Rapporten konkluderer med at Datatilsynet oppnår mye med knappe ressurser. Datatilsynet er en liten virksomhet som er faglig uavhengig i sin myndighetsutøvelse, og som setter et klart spor etter seg. Datatilsynet er tydelig og synlig i media og setter personvern på dagsorden i ulike kanaler. De er svært aktive internasjonalt, både inn mot EU og ved å føre saker mot internasjonale teknologiselskaper som Meta.

Mer om saken på DFØs nettsider.

Se rapporten her.

– Behovet for rettshjelp er stort, særlig for de mest ressurssvake gruppene i samfunnet. Økt rettsliggjøring og økte økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet understreker viktigheten av å utvikle rettshjelpsordningen i takt med samfunnsutviklingen og borgernes behov. Det er ti år siden rettshjelpsordningen sist ble undergitt en bred drøfting. Nå er det på tide med en ny gjennomgang, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister, Tor Mikkel Wara (FrP). 

Som følge av utfordringer med dagens rettshjelpsordning er det er det behov for å vurdere større omprioriteringer og endringer i ordningen. Utvalget skal foreta en grundig vurdering av hvilke grep som kan gjøres for å benytte midlene til ordningen for fri rettshjelp på en mer rettferdig, målrettet og kostnadseffektiv måte. Utvalget skal identifisere sentrale utfordringer på området, foreta en bred gjennomgåelse av dagens regelverk for rettshjelp, samt foreslå endringer av regelverket for å tilpasse det til dagens behov.

Utvalget skal avgi sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet innen 1. mai 2020. Utvalget består av syv medlemmer og skal ledes av dommer ved Oslo tingrett, Ingebjørg Tønnessen.

Utvalgets sammensetning
Ingebjørg Tønnessen, dommer i Oslo tingrett, Oslo (leder)
Merete Smith, generalsekretær i Den Norske Advokatforening, Oslo
Torgeir Røinås Pedersen, advokat, Fredrikstad
Tone Ognedal, førsteamanuensis ved økonomisk institutt ved UiO, Oslo
Magnus Aarø, leder i fylkesnemnda i Møre og Romsdal, Molde
Kristian Andenæs, professor emeritus ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, Oslo
Cathrine Moksness, leder i Gatejuristen, Oslo

Utvalgets mandat

Se også saken på regjeringen.no.

Andre saker:

Planlagte saker til Stortinget høstsesjonen 2018

Melding frå Kongen til Stortinget om Noregs rikes tilstand og styring i tida etter siste melding

– Det har vært en god del diskusjoner rundt dette, derfor ønsket jeg å invitere alle til å sette seg ned ansikt til ansikt. Vi må forholde oss til fakta i debatten og skape åpenhet rundt hverandres agendaer i denne saken.  Jeg tror møtedeltakerne fikk godt frem hvordan landskapet ser ut for dem, og supplert med innledningene fra både tilsynene og fra analytikerne ga det et godt bilde av norsk radio i 2018, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Ledende aktører i radiobransjen holdt innlegg og diskuterte status og utfordringer om mangfoldet på radio, antallet digitale radiolyttere, dekning og beredskap og digitaliseringens betydning for konkurransesituasjonen. Følgende aktører var representert: NRK, Bauer Media, MTG, Lokalradioforbundet, Radio Metro, Norkring og Digitalradio Norge.

Se også saken på regjeringen.no.
 

• Forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (.pdf)

• Forskrift om endringar i forskrift til åndsverkloven (.pdf)

• Brev til Nasjonalbiblioteket frå Kulturdepartementet med informasjon om endringane 2. juli 2018 (.pdf)

Endringane inneber at dokumenta i Nasjonalbiblioteket sine samlingar skal gjerast tilgjengeleg for forsking og dokumentasjon uavhengig av geografisk avstand til forskingsinstitusjonane. For Nasjonalbiblioteket vil det føre til at samlingane i hovudsak skal gjerast tilgjengeleg digitalt. Ein konsekvens av eit slikt skifte er at færre fysiske eksemplar skal avleverast i framtida.  Fram til no har det vore krav om avlevering av opp til sju eksemplar til Nasjonalbiblioteket av alle dokument som vert utgitt. Eksemplara har blitt fordelte mellom Nasjonalbiblioteket og universitetsbiblioteka i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, samt Sametinget sitt bibliotek i Karasjok. No vil heile universitets- og høgskulesektoren få digital tilgang til dette materialet.

