- Vi stiller spørsmål om overvåkingen er forholdsmessig eller om den er mer inngripende enn hva Grunnlovens §102 gir anledning til, uttaler styreleder i EFN, Øyvind Hanssen.

EFN har tidligere støttet Centrum för Rättvisa i deres sak mot Sverige i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD). Denne saken resulterte i en dom som slo fast at Sveriges overvåkning brøt med menneskerettighetene, noe som igjen førte til en revisjon av den norske Etterretningstjenesteloven. Vi ser med uro på at de samme problemstillingene fortsatt er relevante i den norske konteksten.

En særlig utfordring med dagens overvåkingsregime er at store deler av norsk kommunikasjon er grenseoverskridende, noe som innebærer at nesten all digital kommunikasjon i praksis kan bli gjenstand for overvåkning. Dette reiser alvorlige spørsmål om personvern, kildevern og borgernes rett til privatliv.

EFN vil fortsette å følge utviklingen nøye og arbeide for å sikre at norske myndigheter respekterer grunnleggende rettigheter og friheter i sin overvåkingspraksis.

For mer informasjon, kontakt:
Michael Puntschuh, daglig leder, michi@efn.no

Prosjektet har som mål å bygge kompetansen til fagfolk innen media, næringsliv og informatikk i hele Norge og Tsjekkia.
Med utgangspunkt i suksessen til det nettopp fullførte tsjekkisk-norske samarbeidsprosjektet («Promoting Human Rights in the Digital Era») finansiert av EØS-midlene og utviklet hovedsakelig i Tsjekkia, vil «TechWatch» fungere som en katalysator for diskusjon av det digitale domenets innvirkning på menneskerettighetene. Initiativet vil rulle ut en serie seminarer og ekspertpaneler med representanter fra akademiske, media og frivillige organisasjoner i Norge, og fremme bilateralt samarbeid.

Adriana Dergam, PCMS-prosjektkoordinator, understreker prosjektets kjerneetos: "I vår digitale æra krever delte risikoer delte løsninger. 'TechWatch' er en bro for kunnskapsutveksling og dialog over landegrensene."

EFNs daglig leder, Tom Fredrik Blenning, understreker betydningen av denne internasjonale synergien: "Dette prosjektet reflekterer ånden av globalt samarbeid, som styrer teknologien mot å respektere og løfte menneskerettighetene."

Førsteamanuensis Øyvind Hanssen ved UiT - Norges arktiske universitet understreker prosjektets utdanningspotensial: "TechWatch" bidrar ved å tilby verdifulle verktøy og perspektiver som hjelper til med å flette menneskerettighetshensyn inn i våre akademiske læreplaner.

Frank Williams, PCMS-styreleder og tidligere BBC- og RFE/RL-redaktør, fokuserer på medieperspektivet: "'TechWatch' fremhever teknologiens dype innvirkning på media, fra nyhetsromspraksis til utdanning av journalistikkstudenter."

PCMS og partnerne vil jobbe for å styrke sivilsamfunnets talsmann og vaktbikkjerollen, og møte utfordringene i en stadig mer digitalisert verden.

Fra den 12-14. februar vil vi holde seminarer og foredrag på Campus Helgeland og Rebel i Oslo.

• 12. Februar 09:00 Seminar - Campus Helgeland - Mo I Rana
• 13. Februar 18:30 - Foredrag - Rebel i Oslo
• 14. Februar 17:00 - Seminar - Rebel i Oslo

Informasjon til redaktører
TechWatch-prosjektet støttes av Open Society Fund Praha, Committee of Good Will – Olga Havel Foundation og Czech Scouting Institute som en del av Active Citizens Fund-programmet, rettet mot å støtte sivilsamfunnet og styrke kapasiteten til ideelle organisasjoner. Active Citizens Fund er en del av EØS-midlene

For mer informasjon, besøk efn.no, www.praguemediaskills.org og www.activecitizensfund.cz

Kontaktperson
Tom Fredrik Blenning
dagligleder@efn.no
+47 99 62 45 44

Boken er på 64 sider og er til salgs via Lulu. Enhver får slik mulighet til å gjøre seg opp sin egen mening om teksten i boken bør være ulovlig i Norge. Boken har ukjent forfatter, da ikke en gang Økokrim har lyktes med å finne ut hvem som har skrevet innholdet. Bakgrunnen for utgivelsen er at Økokrim mener at innholdet på nettstedet popcorn-time.no utgjør kriminell medvirkning til brudd på åndsverksloven, og fikk nettstedets DNS-domene beslaglagt. EFN mener derimot at det ikke er kriminell medvirkning å beskrive og skrive nyheter om Popcorn Time-varianter, ikke ulikt at det ikke er kriminell medvirkning å beskrive og skrive nyheter om for eksempel mord, slik både krimforfattere og aviser gjør i dag.

