetninger kan gis innsyn i, men som på grunn av en bestemt aktørs eierskap til koden likevel ikke fritt kan brukes, endres, forbedres, påbygges, kopieres og videredistribueres. Det er med andre ord ikke slik at kildekodens tilgjengelighet i betydningen innsyn i denne koden er et tilstrekkelig kriterium for at brukeren skal ha sikkerhet for å nyte godt av de rettighetene som rapporten selv lister opp. Av denne grunn er det behov for en mer presis definisjon<1>, <2>,<3>.

EFN velger her, og vil oppfordre til, å benytte det internasjonalt brukte og anerkjente uttrykket "fri programvare" når man mener programvare som fritt kan brukes, kopieres, modifiseres, distribueres og bygges videre på.

"Fri programvare" refererer til brukernes ubeskårede frihet til å installere, anvende, kopiere, distribuere, studere, endre på og forbedre programvaren. Hvis disse rettighetene foreligger samtidig og ubeskåret samtidig som eventuelt avledet programvare også forblir fri etter de samme kriterier, foreligger en fri programvare. Frie programvarelisenser karakteriseres ved at disse rettighetene er eksplisitt nedfelt i lisensbestemmelsene, slik at ingen opphavsmann eller distributør kan frata noen nåtidig eller fremtidig bruker av den aktuelle programvaren eller avledninger av denne de omtalte rettigheter. Vi har her å gjøre med et betydningsfullt fenomen, i det lisenser for fri programvare (eksempelvis GNU GPL) er utformet for å sikre brukeren disse rettighetene. Dette er fundamentalt ulikt den ufrie programvaren, heretter kalt proprietær programvare, hvis lisensbestemmelser snarere tenderer mot å legge til dels alvorlige begrensninger på hva bruker kan gjøre med programvaren og hvordan den kan brukes. Også når det dreier seg om fri programvare gjelder opphavsretten, og brukeren eier følgelig ikke programmet selv om hun eller han har omfattende rettigheter som er fastsatt i lisensen. Derimot foreligger et eksemplareierskap ved at bruker har rett til sin kopi, en rett som videre er befestet ved at kopiering er tillatt.

I begge tilfeller hviler lisensbestemmelsene på opphavsrett, men innholdet i og målsetningen bak de respektive lisenser og dermed betingelsene for bruker er altså meget forskjellig. At programvaren er "fri" sier ingenting om hvorvidt programvaren har kostet brukeren noe ved anskaffelsen. En fri lisens innebærer at det ikke kan kreves betaling for bruk av programvaren, men dette er ikke det samme som at den nødvendigvis er eller må være gratis å anskaffe.

Det GPL-baserte GNU-prosjektet har satt opp disse definerende kriteriene for fri programvare:

• Friheten til å kjøre programmet, uansett hensikt
• Friheten til å studere hvordan programmet virker, og tilpasse det til dine behov
• Friheten til å redistribuere kopier så du kan hjelpe din neste
• Friheten til å forbedre programmet, og gi det ut med dine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte.

Dette handler på ingen måte om blåøyethet eller idealisme selv om ordlyden i GNUs definisjon betoner fellesskapsaspektet, og vi ønsker å understreke for allmennheten - og dette er det etter vår oppfatning av svært stor betydning å klargjøre - at fri programvare utmerket godt kan være utgangspunkt for økonomisk virksomhet, ved at brukeren eksempelvis betaler leverandøren for tilveiebringelsen av programvaren og/eller tilleggstjenester som skreddersøm, konfigurering, installering, kursvirksomet og andre mulige tilbud som realistisk kan danne grunnlag for en omfattende næringsvirksomhet rundt fri programvare. Fri programvare kan altså i aller høyeste grad være kommersiell selv om det har rådet en hel del misoppfatninger om at det motsatte skulle være tilfellet, og EFN har et utelukkende positivt syn på at dyktige aktører gjennom en satsing på utvikling av slik programvare og en rekke tilknyttede tjenester som nevnt kan skape og opprettholde lønnsom forretningsdrift. I Norge er Linpro, Trolltech og eZ systems antakelig de mest kjente eksemplene på kommersielt vellykkede programvarebedrifter hvis aktivitet sentrerer seg rundt fri programvare<4>.