– Vi har no fått på plass eit regelverk som er tilpassa digital kommunikasjon og digitale samlingar. Avlevert materiale frå Nasjonalbiblioteket skal også gjerast tilgjengeleg digitalt for forsking og dokumentasjon i folkebiblioteka. Dette vil løfte folkebiblioteka som kunnskapsarena, seier kulturminister Trine Skei Grande.

– Nasjonalbiblioteket får no eit etterlengta heimelsgrunnlag for å ta steget heilt over til digital dokumentforvaltning, seier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Alle utgjevarar, trykkeri, produsentar eller importørar av dokument har i dag eit lovpålagt krav om avlevering av eksemplar til Nasjonalbiblioteket, av alt norsk materiale som er gjort tilgjengeleg for allmenta. Det pliktavleverte materialet er grunnstammen i vårt kollektive minne og er ei viktig kjelde for forsking ved universitet og høgskular.

Føresegnene varetar behovet for at materiale kan gjerast tilgjengeleg, samstundes som ein tar omsyn til rettshavarane sine interesser. Det skal opprettast ei prøveordning der universitet, høgskular og folkebibliotek får eit avgrensa antal digitale brukartilgangar. Nasjonalbiblioteket vil evaluere ordninga.

Se også saken på regjeringen.no.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

I dag utvikles teknologi fortere enn vi neste kan absorbere.

Automatisering, digitalisering, teknologisering, robotisering.

Oppsummert snakker vi om UTVIKLING!

3D-print, sensorteknologi, tingens internett, stordata, kunstig intelligens.

Alt dette, og mer, vil endre og påvirke oss på en måte som vi ikke helt har oversikt over i dag.

Denne utviklingen gjør at vi kan nå mål vi setter oss raskere og med høyere kvalitet, samtidig som den utfordrer måten vi tenker på og organiserer oss.

Vi vil få fantastiske muligheter til å løse store utfordringer i samfunnet. 

Selvkjørende biler og intelligente trafikksystemer kan spare mange liv i trafikken, fjerne køene for godt og redusere klimautslippene.

Vi vil kunne tilby bedre tjenester og samtidig bruke skattepengene mer effektivt.

Mulighetene er enorme, både i privat næringsliv og offentlig sektor.

Men vi må også erkjenne at digitalisering vil være krevende.
For mange enkeltmennesker,
og for oss som samfunn.

Derfor må vi politikere ta digitalisering på alvor.
Vi må være med på å bruke de nye mulighetene, men også sortere i problemstillingene.

Og det er en viktig ting å huske på:

Teknologi endrer ikke det overordnede målet,
eller våre grunnleggende behov,
men den endrer forutsetningene for å komme dit.

Norge er godt rustet til å utnytte mulighetene ny teknologi gir.

Vi har høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssystem.

Vi er også blant de landene i verden som har tatt den digitale teknologien mest i bruk allerede.

Vi har erfaring med å være et høykostland, der konkurransen må vinnes med andre midler enn stor innsats av arbeidstimer.

Det gir oss et godt utgangspunkt.
Men, har vi et godt nok tempo til å dra nytte av de utfordringene og mulighetene som kommer?

Mange land baserer sin økonomi på eksport med stor innsats av billig arbeidskraft.
De vil nå møte større utfordringer, fordi nye typer produksjon blir automatisert eller forsvinner helt ut av tradisjonelle fabrikker.

I Norge kan denne utviklingen gi muligheter for å flytte produksjon hjem igjen.

Norsk Titanium på Eggemoen printer skreddersydde flydeler i titan akkurat når kunden skal ha dem.
Da sparer de både lagerplass og transporttid.
Samtidig skaper den avanserte produksjonen arbeidsplasser her i Norge, istedenfor i et lavkostland.