Den lille DNS-registraren IMC AS, som fikk hjemmet sitt raidet av Økokrim 7. mars 2016, samt foreningene EFN og NUUG, har anket både beslag og inndragning, og anken behandles over tre dager i Borgarting lagmannsrett fra og med tirsdag 8. januar kl. 09:00, sal M32.

EFN jobber for digtale rettigheter. Digitale rettigheter er menneskerettigheter anvendt i det digitale rom. Det ligger i kjernen av EFNs formål å arbeide for et åpent internett uten ubegrunnede myndighetsinngrep. I dette tilfellet ser vi nok et eksempel på at forbud og beslagleggelse blir brukt som virkemiddel for stoppe uttrykk som mislikes.

Kontaktpersoner

Daglig Leder: Tom Fredrik Blenning, +47 996 24 544 - Tom.Fredrik@efn.no

Pressekontakt: Bjørn Remseth, +47 479 00 184 - rmz@efn.no

Referanser

https://www.efn.no/

https://www.lulu.com/shop/john-doe/en-ulovlig-bok/paperback/product-23917634.html

https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/borgarting-lagmannsrett/Nar-gar-rettssaken1/Beramming/

I oktober 2017 fant en dommer Telegram skyldig i å ikke levere sine private nøkler til russiske myndigheter. Noe som Telegram ikke er i stand til å gjøre da de leverer ende til ende kryptering. Selskapet ble i lagt en bot på 800.000 rubler (litt over 100.000NOK). Telegram anket men tapte anken i mars 2018.

Russiske myndigheters inngrep mot Telegram har vidtrekkende implikasjoner for ytringsfrihet og retten til privatliv i Russland og i verden forøvrig.

For russiske brukere tilbyr apper, som Telegram og lignende tjenester som forsøker å tilby sikker kommunikasjon, en essensiell tjeneste for deres sikkerhet. De tilbyr en viktig kilde til informasjon om emner slik som politikk, økonomi og sosiale forhold, fritt fra myndighetenes inngripen. For media og journalister basert i og utenfor Russland fungerer Telegram ikke bare som en sikker måte å kommunisere med kilder, men også som en publiseringskanal. Gjennom sine kanaler fungerer Telegram som en distributør for hele redaksjoner, så vel som individuelle journalister og bloggere. Med tanke på den direkte og indirekte kontrollen staten har over mange tradisjonelle russiske medier og selvsensuren som mange andre medier føler seg tvunget til å utøve, er meldingstjenester slik som Telegram blitt essensielle for å formidle ideer og meninger.

Selskaper som følger kravene i "Yarovaya" loven ved å tilby myndighetene en bakdør til deres tjenester setter sikkerheten til deres russiske brukere og de de kommuniserer med utenfor Russlands grense i fare. Journalister, spesielt, frykter at å gi FSB tilgang til deres kommunikasjon, vil sette kildene deres i fare, en grunnsten i pressefriheten. Selskapene løper også risikoen at de sender et signal til sine brukere at de er villig til å gå på kompromiss med brukernes sikkerhet som en "cost of doing business".

I begynnelsen av juli 2018 vil andre elementer av "Yarovaya-loven" tre i kraft som krever at selskaper lagrer innholdet i kommunikasjonen i seks måneder og at de gjør den tilgjengelig til sikkerhetstjenesten uten domstolskontroll. Dette påvirker kommunikasjonen til både personer i Russland og utenfor.

Her er brevet til russiske myndigheter på russisk og på engelsk.

Saken

Oppdatering: (2017-05-08 12:00) Ved en feil sa denne pressmeldingen i første versjon Frogn Tingrett, det korrekte skal være Follo Tingrett.

EFN tok derfor kontakt med Norges Taxiforbund den 21. desember 2016 med anmodning om utlevering av hvilke opplysninger som er lagret. Et slikt innsyn er lovpålagt etter personopplysningslovens §18, Norges Taxiforbund velger imidlertid å dekke seg bak at det er påkrevd å hemmeligholde slike opplysninger grunnet etterforskning. Et slikt unntak finnes, men er ment å skulle dekke registre der man har lovpålagt taushetsplikt.