Vi ønsker å understreke disse tingene da det er av stor betydning at så mange som mulig kommer til mest mulig presis kunnskap om hva som karakteriserer fri programvare, hva som skiller den fra proprietær programvare og hvordan forretningsvirksomhet kan baseres på fri programvare. Vi vil alltid være avhengige av bred opplysning og kunnskap for å sikre at det er de best mulige politiske beslutninger vedrørende dataprogramvare som tas; befolkningens oppmerksomhet omkring og forståelse for de involverte problemstillinger er her uvurderlig.

1.2 DATAMASKINER OG KONFIGURASJONER

I eksemplene på eksisterende Linux-installasjoner og bruk av Linux som rapporten gjør bruk av, tales der meget om tykke kontra tynne klienter i forbindelse med muligheten for besparelser ved overgang til Linux. I de refererte overslag over sannsynlige besparelser opereres det med tynne klienter som noe nær en forutsetning for å oppnå de ønskede gevinster.

Det er positivt at Teleplan har kommet frem til at besparelser er mulige og sannsynlige i virksomheter som skoler og kommuneadministrasjoner, men siden man samtidig også vurderer det dithen at bruk av tynne klienter og dermed rimeligere maskinvare spiller en stor rolle for disse besparelser samtidig som de potensielle gevinstene forbundet med tykke klienter basert på frie programvareløsninger ikke er vurdert, finner vi at rapporten på dette punkt er ufullstendig. Selv om nettverk og tynne klienter er en god løsning i mange sammenhenger hvorav skoler peker seg ut, ligger det også en pedagogisk verdi i at elever også får muligheten til å bruke tykke klienter hvor de kan gjøre seg kjent med og operere individuelle programvareinstallasjoner. Det er neppe slik at tynne klienter og web-basert programvare noengang kan erstatte den enkeltstående, fullt bestykkede datamaskin, og det kan her være på sin plass å fremheve at frie programvarealternativer som er velegnede for tykke klienter finnes i rikt monn. Et av eksemplene på det er nettopp Skolelinux, som inneholder et mangfold av gode og funksjonelle programmer som navnet til tross er et ypperlig valg for personlige datamaskiner også utenfor skolesammenhenger. Det vil for elever være en god "skoleøvelse" å operere sin egen personlige datamaskin og gjøre seg kjent med dens og programmenes virkemåte. For de mer ambisiøse vil dette kunne være en naturlig innfallsport til personlig oppbygging av programmeringskompetanse. En fullstendig vurdering av Linux må derfor inkludere Linux på tykke klienter, spesielt når vi vet at et økende antall individuelle brukere er i ferd med å høste positive erfaringer med Linux.

1.3 DATASIKKERHET OG FRI PROGRAMVARE

Noe vi savnet i rapporten var en videre omtale av de tungtveiende datasikkerhetsmessige faktorer som etter EFNs oppfatning tilsier at det er i både det offentlige Norge og privatbrukeres interesse å i dagens situasjon forberede en overgang fra proprietær og til øket bruk av fri programvare. Rapporten berører opptil flere steder enkelte programvareaktørers bekymring for at "svært utstrakt" bruk av åpen (=fri) programvare skulle "påvirke den generelle betalingsvilligheten for programvare". Vi finner at en slik beskrivelse i beste fall er misvisende, ettersom det vanskelig kan tenkes noen form for programvarevirksomhet som ikke forutsetter betaling i en eller annen form. Vi forutser imidlertid at den forretningsmodellen som forutsetter restriktive lisenser med sterke begrensninger for kundens bruk av programvaren vil møte hard konkurranse fra fri programvare. Her er det viktig å være oppmerksom på at mulige forestillinger om at dette betyr at programvarevirksomhet som baseres på frie lisenser ikke kan være kommersiell og økonomisk lønnsom, er feilaktige. Hvilket igjen innebærer at et scenario med en radikalt øket bruk av frie dataprogrammer ikke innebærer at det blir umulig å tjene penger på programvareskaping. Tvert i mot kan en desentralisert utviklingsmodell som baseres på fri programvare medføre økte muligheter for flere aktører, ikke minst fordi den skaper rom for fremveksten av en innenlandsk programvarevirksomhet som utvikler, tilpasser og vedlikeholder løsninger uavhengig av store internasjonale programvareselskaper som hittil har hatt en betydelig markedsdominans.