Det oppstår muligheter for mange norske bedrifter – hvis vi klarer å omstille oss.

Men når arbeidsplasser endres og fjernes er det ofte vanskelig.
Vi vil også få nye utfordringer mot personvernet og vi vil få nye sikkerhetsutfordringer.
Vi vil bli stilt overfor vanskelige valg.

Er vi for eksempel klare for at arbeidsplasser i transportsektoren forsvinner? Det er mange mennesker som jobber på dette området.

Og, er vi klare for at alle bevegelser i trafikken registreres og overvåkes til enhver tid, og hvordan sikrer vi oss godt nok mot feil, sabotasje og hacking?

Hvem kan holdes ansvarlig hvis en selvgående bil kjører ned noen?
Det er mange usikkerhetsmomenter.

Men jeg frykter ikke robotene og algoritmene!
Jeg er teknologioptimist.

Jeg tror vi skal håndtere disse utfordringene.

Jeg er blant annet overbevist om at ny velferdsteknologi vil gi våre eldre en tryggere og mer verdig omsorg og at ny læringsteknologi vil bidra til å løfte de svakeste elevene i skolen og utfordre de sterkeste.

Vi blir flere eldre i vårt samfunn. Vi vil trenge 50 000 flere ansatte innen helse- og omsorg de neste ti årene.

Da blir det helt avgjørende at vi automatiserer og digitaliserer flest mulig offentlige tjenester, og flytter ressurser fra administrasjon til tjenester.

Men skal vi få gjort noe med dette må man også ta konsekvensen av utviklingen.

Dette er ikke alltid lett. Facebook-aksjonen vi fikk mot å sende pensjonsslipper digitalt viste dette. Kampanjen resulterte i et stortingsvedtak om å reversere forslaget slik at man kunne få pensjonsslippen tilbake i postkassen.

Skal vi flytte ressurser, må vi altså ta konsekvensen. Vi må få flere i tjenesteyting og færre i administrasjon.

Før jul i fjor innvilget Utlendingsdirektoratets (UDIs) nye datarobot «ADA» opphold til en familie.
Det skjedde uten at ansatte i UDI var involvert i selve vedtaket.
På denne måten frigjøres årsverk som da kan gjøre en kvalitativt bedre jobb på andre områder.
I visse sakstyper kan nå nesten all ventetid kuttes, fordi et vedtak kan fattes samme dag som en sak kommer inn.

Men teknologi er, som nevnt, ikke et mål i seg selv.

Målet for politikken er å ta vare på det gode samfunnet vårt og gjøre det enda bedre for menneskene som bor her.

Da må vi klare å opprettholde inntektene våre, sikre konkurransekraften, og samtidig få maksimalt ut av ressursene vi bruker i felleskapet.

Vi må gjøre det i en verden der teknologien raskt endrer forutsetningene for nesten alt.

Da nytter det ikke å være middels gode.

Vi vet at inntektene fra olje og gass vil bli mindre, og at et bærekraftig velferdssystem må ha andre finansieringskilder.

Derfor har min regjering ført en politikk som skal skape de nye jobbene og gjøre oss til et av Europas mest nyskapende land i løpet av de neste ti årene.

For å bli en digital vinner må vi samarbeide enda bedre mellom stat, kommune og privat sektor. Mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Altså trepartssamarbeidet i arbeidslivet.

Men næringslivet må selv digitalisere.
Vår jobb som politikere er å legge til rette,
for eksempel ved å opprette 1500 nye studieplasser innen IKT,
ved å ha koding på skolen (- og i Revidert nasjonalbudsjett for en uke siden har regjeringen lagt inn 90 millioner kroner på den teknologiske skolesekken), ved å ha rammebetingelser som gjør at selvkjørende biler kan tas i bruk,
ved å være først ute i verden med autonome skip, ved å ha et konkurransedyktig skattenivå – og ved å si ja til private krefter innen velferden.

For å bidra til digitaliseringen av næringslivet har regjeringen startet en Digital 21-prosess, som skal samle akademia, forskning, næringsliv og det offentlige i en felles, fokusert satsing på Norges digitale muligheter.