Vi kontaktet også påtaleansvarlig Øystein Skjønborg i politiet, som nekter å svare på om politiet har pålagt Taxiforbundet noen form for taushet. EFN finner det uansett paradoksalt at det skulle være behov for noen form for taushet i denne saken, all den tid forbundet selv har gått ut i pressen og omtalt den.

EFN tar avstand fra at private organisasjoner skal overvåke mennesker for å straffeforfølge dem, en praksis som hadde vært forbudt hvis den hadde vært utført av politiet. Når slik overvåkning finner sted må den som et minimum finne sted innenfor lovens rammer.

For mer informasjon om saken, kontakt gjerne EFNs daglig leder:

Tom Fredrik Blenning
bfg(a)efn.no
996 24 544

Etter å ha sett dommen ser vi at lagmannsretten ikke har vurdert hensynet til EMKs artikkel 13, vi ber derfor om en tilleggsbeslutning på dette spørsmålet og vi vil så evt. vurdere om vi ønsker å anke til høyesterett.

Siden vi startet har vi klart å fått kontakt med de som hadde DNS-domenet, så en annen mulighet er at vi snur på rollene og starter på nytt i tingretten med IMCASREG8 som part. Eller la saken ligge, men vi er ikke helt klare for å la dette beslaget, som ikke virker som rett og rimelig på oss, stå uten at vi har gjort alt vi kan for forsvare retten til å skrive om programvare som film- og musikkindustrien ikke liker. Hvis du lurer på hva som lå på siden kan en se hvordan den så ut før beslaget hos Internet-arkivet.

Her er teksten i avslaget fra Borgarting lagmannsrett datert 2016-07-28 (saksnummer 16-0854878AK-BORG/04) avsagt av lagdommerne Kyrre Grimstad, Christian Lund og Hedda Remen.

Lagmannsrettens beslutning

Teksten i dommen og NUUGs meninger om samme sak

Kontaktpersoner

Referanser

NUUG og EFN anser saken som prinsipielt viktig da beslaget tester grensene for ytringsfriheten. Hvis beslaget blir opprettholdt åpner dette for at politiet vil kunne beslaglegge domenenavn kun på mistanke om diskusjoner om antatt ulovlige handlinger. Beslag av domenenavn er veldig inngripende og bør kun benyttes i unntakstilfeller der eksempelvis liv er i umiddelbar fare, eller der saken har blitt prøvet for retten.

Programvaren Popcorn Time, som er temaet for nyhetsnettstedet popcorn-time.no, er en Fri programvareløsning som kombinerer oppslag i katalogtjenester/søkemotorer, nedlasting med peer2peer-teknologien Bittorrent med videoavspilling. Den kan både brukes til å spille av lovlig videomateriale slik f.eks. NRK og BBC har lagt ut, og videomateriale som er lagt ut i strid med rettighetshavers ønsker.

«Noe av det som gjør oss opprørt, er at DNS-adressen til et nyhetsnettsted om et stykke fri programvare som har både lovlige og ulovlige bruksområder blir fjernet uten domstolkontroll», sier NUUGs leder Hans-Petter Fjeld. «Vi ønsker at norske DNS-adresser ikke skal kunne fjernes uten at domstolene er involvert, og synes det er et merkelig grunnlag for å skjule omtale av verktøy som har både lovlige og ulovlige bruksområder. Det er jo fullt lovlig å bruke Popcorn Time til å f.eks. laste ned NRKs opptak fra Bergensbanen.»

De som ønsker å støtte dette forsøket på å få domstolvurdering av beslaget av DNS-domenet popcorn-time.no kan donere penger til «forsvarskassen» ved å følge instruksene tilgjengelig fra NUUGs side «Doner til rettslig prøving av DNS-domenebeslag»  eller EFN sin side https://efn.no/no/vart-arbeid/donasjoner.  På begge sidene er det for første gang i Norge mulig å donere via Bitcoin, samt bankoverføring for de som fortrekker det.  På EFNs side er det og mulig å betale med "vips".

NUUG og EFN er ideelle medlemsforeninger. NUUG har som formål å stimulere til økt bruk av fri programvare, åpne standarder og UNIX-lignende systemer. Domenebeslaget i denne saken bidrar til usikkerhet om hva som lovlig kan publiseres på nettsider uten å risikere at domenet beslagslegges. Særlig gjelder dette siden fri programvare er ment å kunne deles fritt.