Derimot fremstår det som overveiende sannsynlig at modellen som forutsetter at et programvarefirma eier koden og fastsetter restriktive lisenser for kundene vil bli utkonkurrert i et vel fungerende marked. Ganske enkelt fordi flere og flere må forventes å velge bort restriksjoner og begrensninger til fordel for valgfrihet og uinnskrenket bruk av programvaren.

Her er det at det brukerrettighetsrelaterte aspektet ved datasikkerhet kommer inn. På begynnelsen av 2000-tallet introduserte flere større programvarefirmaer, hvorav Microsoft og Adobe, programvare som var utstyrt med en restriktiv sperre kalt "produktaktivering". Denne innebærer som de fleste antakelig kjenner til at programvaren som er utstyrt med en slik restriksjon, for å kunne installeres og brukes på normal måte, er avhengig av programvarefirmaets aktiveringstjeneste. Uten å benytte seg av denne aktiveringen kan det angjeldende programmet enten ikke installeres i det hele tatt, eller bare startes et bestemt antall ganger før man må aktivere. Gjør man så ikke det opphører programvaren til sist å funksjonere. Dette forholdet har fått forunderlig liten oppmerksomhet, formodentlig fordi programvare ofte leveres forhåndsinstallert på moderne datamaskiner når man kjøper dem, men også fordi mange i en tid hvor de fleste datamaskiner likevel er oppkoblet mot Internett altfor ofte ikke tenker over implikasjonene og den utvilsomme sårbarheten forbundet med at arbeidsverktøy man trenger for å arbeide og senere få tilgang til sine dokumenter og filer er bundet til spesifikke aktiveringstjenester for å kunne brukes. Forholdet kan ikke sammenliknes med avhengigheten av lysnettet, da det dreier seg om en spesifikk tjeneste som er knyttet til en bestemt programvareleverandør og dennes spesifikke tjeneste, som dermed brukerens datamaskin er fullstendig avhengig av. I siste instans betyr dette at også brukerens data er indirekte kontrollert av programvareselskapet, ettersom data hverken kan produseres, aksesseres eller arbeides med uten fungerende programvare.

Dersom programvareleverandøren hevder at egen virksomhets overlevelse avhenger av at man beskytter seg mot sine kunder, og derfor legger inn begrensninger i sine produkter som i tillegg til å nedsette bruksverdien også går ut over fremtidig brukssikkerhet ved at leverandørmedvirkning og tilgjengelighet av dennes tjenester kreves for utnyttelsen av programmet, er dette en så vidt alvorlig sak at det foranlediger spørsmålet om hvorvidt en forretningsmodell som bygger på en slik grad av kontroll og restriksjoner egentlig har livets rett. Det kan i det minste ikke herske tvil om at programvare som er beheftet med de beskrevne restriksjoner representerer en svekkelse av datasikkerheten og står i sterk motstrid til den enkelte brukers råderett over egen datamaskin. Selv om større virksomheter og etater kan bli tilbudt spesielle bedrifts- og volumlisenser, bør hverken den enkelte eller samfunnet akseptere programvare med denne form for innebyggede bruksbegrensninger<5>,<6>.

Det sentrale i denne forbindelse er at fri programvare i motsetning til den proprietære gir brukerne denne råderetten tilbake, og endog sikrer den gjennom en lisens som nettopp fastslår brukernes rettigheter over sine arbeidsverktøy. EFN vil oppfordre til at slike momenter blir vektlagt i den videre diskusjon og i de veivalg vi nå står overfor på programvarepolitikkens område. At programvare skal kunne funksjonere i ubegrenset tid uten bindinger til produsenten, tør erkjennes som et ufravikelig krav til dataprogramvare som skal oppfylle hva vi bør betrakte som helt selvfølgelige og grunnleggende sikkerhetskrav.