Gjennom samarbeid kan vi både utvikle enda bedre offentlig velferd og samtidig legge grunnlaget for nye eksportnæringer og arbeidsplasser i Norge.

Også på andre områder ligger løsningen i å bygge videre på ting vi allerede er gode på. Jeg vil nevne fire av dem her.

Det første er kompetanse.
Utdanning og kompetanse er nøkkelen til fremtidens verdiskaping. Det er ikke noe nytt, at en Høyre-leder sier det.

Det er sånn at velstandsveksten som gjorde dagens samfunn mulig var bygget på kunnskap, forskning og innsatsen til en høyt utdannet befolkning.
Det kommer selvfølgelig også til å gjelde fremtidens samfunn.

Og kravet til kompetanse vil øke enda mer fremover.

Derfor har kunnskap vært et av regjeringens hovedsatsingsområder fra dag én.

Vi er nødt til å sørge for at flere arbeidstakere som har behov for oppdatering av kunnskap og utdanning innenfor nye områder, får det også etter at de har etablert seg i arbeidslivet. Det må bli enklere for ufaglærte, faglærte og akademikere må sikres mulighet til å oppdatere seg og få ny kompetanse gjennom hele yrkeslivet.

Et virkemiddel vi ønsker å ta i bruk er KompetanseFUNN, som gjør at man får skattelettelser for investeringer i medarbeidernes kompetanse. Vi har også nylig lagt fram landets første kompetansepolitiske strategi – i samarbeid med partene i arbeidsliv, som nettopp har som mål å løfte kompetansen til hele den voksne befolkningen.

Evne til kritisk tenkning og kildekritikk blir viktigere, når informasjonstilfanget er nærmest ubegrenset og det kan være vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse avsendere.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har for første gang i historien utarbeidet en Nasjonal kompetansepolitisk strategi, der målgruppen rett og slett er hele den voksne befolkningen.

Vi skal sørge for at vi tilpasser tilbudet bedre til arbeidslivets behov. Ingen arbeidstakere skal oppleve å gå ut på dato.
Det er målsetningen til denne regjeringen, og derfor foreslo vi i forrige uke i revidert nasjonalbudsjett å satse 10 millioner kroner til utvikling av løsninger som sikrer påfyll av digital kompetanse i arbeidslivet.

Det andre er bedriftenes rammevilkår.
Dette er heller ikke nytt at en Høyre-leder argumenterer for satsing på kunnskap og gode rammevilkår for bedrifter. Men det blir ikke mindre viktig av den grunn.

Mange norske arbeidsplasser forsvinner som følge av teknologisk utvikling, lavere oljepris og andre endringer, men teknologien gir også muligheter til å skape nye.
Da må vi sikre gode vilkår for gründere, innovasjon og nye arbeidsplasser i små og store bedrifter.

Derfor endrer vi skatten på arbeid, overskudd og eierskap i bedriftene og sikrer bedre vilkår for gründere. Det skal lønne seg å skape nye arbeidsplasser i Norge.

Vi prioriterer næringsrettet forskning og forskning på muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi, nanoteknologi og avanserte produksjonsprosesser.

Så må jeg legge til et lite hjertesukk!
Det er fint at vi har en internasjonalisert universitetsstruktur i Norge, men vi må ha flere nordmenn som også går de tunge veiene. Flere som har tenkt å bli, og bidra til det norske arbeidslivet og samfunnslivet fremover. På tunge realfagsområder.

Vi endrer regelverk for å gjøre det mulig å teste ut nye løsninger, som selvkjørende biler.
Et kontinuerlig arbeid med revisjon av regelverk og sikkerhetstiltak i lys av ny teknologi vil være normalen fremover. Alt dette må vi gjøre enda mer av.
Det er en utfordring for oss politikere å henge med på regelverket når teknologien går så raskt.

Regjeringen har også etablert en egen strategiprosess sammen med partene i arbeidslivet for økt digitalisering på tvers av næringer og bransjer.

