Til Russland: Telegramblokkering er et massivt angrep på ytringsfriheten.

Russland blokkerer med bakgrunn i den såkalt "Yarovaya-loven", nå Telegram. Russiske myndigheter hevder dette er for å forhindre ekstremisme, men konsekvensene er et massivt angrep på ytringsfriheten. I denne forbindelse har EFN sammen med 25 andre organisasjoner, sendt brev til Russiske myndigheter der vi krever at de stopper blokkeringen av Telegram og opphever "Yarova loven".

Mens vi skriver dette går 10.000 mennesker i protesttog i Moskva og på Twitter trender #digitalresistance

I oktober 2017 fant en dommer Telegram skyldig i å ikke levere sine private nøkler til russiske myndigheter. Noe som Telegram ikke er i stand til å gjøre da de leverer ende til ende kryptering. Selskapet ble i lagt en bot på 800.000 rubler (litt over 100.000NOK). Telegram anket men tapte anken i mars 2018.

Russiske myndigheters inngrep mot Telegram har vidtrekkende implikasjoner for ytringsfrihet og retten til privatliv i Russland og i verden forøvrig.

For russiske brukere tilbyr apper, som Telegram og lignende tjenester som forsøker å tilby sikker kommunikasjon, en essensiell tjeneste for deres sikkerhet. De tilbyr en viktig kilde til informasjon om emner slik som politikk, økonomi og sosiale forhold, fritt fra myndighetenes inngripen. For media og journalister basert i og utenfor Russland fungerer Telegram ikke bare som en sikker måte å kommunisere med kilder, men også som en publiseringskanal. Gjennom sine kanaler fungerer Telegram som en distributør for hele redaksjoner, så vel som individuelle journalister og bloggere. Med tanke på den direkte og indirekte kontrollen staten har over mange tradisjonelle russiske medier og selvsensuren som mange andre medier føler seg tvunget til å utøve, er meldingstjenester slik som Telegram blitt essensielle for å formidle ideer og meninger.

Selskaper som følger kravene i "Yarovaya" loven ved å tilby myndighetene en bakdør til deres tjenester setter sikkerheten til deres russiske brukere og de de kommuniserer med utenfor Russlands grense i fare. Journalister, spesielt, frykter at å gi FSB tilgang til deres kommunikasjon, vil sette kildene deres i fare, en grunnsten i pressefriheten. Selskapene løper også risikoen at de sender et signal til sine brukere at de er villig til å gå på kompromiss med brukernes sikkerhet som en "cost of doing business".

I begynnelsen av juli 2018 vil andre elementer av "Yarovaya-loven" tre i kraft som krever at selskaper lagrer innholdet i kommunikasjonen i seks måneder og at de gjør den tilgjengelig til sikkerhetstjenesten uten domstolskontroll. Dette påvirker kommunikasjonen til både personer i Russland og utenfor.

Her er brevet til russiske myndigheter på russisk og på engelsk.