De nevnte momenter kommer i tillegg til de alminnelig erkjente problemer forbundet med formatinnlåsning i proprietære dataformater og deres ofte planlagte inkompatibilitet for å tvinge kundene til oppgraderinger. Det er svært store datasikkerhetsmessige betenkeligheter forbundet med den resulterende avhengighet av bestemte programvareselskaper når filformatene er proprietære og hemmelige, og forutsetter bruk av bestemte programmer og programvareplattformer for at man skal oppnå tilgang til dem.

Et ytterligere moment som bør medtas er at ettersom det er ulovlig for andre enn programmets eier eller den som gis slik tillatelse å modifisere proprietær programvare, og kundene og den enkelte bruker/virksomhet følgelig er avskåret fra å selv foreta nødvendig løpende vedlikehold og tilpasning, betyr dette potensielt store omkostninger forbundet med fullstendige utskiftninger av programvaren når produsenten som eier koden i en så ikke altfor fjern fremtid ikke lenger støtter den versjonen man i dag har satset på. Med fri programvare kan hvem som helst vedlikeholde, skreddersy og kontinuerlig fornye eksisterende programvare i takt med stadige endringer og nye behov, og dette kan skje på et hvilket som helst tidspunkt, siden frie programvarelisenser på samme måte som de gir rom for at hvem som helst kan foreta slikt vedlikehold forutsatt at kompetansen er til stede, naturligvis heller ikke setter noen grenser for når eller i hvor langt tidsrom en gitt programvare kan utbedres og tilpasses.

Enda et aspekt ved datasikkerhet er behovet for beskyttelse mot industrispionasje og andre uønskede fenomener. Også i Norge konfronteres vi med slike ting, og en forsterkning av datasikkerheten innenfor de aller fleste virksomheter og institusjoner må regnes som en nødvendighet. At det amerikanske forsvarsdepartementet, US Department of Defense, har kommet frem til at fri og åpen programvare spiller en kritisk nøkkelrolle i denne sammenheng må betegnes som et svært sterkt signal om at slik programvare er særlig hensiktsmessig under omstendigheter hvor sikkerhetsaspektene er særlig viktige og fremtredende.

For å minimalisere sårbarheten for industrispionasje er innføring og bruk av effektive og robuste sikkerhetssystemer og brannmurer en direkte nødvendighet. I denne forbindelse er det en svært stor fordel at den benyttede programvaren er fri programvare, fordi man da vet at man selv har den uinnskrenkede kontroll over sin egen brannmur, og at man selv eller de som eventuelt engasjeres til oppgaven har full adgang til å foreta de nødvendige oppdateringer og tettinger av sikkerhetshull. Dessuten er fri programvare den eneste mulige forsikring mot at programvaren har innebyggede hemmelige bakdører. Sett i lys av at en ikke ubetydelig del av industrispionasjen har sitt utspring i land vi gjerne regner som allierte og vennligsinnede og hvor det ikke minst produseres meget programvare, må den sikkerhetsmessige betydningen av en større bruk av fri programvare innen offentlige etater og institusjoner bli å regne som meget stor. Det samme gjelder for privatpersoner, som i høy grad også kan bli utsatt for hemmelige bakdører i proprietær programvare.

Som et siste punkt under den frie programvarens betydning for datasikkerhet kan også trekkes frem det såkalte "nærhetsprinsippet" som er omtalt i sårbarhetsutvalgets utredning (NOU 2000: 24). Tanken bak dette er at viktige beslutninger foretas på eller nær det berørte området. Man må formode at dette idealet vil være lettere å realisere med fri programvare enn med proprietær, og dette er nok et argument for å foretrekke fri programvare ut fra sikkerhetshensyn<7>,<8>.

1.4 EN KOMMENTAR OM ÅPNE FORMATER I RAPPORTEN

Rapporten kunne med fordel ha inneholdt en grundig drøfting av åpne formaters avgjørende betydning for utbredelsen av frie alternativer. Dersom åpne og dokumenterte formater gjøres til standard for datafiler til utveksling og lagring, vil tredjepartsleverandører, både utviklere av fri programvare og andre, enkelt kunne lage og tilby konkurrerende alternativer<9>.