Det tredje er at Norge fortsatt skal være ledende på digitalisering av offentlig sektor.
Vi gjennomfører en rekke reformer for å gjøre Norge klart for fremtiden.

En grunn til det er at vi må sikre at vi har tilstrekkelig store og solide fagmiljøer i både staten og kommunene for å kunne digitalisere, sikre gode tjenester til alle og håndtere nye utfordringer.

Det sender vel ikke sjokkbølger gjennom forsamlingen at en statsminister fra Høyre jobber for en bedre og mer effektiv offentlig sektor heller, men det er altså enda viktigere når teknologien endrer seg.

De fleste av dere syns sikkert vi er alt for treige, men vi skårer faktisk veldig høyt på digitalisering.
Vår offentlige sektor er blant de ledende i verden på digitalisering,
og nå øker vi tempoet i digitaliseringen enda mer.

Vi er i full gang med ytterligere digitalisering av offentlig sektor.
NAV skal digitaliseres. Skatteetaten har allerede digitalisert mye, men vil gjøre enda mer.
I helse- og omsorgssektoren går man mot én innbygger – én journal,
og allerede kan du bestille resepter og sjekke din pasientjournal på den nasjonale helseportalen helsenorge.no.
Både sykehus og kommuner investerer store summer i IKT, og vi har opprettet Direktoratet for e-helse

I helsevesenet går man mot én pasient – en journal,
og allerede kan du bestille resepter  og sjekke journalen på nett.
I år investerer vi 2 milliarder kroner i IKT-investeringer i sykehusene, og vi har opprettet direktoratet for e-helse
– nettopp for å øke hastigheten på digitaliseringen av helsevesenet.

Dette er bare noen eksempler på alt arbeidet som er i gang.

Vi skal beholde ledertrøyen og sikre både innbyggere og næringsliv et digitalt tjenestetilbud i verdensklasse.

Vi har gitt alle departementer frist ut dette året på å planlegge hvordan alle egnede tjenester skal gjøres tilgjengelig digitalt.

Vi har innført obligatorisk leder- og teknologiopplæring for alle ledergrupper i departementene og alle topplederne i de statlige etatene.

Noe av det viktigste vi gjør er å lage felles komponenter og standarder på stadig flere områder. Vi bygger nå en solid og moderne digital grunnmur for det offentlige Norge.

Dette er forutsetningen for at offentlige systemer skal snakke sammen, for at vi bare skal be innbyggere og bedrifter om informasjon én gang. Og så er det viktig at vi samarbeider med privat sektor.

Vi vil la nyskapende bedrifter og gründermiljøer være med å utvikle det offentlige tjenestetilbudet. Vi tror ikke at innovasjon skjer ofte nok, og godt nok, hvis det skal skje i offentlige kontorer, uten samarbeid med andre.

Derfor har vi innført nøytral moms i staten, slik at momsen ikke skal gjøre det dyrere å kjøpe en tjeneste fra en privat bedrift, enn å produsere den selv.

Vi har endret innkjøpsregelverket og endrer nå måten staten gjør innkjøp på.

Vi skal ikke bare spørre om pris på en gitt løsning, men også om nye og bedre løsninger. Slik at staten også er med på å drive innovasjonen fremover.

Da bidrar vi også til å skape nye innovasjonsmiljøer, nye eksportbedrifter og gode, norske arbeidsplasser.

Det fjerde er at det offentlige skal forvalte data bedre.
Det offentlige forvalter en stor mengde data på vegne av innbyggerne.

Tilgang på store datamengder gir mulighet for analyse, forskning og utvikling av nye tilbud og tjenester til beste for samfunnet og individet, både i offentlig og privat regi.

Norge er i en unik posisjon i verden med det kunnskapsgrunnlaget vi har samlet gjennom helseregistrene og andre kilder til helsedata.
Vi har i mange år vært flinke til å samle data og bruke dem til forskning.

Den posisjonen må vi jobbe godt for å beholde fremover.

Bedre samordning og utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster både for den enkelte pasient og for helsetjenesten.

Det hjelper oss også til å forstå hva som påvirker helsen i befolkningen, og det hjelper oss til å planlegge framtidens behov for helsetjenester.

