Åpent brev til justisminister Anders Anundsen

Elektronisk Forpost Norge (EFN)
CSS postboks 42
Middelthunsgate 25
0368 Oslo


Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
anders.anundsen@jd.dep.no / postmottak@jd.dep.no


------------------------------------------------


Åpent brev fra Elektronisk Forpost Norge (EFN)
Til Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Oslo, 28.desember 2015


I Aftenposten 19.11.2015 står det en artikkel med overskriften «Anders Anundsen
vil at politiet skal få lov å hacke maskinen til mistenkte kriminelle og
terrorister», kilde:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Anders-Anundsen-vil-at-politiet-skal-fa-lov-a-hacke-maskinen-til-mistenkte-kriminelle-og-terrorister-8251677.html

Det bekreftes at justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et lovforslag
om nye politimetoder, som dataavlesning. Dine uttalelser i artikkelen er
urovekkende. Dataavlesning som metode bagatelliserer du, og sammenligner det
med telefonavlytting. Men det å tillate hacking av mistenktes dataustyr
representerer uansett en alvorlig utvidelse av PSTs inngripende metodebruk, og
skriftlig materiale kan være lettere å spre enn lydopptak.

Slike metoder strider i utgangspunktet mot grunnlovens §102 og EMK Artikkel 8.
Det skal mye til for å rettferdiggjøre metoder som er så inngripende som dette.
Vi må spørre oss hva slags samfunn vi får hvis vi for lett aksepterer bruk av
slike metoder.

Hvis man i det hele tatt skal vurdere å ta i bruk slike metoder må det utredes
grundig om det i det hele tatt kan rettferdiggjøres (jfr. Grunnloven og EMK),
hva avgrensningene skal være (bl.a. hvilke personer hvis data skal kunne
avleses) og hva konsekvensene vil bli. En må også vurdere om de de ønskede mål
– å forebygge terrorisme og annen alvorlig kriminalitet – ikke heller kan
oppnås med andre metoder. Terskelen bør være svært høy for å kunne hacke
datamaskiner til mennesker som kan være uskyldige.

At dataavlesningen er «målrettet» mot kriminelle og terrorister er på ingen
måte noen garanti for at ikke uskyldige blir krenket med svært nærgående
overvåkning, og ikke minst vil dataavlesning medføre fare for at også dem den
mistenkte har kontakt med kan bli tett overvåket.

Dette kan være uheldig ved nærmest å gi insentiver for klassifisering som
terrormistenkt.

I rapporten Datakrimstrategien ble det foreslått utredning av politiets
metodetilgang, herunder PSTs mulighet til å bruke inngripende
etterforskningsmetoder som metadata, dataavlesning, mobilregulerte soner og
såkalt stille SMS-kommunikasjon i det forebyggende arbeidet:

Sitat fra Datakrimstrategien:
https://www.regjeringen.no/contentassets/4d2ba37bf2ae4cc9ac39afdf20a2f41b/datakrimstrategi_2015.pdf

«Politiets metodetilgang og muligheter for å benytte metadata, dataavlesning,
mobilregulerte soner og såkalt stille SMS-kommunikasjon må utredes nærmere.
Dette gjelder særlig svært alvorlig organisert kriminalitet eller alvorlige
samfunnshendelser. For PST er dette relevant for forebygging og etterforskning
av terror og angrep mot nasjonal, kritisk infrastruktur. PSTs oppgaver tilsier
også at de må få anledning til å benytte inngripende etterforskningsmetoder
også i det forebyggende arbeidet.»

EFN antar at en slik utredning kan være egnet til å gi andre konklusjoner enn
dem som justisministeren og justiskomiteen synes å bygge på i dag. Vi viser til
Justiskomiteens uttalelse i Innst. 300 S (2010-2011):

"Komiteen mener dataavlesning, også kalt ransaking av datasystemer, er et
viktig virkemiddel for å bekjempe kriminalitet. Ny teknologisk utvikling som
setter kriminelle i stand til å forbigå elektroniske låsemekanismer i form av
blant annet kryptering og anonymitetstjenester, gjør imidlertid at det er behov
for endring av regelverket (straffeprosessloven § 199a). Komiteen ser frem til
at regjeringen vil legge frem et forslag om lovendring på dette området."

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2010-2011/inns-201011-300/2/

Når PST skal kunne overvåke mistenkte, er det nødvendigvis forebyggende arbeid
det dreier seg om, og det kan medføre at ganske mange kan risikere å få
datautstyret sitt hacket, uten nødvendigvis å være terrorister. Hvis noen
troller eller drar en spøk på nettet, kan det være nok til å få mistanken mot
seg. For en mistanke er ikke noe bevis for at terrortrusselen er reell, det
blir først klarlagt når PST gjennom hacking har rotet rundt i alt den mistenkte
har av privatliv.

Sitat fra ovennevnte artikkel i Aftenposten:

«I tillegg til å øke omfanget av overvåking, kan dataavlesning også ha svært
alvorlige tekniske konsekvenser, mener han.

- Ved å hacke seg inn i en maskin, lager man en åpning i sikkerhetssystemene,
slik at andre også kan få tilgang. Hvis du lar bakdøra stå åpen for ungene
dine, åpner du også for uvedkommende. Det som skjer er at man bryter seg inn og
skader forsvarsverket i maskiner og utstyr. Her må man forsikre seg om at man
ikke eksponerer den som avlyttes for andre farer, sier han.

- Det er også klare utfordringer med såkalt key logging, der man tar opp alt
fra tastaturer. Her vil man fort få tak i overskuddsinformasjon – alt fra
passord i nettbanken til dikt man skriver. Det kan jo være nesten som å avlytte
tankene til en person, sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.»

En annen alvorlig og reell trussel ved dataavlesning er utro tjenere som kan
misbruke tilgangen de får til svært sensitive opplysninger som fremkommer om en
uskyldig tredjepart; leilighet gjør tyv.

Din positive holdning til Big Data er heller ikke betryggende. Big Data er ikke
pålitelige data, og er påvist å fremme fordommer gjennom statistisk
diskriminering.

Vi oppfordrer deg til å droppe det planlagte forslaget om å tillate politiet å
bruke inngripende overvåkningsmetoder som dataavlesning. Det samme gjelder for
de mange krenkelsene av privatlivet som foreslås i rapporten
Datakrimstrategien.

Et politisk parti som ønsker troverdighet i personvernspørsmål kan ikke
samtidig gå inn for den type omfattende og lite presise inngrep som her
foreslås. Vi foreslår at forslaget havner i søppelbøtten, og at man så tar frem
penn og papir og tenker gjennom saken en gang til.

Med vennlig hilsen for EFN,

Thomas Gramstad                    Bjørn Remseth
(styreleder)                       (nestleder)
thomas@efn.no                      rmz@efn.no