SVAR PÅ SPØRSMÅL 2:

Forholdet mellom offentlig og privat sektor på området, herunder de ulike rollene det offentlige kan og eventuelt bør innta når det gjelder bruk av åpen programvare

Et internasjonalt overblikk vil umiddelbart fortelle oss at offentlige myndigheter og etater i svært mange land faktisk er de om mulig fremste pådrivere i en utvikling som utvetydig beveger seg i retning av økende bruk av fri programvare. Når kildekoden er både tilgjengelig og (viktig) uinnskrenket modifisérbar av en hvilken som helst bruker, gir dette de beste muligheter for tilpasning av programvaren til utpreget virksomhetskritiske og sikkerhetsbetonte funksjoner. En kan her spesielt nevne forsvarssektoren, men også forskningssentras virksomhet og store tekniske administrasjons- og styringssystemer som eksempler på slike. I tillegg foreligger en lang rekke eksempler på at myndigheter i økende grad går foran og beslutter at Linux skal være førstevalget i operativsystem innen alminnelig offentlig virksomhet, noe som forutsettes kjent.

EFN finner det riktig at samfunnets og individenes datasikkerhet betraktes som et samfunnsanliggende, og at det på ingen måte er unaturlig med offentlig involvering i fri programvare. Samtidig er det påkrevet å ta i betraktning at mange virksomheter er bundet til datasystemer hvor proprietær programvare spiller hovedrollen, hvilket nødvendiggjør gradvise overganger og nitid kunnskapsoppbygging. Det er naturlig å tenke seg at det offentlige med hell kan spille en nøkkelrolle i denne utviklingen av ny kompetanse. Dette kan gjerne skje i samarbeid med nasjonale programvarefirmaer, og en kan tenke seg offentlige støtteordninger på linje med etableringsstøtte til annen næringsvirksomhet. Nå er dette et politisk spørsmål, og vi er klar over at dette med statlig involvering i næringsvirksomhet har en odiøs ladning hos enkelte. Ikke desto mindre er datasikkerheten i et informasjonssamfunn og forutsetningene for like muligheter og rettigheter i forhold til datamaskiner og dataprogramvare å betrakte som sentrale forutsetninger for landets infrastruktur, og det er grunn til å advare mot at dårlig funderte motforestillinger mot statlig involvering får hindre et hensiktsmessig offentlig engasjement i noe som vil styrke datasikkerheten og medvirke til fremveksten av en norsk programvareindustri basert på fri programvare. Muligheten til å etablere og bygge opp en solid og levedyktig innenlandsk programvarevirksomhet er reell, noe flere foregangsbedrifter allerede har vist. Hvis våre myndigheter går foran i å i det minste begynne med å aktivt utbre kunnskap om frie alternativer samtidig med at det stilles krav om åpne standarder for dokument/filformater er mye gjort. Dette bør være et minimum. Atskillig mindre kontroversielt bør offentlig støtte til forskning og utvikling på fri programvare innenfor utdannelsesinstitusjoner være.

SVAR PÅ SPØRSMÅL 3:

Hvilke samfunnsområder (helse, sosial, skole, forsvar, etc) kan være velegnet for å ta i bruk åpen (=fri) programvare, og hvilke anses som uegnet?

For å ta for oss det siste spørsmålet først; det er usannsynlig at det finnes noen sektorer hvor fri programvare i utgangspunktet er uegnet. Derimot er det kjent at det blant annet i helse- og sosialvesenet er i bruk en rekke spesialapplikasjoner som er Windows-baserte, og som det rimeligvis vil ta en del tid å finne fullgode erstatninger for. Samtidig er sosial- og helsesektoren et område hvor det er påkrevet med en meget høy grad av sikkerhet og konfidensialitet i databehandlingen, hvilket tilsier bruk av åpne, kontrollerbare programmer som kan modifiseres og skreddersys i henhold til nevnte behov.