Tidligere besto helsetjenestens teknologi av mange enkeltstående systemer som ikke kunne snakke sammen.
Status er nå at de aller fleste aktørene i helsetjenesten kan kommunisere elektronisk.

Direktoratet for e-helse har med støtte fra Forskningsrådet etablert et program for å forenkle tilgangen til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre, grunndata, journaler og andre kilder til helseopplysninger.

Den største utfordringen er ikke at vi mangler data, men at vi i større grad må utnytte de nye mulighetene til å ta datamaterialet i bruk.
Dette jobber vi med nå.

Flere sykehus har startet prosjekter for å prøve ut hvordan maskinlæring og kunstig intelligens kan bidra til bedre bruk av helsedata.

Vi skal lære av prosjektene og finne ut hvordan sektoren kan bruke teknologien bedre og bredt.

Målet er å endre IKT-systemene på sykehus fra å være et lager for pasientinformasjon til beslutningsstøtte for pasientbehandling.

Dette må vi klare uten å gå på akkord med personvernet.
Det er en utfordring.

God forvaltning av data handler også om å sørge for at uvedkommende ikke har tilgang, at opplysninger som skal slettes faktisk blir slettet og at opplysningene brukes riktig.

Det er verdt å nevne at vi i revidert nasjonalbudsjett derfor la inn en 15 millioner til styrking av forskning og utdanning på IKT-sikkerhet og kryptologi.

På mange områder oppstår personvernutfordringene helt uavhengig av hva det offentlige gjør – og må uansett håndteres.

Mange av oss registrer for eksempel store mengder personlige helsedata gjennom bruk av sensorer og apper fra ulike kommersielle tilbydere i dag.

Alle har nok ikke like god oversikt over hvor disse dataene lagres og hvordan de kan bli brukt til enhver tid.

Fremover styrker vi enkeltpersoners rettigheter til egne data gjennom ny personvernlovgivning.

Det du deler med helseappen din burde det også være mulig å dele med legen hvis du ønsker det.
I alle fall hvis legen kan gi deg bedre helsehjelp av det.

For å oppsummere…

Teknologien endrer ikke det overordnede målet, eller våre grunnleggende behov, hverken som individer eller samfunn. Men den endrer forutsetningene for å komme dit.

For å ta vare på det gode samfunnet vårt og gjøre flere ting raskere må vi opprettholde inntektene, sikre konkurransekraften, og få maksimalt ut av ressursene vi har.

Det krever at vi omstiller oss, at vi utnytter mulighetene teknologien gir og tar tak i utfordringene den skaper.

For meg handler ikke dette om å ha en politikk for digitalisering, men om å ha en politikk for Norge, for fremtiden og hvordan vi sørger for at vi klarer å skape det bærekraftige velferdssamfunnet som jeg håper på at vi kan gi til våre barn og barnebarn.

Det dreier seg om at vi er med på toget om teknologi, men aldri slipper fokuset på menneskene og innbyggerne i Norge, som er det viktigste for politikken i dette samfunnet.

Norge skal vinne på digitalisering. Vi skal sikre at vi fortsatt er et av verdens beste land på kunnskap, at bedriftene våre lykkes, at det skapes arbeidsplasser.

Samtidig skal vi modernisere offentlig sektor og utvikle enda bedre tjenester til innbyggere og bedrifter.

Det går ikke av seg selv.
For å lykkes må vi settes oss høye mål, våge å stille krav og gjøre endringer.
Vi må jobbe sammen på tvers av stat, kommuner og bedrifter.

Vi åpner opp staten for mer samarbeid, og vil bruke de beste ideene uansett hvor de finnes.
Samtidig stiller vi klare krav til både statlige etater og kommuner.

I årene fremover vil vi øke tempoet enda mer, forske mer, lære mer, dele mer.  Vi skal lykkes sammen.

Takk for meg.

Se også saken på regjeringen.no.

– Regjeringens mål at ingen skal måtte levere den samme opplysningen til det offentlige mer enn én gang. Det vil kunne spare det offentlige og næringslivet for store summer som vi heller kan bruke på felles velferd, sier statsminister Erna Solberg.

