EBØKER: FRIHET, FRYKT OG FARER

Av Thomas Gramstad, thomas@gramstad.no

Publisert i Bibliotekforum nr. 3 2013, s.26-27
http://www.bibliotekforum.no/
http://tinyurl.com/ebok07
http://efn.no/eksemplarmodell.txt


Det underlige konseptet "elektronisk bokutlån" ruller videre, og
det har nå blitt populært å snakke om det som så misvisende blir
kalt "eksemplar-modellen". Altså ideen om å innføre (minst) de
samme begrensningene på en Ebok som det en papirbok har. Det vil
si at man så mye som mulig skal fjerne de fordelene det
elektroniske formatet har: Nemlig overlegen tilgjengelighet og
enkel kopierbarhet og konverterbarhet til nye formater.

Dette er ikke en eksemplarmodell. Det er nemlig intet som helst
ved eksemplar-begrepet som tilsier at kopiering må være vanskelig,
ei heller at kopiering undergraver eksemplarbegrepet. Dersom det
er lett å lage 100 kopier av et eksemplar, så har vi fremdeles
eksemplaret etterpå. Faktisk har vi 101 eksemplarer, gitt at
kopiene er like teknisk gode som originalen. Kopier er
eksemplarer. Verre er det ikke.

KOPISPERREMODELL, IKKE EKSEMPLARMODELL

Nei, "Ebok-utlån" er ikke en eksemplarmodell - det er en
kopisperremodell. For man må selvsagt til med kopisperrer (som
likevel ikke virker) for å opprettholde illusjonen om at det er
vanskelig å kopiere eller dele.

Bibliotekene tror nok at man får noe igjen for å satse på slike
kopisperremodeller: En viss, delvis tilgang til Ebøker, en viss
type eller grad av formidling, en viss deltakelse i Ebok-markedet.
Og for å oppnå dette er man villig til å oppgi mye: Først og
fremst eierskap til og kontroll over egne samlinger. Kanskje man
til og med er villig til å påta seg rollen som "kopi-politi"
overfor lånerne, slik at det blir biblioteket istedenfor forlaget
som fremstår som kjipe, kontrollsyke gamlinger. Dette vil
utvilsomt forlagene sette stor pris på, men de vil neppe betale
noe ekstra for det.

Og i tillegg bidrar altså bibliotekene gjerne til Orwelliansk
nytale, ved å akseptere at eksemplar-begrepet kjølhales gjennom
kopisperre-sumpen i den feilnavnede modellen for "utlån" av
Ebøker. Alt dette mens ideen om og formålet med DRM (kopi- og
avspillingssperrer) fortsatt er i strid med bibliotekets grunnide
og kjerneverdier[1], og derfor vil skade disse.

HEDERSBEGREP MED RETTIGHETER

Eksemplar-begrepet er egentlig et gammelt heders- og honnørord, og
det er slett ikke så truet av digital teknologi som noen tror.
Fysiske eksemplarer kan man nemlig kjøpe og eie, og med det følger
et sett av lovfestede rettigheter som gjerne refereres til som
forbrukerrettigheter, men som faktisk er så viktige og
grunnleggende at vi bør venne oss til å tenke på dem som
menneskerettigheter. Derfor ønsker f.eks. EFN å styrke og
gjenreise eksemplarrettighetene[2] - og å gjøre dem
teknologinøytrale, slik at de utvides til å gjelde også ved
omsetning av digitale filer (uten fysiske mediebærere).

Eksemplarrettighetene er et viktig grunnlag for muligheten til
"fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og
til å få del i den vitenskapelige framgang og dens goder"
(artikkel 27.1 i Menneskerettighetserklæringen), og for friheten
til å delta i et åpent samfunn med mange offentlige og åpne/frie
informasjonskilder.