Vi vet at det internt i EU oppfordres til bruk av fri programvare ikke minst ut fra konfidensialitetshensyn, og at det også oppfordres til kryptering av informasjon som sendes over nettverk, som for eksempel e-post. Videre konstateres at slik kryptering utføres best med fri programvare som for eksempel GnuPG. Dette og lignende frie programmer er funksjonelle og gode løsninger velegnede for konfidensiell kommunikasjon mellom bank-kunde, lege/psykolog-pasient, leverandør-kjøper, kommune-innbygger og andre, og det foreligger i versjoner som kan kjøres på de aller fleste programvareplattformer.

I tilfeller hvor man grunnet behov for å bruke spesielle applikasjoner som mangler motstykker på andre programvareplattformer eller av andre årsaker ikke har mulighet til å foreta en full overgang til et fritt operativsystem, og vi regner med at dette vil gjelde for ganske mange tilfeller, vil vi fremheve at det finnes mye god fri programvare som er utviklet for bruk på Windows-plattformen. OpenOffice.org har i lang tid hatt ry som en fullgod pakke av kontorapplikasjoner, og er antakelig det mest kjente eksemplet, men både nettleseren Mozilla og mange andre velkjente og funksjonelle fri programvare-applikasjoner finnes for flere plattformer. Dette gjør det mulig med gradvise overganger og kombinasjonsløsninger. En bør være så vidt pragmatisk at en ser og tar konsekvensen av at frie og proprietære alternativer meget vel kan fungere side om side, og ofte vil dette være en regelrett dyd av nødvendighet mens den fornødne kompetanse til en mer omfattende bruk av fri programvare rustes opp. Kompetansen nevnes, og med rette, som en avgjørende flaskehals i forhold til bruk av fri programvare-løsninger. Det vil derfor være halsløs gjerning å forsere en utvikling og kaste institusjoner og individuelle brukere ut i et helt nytt system uten at det nødvendige forarbeidet er gjort, og gjort grundig og samvittighetsfullt. Betydningen av kompetanse vises også ved at respondentene på Teleplans rapport i så stor utstrekning nevnte dette som en av de tyngst veiende faktorer.

Når det gjelder konkrete tilfeller, finnes det også tilfeller hvor fri programvare utgjør basisen i virksomheten. Foreløpig dreier det seg i stor utstrekning om tjenermaskiner hvor Linux allerede i årevis har gjort god og solid tjeneste. Store deler av det norske bibliotekvesenet, som jo ikke er noen uvesentlig del av informasjonssektoren i samfunnet, har i en årrekke basert seg på Linux. Det finnes mange slike eksempler på at frie programvareløsninger har sørget for å opprettholde uunnværlige funksjoner.

SVAR PÅ SPØRSMÅL 4:

Bør det offentlige støtte/fremme bruk av åpne standarder, og i så fall hvilke tiltak kan iverksettes av det offentlige?

EFN er ikke i tvil om at åpne standarder for dataformater er helt sentralt for datasikkerhet og valgfrihet. Proprietære, lukkede og hemmelige dataformater utgjør en av de aller viktigste tersklene mot overgang til fri programvare. Dette gjør det etter vår mening til en direkte nødvendighet at alle offentlige myndigheter og institusjoner pålegges å benytte seg av åpne formater i all dokumentutveksling og -lagring. Dersom dette gjøres, vil man unngå at eierskap av et lukket men utbredt format leder til dominans og derigjennom et de facto monopol for den applikasjonen som produserer det aktuelle formatet. En slik monopolsituasjon fører til at store antall mennesker opplever at de blir presset til å bruke og stadig oppgradere den samme programvaren. Med en konsekvent bruk av åpne formater både innen den enkelte etat og i utadrettet kommunikasjon brytes denne onde sirkelen effektivt, og en overgang til annen programvare kan skje langt enklere. Hvis man ønsker en konkurransesituasjon med alternativer er åpne standarder for datafiler derfor en avgjørende nøkkelfaktor.

Det er viktig å arbeide med å finne frem til slike formater for de forskjellige filtyper, formater som er fremtidsrettede og åpne, samt at det ikke foreligger noen risiko for at patentrettigheter kan komme til å bli gjort gjeldende slik at formatet blir ufritt.