EFN arbeider for «åpne og demokratiske infrastrukturer for bruk og tilgjengelighet av informasjon i datanett og IT- samfunnet, derunder rettigheter i forhold til ulike typer digitalt materiale». Det ligger i kjernen av EFNs formål å arbeide for et åpent internett uten ubegrunnede myndighetsinngrep.

Kontaktpersoner

NUUG-leder Hans-Petter Fjeld
epost sekretariat (at) nuug.no.
tlf +47 95728209

Referanser

• NUUGs side "Doner til rettslig prøving av DNS-domenebeslag», http://www.nuug.no/dns-beslag-donasjon.shtml
• Foreningen NUUG, http://www.nuug.no/
• Foreningen EFN, http://www.efn.no/
• NRK distribuerer Bergensbanen-video med bittorrent, https://nrkbeta.no/2009/12/18/bergensbanen-eng/
• Kopi fra Internett-arkivet av nettstedet som befant seg på popcorn-time.no før beslaget (utgaven 2016-01-18 viser siste arkivkopi), https://web.archive.org/web/*/http://popcorn-time.no

Høringsuttalelse om postloven

Spørsmål vedrørende denne pressemeldingen kan rettes til

Bjørn Remseth
47 900 184

Tom Fredrik Blenning
99 62 45 44

eller presse@efn.no

Jon Johansen med flere har laget et program (DeCSS) som gjør det mulig å kunne avspille en DVD-plate på datamaskiner som f.eks. har operativsystemet Linux installert. DeCSS omgår dermed den innprogrammerte brukssperren CSS. Det vesentlige i denne saken er at CSS er en avspillingssperre, og ikke en kopisperre. CSS hindrer altså en kunde i å avspille sin lovlig innkjøpte DVD-plate på kundens egen selvvalgte spiller. Slike avspillingssperrer reduserer ikke bare verdien av DVD-plater for kunden, de krenker også kundens rett til selv å bestemme hvor, når og på hva kunden vil spille sine plater.

CSS hindrer forøvrig ikke kopiering av DVD-plater, og kan derfor ikke oppfattes som en beskyttelse mot piratkopiering. Kjernen i saken mot Jon Johansen er at den amerikanske film- og underholdningsindustrien har lobbyet frem lovverk som gjør det ulovlig å omgå alle typer digitale brukssperrer, både avspillings- og kopisperrer. Dermed undergraves og oppheves forbrukernes rett til både å selv velge avspillerutstyr såvel som retten til å fremstille private kopier til eget bruk. Dette er analogt med f.eks. et lovforbud mot å kopiere musikk fra en plate til en kassett for å høre på i bilen eller på hytta, eller for å lage en kassett med selvvalgt musikk.

Dessverre pågår det en svært skadelig og farlig trend der alle typer digitale medier og innhold belegges med brukssperrer (kopi- og avspillingssperrer). Grunnen til at dette skjer er underholdningsindustriens ønsker om økonomisk gevinst ved å tvinge forbrukerne til å (1) kjøpe avspillerutstyr til kunstig høye priser (billigere produkter sperres ute og hindres i å konkurrere om markedet ved hjelp av brukssperrene) og (2) kjøpe mange eksemplarer av samme verk (et eksemplar hjemme, et til å ha i bilen, et til å ha på hytta, et til å ha på mobilen...).

EFN mener at siktelsen mot Jon Lech Johansen er skremmende og forbrukerfiendtlig, da en dom i denne saken vil føre til kriminalisering av vanlige og vesentlige forbrukerrettigheter. En frifinnelse av Jon Johansen vil derimot være en seier for forbrukerne, og et skritt i riktig retning for å gjenreise forbrukernes rettigheter og interesser. Jon Johansen er uskyldig og må frikjennes med full oppreisning.

Kontaktpersoner for denne pressemeldingen:

Bjørn Remseth (leder for EFN)
Epost: rmz@rmz.priv.no
Mobil: 9134 1332

Knut Yrvin (styremedlem)
Epost: knuty@objectware.no
Tel.: 2232 0202

Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!

"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad, leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi liker..."

Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående tankekors.

Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.

Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC) fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på lovlig vis.

EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra til dette.

EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som
fortsatt er full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi ettertanke i dagens debatter om IT, personvern,
overvåkning og individets frihet og integritet.

Du finner novellen her:
http://efn.no/kodemus/

i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige bidragsytere til dette er velkommen.

Kontaktperson for denne pressemeldingen,

Thomas Gramstad
thomas@efn.no
4817 6875