Tidligere var de rettighetene som følger med å eie eksemplarer
vernet gjennom en balansert opphavsrett som skulle være en
likevekt mellom mange ulike hensyn. Men idag har opphavsretten
blitt en lobby-slagmark mellom ulike opphavsrettsinnehavere, og
alle andre hensyn blir uthult eller skjøvet til side. F.eks.
vurderte Stortinget etter ønske fra forbrukermyndighetene å utvide
Forbrukerkjøpsloven til også å gjelde ved kjøp av digitale
filer[3] - noe som ville ha etablert eksemplarrettigheter for
digitale filer. Men opphavsrettsindustrien skrek opp og lobbyerte
ned dette forslaget, slik at kunder som kjøper digitale filer
fortsatt er rettsløse. Og enda verre blir det jo når man kun leier
tilgang til noe med kopisperrer, slik biblioteker nå står i kø for
å gjøre. Da føler den sterke part at den står fritt til å påtvinge
sine vilkår på den annen part, fordi det ikke finnes lovvern mot
"urimelige avtalevilkår".

UTLÅN: ET PROBLEM SOM ER LØST

John Sullivan, daglig leder for Free Software Foundation, skriver
at utlån er et problem vi allerede har løst[4]. Først påpeker han
at å låne ikke er noe mål i seg selv - det er et middel til et
annet mål, nemlig å dele. Hvis vi kunne dele uten ulempene ved å
låne bort det samme eksemplaret ville vi gjøre det, skriver han.

"Hvis du og jeg kunne låne den samme boka av biblioteket samtidig,
ville ingen av oss nekte den andre det. Og med elektroniske bøker
har ulempene ved utlån blitt løst. Bøker kan nå deles og leses i
det uendelige - vi kan alle ha tilgang til alle bøkene hele tiden.
Derfor er det så underlig å høre de store Ebok-utgiverne snakke om
hvordan deres nye system "støtter utlån". Det de mener med det er
jo at de har fjernet løsningen, at boka ikke kan deles lenger. At
de har laget en defekt Ebok.

"De har gjort det mulig å gjenskape digitalt en bokhylle med tomme
plasser, 'denne Eboka er utlånt'. Hvis vi er riktig heldige legger
de snart inn en ny feature som gjenskaper at to sider i Eboka er
limt sammen som av tyggegummi, eller at simulering av kaffeflekker
gjør deler av Eboka uleselig.

"Disse Ebok-produsentene har tatt en teknologi som løser
utlånsproblemet og forvrengt den til noe som gjør utlån til et
større problem enn det var. "Ebok-utlån" har bare en vag og
fornærmende likhet med fysisk lån. Men selv om det hadde vært helt
likt vil vi ikke ha det.

"Det er grunnleggende feil å påtvinge Ebøker en kunstig
etterligning av fysiske knappheter og begrensninger. En slik
etterligning innebærer å skape unødvendige maktrelasjoner, der
store selskaper bruker programvare til å diktere vilkår for vår
alles tilgang til kunnskap og kultur.

"Selskapene prøver å rettferdiggjøre denne makten som nødvendig
for å beskytte forfatterne, men forfatterne kan få betalt uten å
frarane lesere og forskere friheter som alle - inkludert
forfattere - nyter godt av, og mange forfattere og skribenter
ønsker ikke disse restriksjonene."

INNOVASJON KREVER FRIHET

Så langt Sullivan. Her hjemme kan vi lese at stipendiat Kjetil
Kjernsmo, som forsker på bl.a. ny programvare og nye
betalingsmodeller på nett, kan fortelle mange historier om gode
løsninger som blir valgt bort eller bekjempet av den samme
bransjen som hevder at de er for at forfattere og kunstnere skal
få betalt[5] - løsninger som sikrer dette, men som også vil være
åpne for alle og dermed åpne for mer konkurranse og enda mer
innovasjon innen kulturbransjene. Det er ikke ønsket av dagens
ledende aktører.

Kan biblioteksektoren ta disse tingene innover seg, posisjonere
seg, og foreta tekniske valg og verdivalg som støtter opp om at
det både produseres og blir tilgang til mer kunnskap og kultur,
og at man støtter opp om uavhengige og innovative skapere både
av kulturelle uttrykk og av teknologiske løsninger?

[0] Tittel innspirert av
    http://efn.no/stallman-thedangerofebooks.pdf

[1] http://efn.no/bob/keiserensnyedrm.html

[2] http://efn.no/eksemplarrettigheter.html

[3] http://tinyurl.com/forbrukerrad-digret
    http://forbrukerombudet.no/id/1433.0

[4] http://tinyurl.com/lending-solved

[5] http://tinyurl.com/innofri

  ----

Thomas Gramstad er leder for Elektronisk Forpost Norge,
www.efn.no og frilans forfatter.