SVAR PÅ SPØRSMÅL 5:

Hvilke er de forskjellige hindringer/utfordringer knyttet til å ta i bruk Linux?

Her står vi overfor et antall ulike faktorer som kompliserer arbeidet med å utbre Linux. Ett sett slike er de rent praktiske som igjen kan deles i tre:

1. De som vedrører kompatibiliteten mellom et planlagt Linux-operativsystem og allerede eksisterende spesialprogramvare (i Teleplan-rapporten beskrevet som fagapplikasjoner), og som typisk innebærer at en fullstendig overgang her og nå ville føre til at sentrale og for virksomheten livsviktige funksjoner ikke kunne ivaretas når nøkkelapplikasjoner ikke kan brukes på Linux. Løsningen her kan i mange tilfeller være å satse på en parallellkjøring av flere systemer, som teknisk sett bare byr på små problemer. De største Linux-distribusjonene er laget med henblikk på å med minimal innsats fra brukerens side inngå i en kombinasjonsløsning med Windows, og at utviklerne bak forstår verdien av denne kapabiliteten illustreres av at slike Linuxer markedsføres ved at slike muligheter fremheves som et fortrinn.

På sikt er det ønskelig med en utvikling av alternative applikasjoner laget spesielt for Linux, noe som er en nærliggende oppgave for nasjonale eller internasjonale kommersielle produsenter av programvare. Med tanke på lisensbestemmelser og mulige begrensninger innebygget i proprietær programvare, må det anses som langt å foretrekke med utvikling av frie alternativer, i stedet for at eksisterende proprietære produsenter skal utvikle programmer for Linux på en slik måte at de gjør de samme restriktive lisensbetingelser gjeldende som for Windows-versjonene. Her må likevel poengteres at det ikke i utgangspunktet er noen grunn til å av prinsipp stenge ute bestemte produsenter og leverandører av programvare. Hva som er viktig, og som hele tiden må være avgjørende, er hvilke faktiske betingelser for anskaffelse og bruk som gjøres gjeldende for det enkelte produkt. Hvis vi tenker oss at tidligere leverandører av programvare med sterkt ufrie lisensbetingelser i en hypotetisk situasjon gjør grunnleggende endringer i sin lisenspolitikk og går over til å levere produkter med frie lisenser, bør selvsagt dette oppmuntres.

2. De som er relatert til manglende kompetanse/erfaring i bruk av Linux. Det lar seg ikke benekte at omlegging til Linux betyr en ny læreprosess som, skjønt den er mindre komplisert og krevende enn mange kanskje tror den er, like fullt krever undervisning og tilrettelegging, hvilket er ressurs- og tidkrevende. Dette gjør at omlegging til Linux er en organisatorisk utfordring som oppleves som større desto mindre man kjenner til og har erfaring med Linux. Her er botemidlet kompetanseoppbygging, og vi oppfordrer til at denne gjøres grundig. Ingenting er mer ødeleggende enn å forsere en ønsket utvikling ved å gjennomføre endringer som isolert sett er positive, men som fører til tilbakeslag når dårlig forberedte endringer skaper et falskt inntrykk av at prosjektet likevel ikke var verdt anstrengelsen.

3. De som knytter seg til formatinkompatibilitet. Når bestemte leverandører har en så stor markedsmakt at deres programmer er utbredt i den grad at et stort flertall har tatt programvaren i bruk, vil mange uvilkårlig bruke det filformatet som den aktuelle applikasjonen lagrer filene i dersom programmet ikke instrueres om noe annet. Følgen kan som tidligere nevnt lett bli at mottakere av dokumentene i praksis ser seg mer eller mindre tvunget til selv å gå til anskaffelse av det samme programmet, samme versjon osv. Dette er ingen ønskesituasjon, og eksemplet illustrerer hvorfor det er viktig at alle som utveksler data, utvikler en bevisst holdning til problematikken slik at man ved enhver datautveksling konsekvent velger åpne filformater så langt det er mulig. Et slikt valg er etter EFNs oppfatning avgjørende for å legge forutsetningene til rette for utvikling av alternativer.

Rent bruksmessig kan prosedyrer som for Windows-brukere er ukjente, by på utfordringer det er lurt å være oppmerksom på. Den kanskje viktigste av disse er overgangen til et flerbrukersystem. For de fleste hjemmebrukere med erfaring kun fra Windows er det uvant å skulle forholde seg til et system med brukerkonti med tilhørende eier- og grupperettigheter. Begreper som priviligerte brukere/administratorer og andre brukere er nytt. Hvis en Linux-bruker ikke tenker seg om og kjenner til de korrekte prosedyrer, kan man senere komme til å måtte bruke en del tid på å endre eier/gruppe/rettigheter. Dette er imidlertid et eksempel på hvor nødvendig det er med kunnskap om systemet, og dermed viktigheten av god undervisning og veiledning i de virksomheter som beslutter seg til å ta i bruk Linux.

Et annet sett faktorer er de som har sammenheng med utbredte forestillinger og oppfatninger om hva Linux er og hvor systemet er egnet til å tas i bruk. En utbredt om enn ikke lenger rasjonelt fundert oppfatning, er at "Linux er bra til tjenermaskiner men passer ikke på skrivebordet". Til dette vil vi replisere at det for Linux er av vital betydning at plattformen ikke blir oppfattet som utelukkende en tjenerløsning. Den som ønsker å hjelpe til med å øke utbredelsen av Linux bør ta fatt i slike feiloppfatninger. Trolig er det et stort antall potensielle brukere av Linux som har lyttet til andre som har fortalt dem at "Linux og fri programvare er ikke egnet på skrivebordet", og av den grunn har unnlatt å prøve det. Den feilaktige forestillingen om at Linux kun er et tjeneroperativsystem er i det hele tatt en alvorlig hemsko. Hvis det noengang har vært korrekt, er det påviselig feilaktig i dag. Linux er i stor grad modent for skrivebordet, og det er en felles oppgave for samfunnet og den enkelte å bidra til den videre utbredelse og utvikling<10>,<11>,<12>,<13>.

Vennlig hilsen

Elektronisk Forpost Norge
ved Per Inge Østmoen

KILDER:

Om hva fri programvare er: <1>, <2>, <3>
Eksempler på norske foregangsbedrifter innen fri programvare: <4>
Linux og datasikkerhet: <6>, <7>, <8>
Åpne formater i offentlig forvaltning: <9>
Linux og desktopen: <5>, <10>, <11>, <12>, <13>

<1> Forstå fri programvare
http://www.linuxlabs.no/fri_programvare/

<2> Hva betyr fri?/Hva menes med åpen programvare (Open Source)?
http://www.debian.org/intro/free.no.html

<3> Hva er fri programvare?
http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.no.html

<4> http://www.linpro.no/, http://www.trolltech.com/, http://www.ez.no/

<5> Per Inge Østmoen: Databehandlingens frihet og Linux
http://www.efn.no/datafrihet.html

<6> Viktor Toth: Just say No to product activation
http://www.vttoth.com/dontactivate.asp

<7> Sårbarhetsutvalget
http://odin.dep.no/jd/norsk/012001-990069/index-dok000-b-f-a.html

<8> Økt datasikkerhet med fri programvare
http://www.linuxiskolen.no/arkiv/2002/moteref/BFD_forbr_avd_3jan2002.html

<9> Gisle Hannemyr: Digital tilgjengelighet: lovforslag om åpne digitale formater og tjenester
http://folk.uio.no/gisle/essay/lovofb.html
http://folk.uio.no/gisle/essay/lovof.html

<10> Owen Thomas: Linux Is Ready for the Desktop
http://www.business2.com/b2/web/articles/0,17863,580231,00.html

<11> Mark R. Hinkle: Linux is ready for the desktop
http://www.linuxworld.com/story/38038_2.htm

<12> Rethink Research Associates: Linux is Ready for the Desktop, Says IBM
http://www.esj.com/enterprise/article.asp?EditorialsID=779

<13> Mike Martin: Why Linux is Ready for the Desktop
http://www.osnews.com/story.php?news_id=4030