– Digitalisering preger en stor del av den omstillingen vi skal gjennomføre for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Utviklingen av Altinn er er viktig del av digitaliseringen av offentlig sektor, sa Solberg på arrangementet Innovasjonstalen 2018 som blir arrangert av Innovasjon Norge i dag.

Det er tidkrevende, byråkratisk og dyrt for samfunnet når bedrifter til stadighet må sende inn de samme opplysningene til det offentlige. Regjeringen har allerede gjennomført forenklingstiltak som sparer samfunnet for 15,2 milliarder kroner. Nå fortsetter satsingen og utviklingen av Altinn inngår av en ny runde med forenklinger for næringslivet.

– Regjeringen vil at det skal være så enkelt, effektivt og billig som mulig å drive bedrift og skape arbeidsplasser i Norge. Derfor fortsetter vi jobben med å forenkle for næringslivet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Dette er et solid bidrag til å frigjøre tid som kan brukes på det bedriftene egentlig holder på med, nemlig å skape verdier og jobber som skal sikre at Norge blir et bærekraftig velferdssamfunn, sier Isaksen.

Altinn er sentral for å digitalisere det offentlige Norge. Digitalisering er viktig for å gjøre de offentlige tjenestene mer effektive.

Se også saken på regjeringen.no.

Andre saker:

Hyller vinnerne av Kavliprisen 2018

Ny utprøving av medisinsk avstandsoppfølging

- Regjeringen er opptatt av hvordan utdanningene er tilpasset behovet for digital kompetanse i fremtiden. Dette gjelder ikke minst de store profesjonsutdanningene for lærere, helsepersonell, ingeniører og politi, sier statsminister Erna Solberg.

Irene Olaussen i direktoratet for ehelse deltok i dagens møte for å snakke hvilken betydning digitalisering av helsesektoren vil ha for utdanningstilbudet for helseyrkene. Kirsti Lyngvær Engelien i lærerutdanningskomiteen i Universitets- og høgskolerådet snakket om hva som må gjøres for å integrere profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningene og i etter- og videreutdanningstilbudet.

- Det er ikke nok at utdanningsinstitusjonene tar denne utfordringen alene. Arbeidslivet må også følge opp gjennom å etterspørre og bruke digitale ferdigheter, sier Solberg.

Økt satsing på etter- og videreutdanning er viktig slik at de som er i jobb får nødvendig digital påfyll og ikke går ut på dato. Regjeringen har allerede i revidert nasjonalbudsjett foreslått økte bevilgninger til etter- og videreutdanning. 

Bergen kommune deltok også i dagens møte i regjeringens digitaliseringsutvalg, for å fortelle om digitaliseringsutfordringer sett fra kommunalt ståsted.

Digitaliseringsutvalget blir ledet av statsministeren. Øvrige faste medlemmer av utvalget er finansministeren, kommunal- og moderniseringsministeren, næringsministeren, samferdselsministeren og kunnskapsministeren.

Tidligere møter i regjeringens digitaliseringsutvalg har blant annet tatt for seg smarte byer, digitaliseringsutfordringer i næringslivet og innovasjon i offentlige innkjøp.

Se også saken på regjeringen.no.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for tiden med å innlemme EUs personvernforordning (GDPR) i EØS-avtalen og gjennomføre forordningen i en ny norsk personopplysningslov.

Departementet jobber for at den nye personopplysningsloven skal kunne settes i kraft så snart som mulig etter at Stortinget har fattet lovvedtak.

Stortinget vedtok den nye personopplysningsloven i første behandling 22. mai 2018. Andre behandling forventes å skje innen kort tid. Stortinget ga samme dato samtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.

Forordningen begynner å gjelde i EU 25. mai 2018. Før loven kan settes i kraft i Norge må beslutningen som innlemmer personvernforordningen i EØS-avtalen ha trådt i kraft. Dette forutsetter igjen at EU har ferdigbehandlet EØS-komiteens beslutning, og at alle EØS/EFTA-landene har vedtatt komitebeslutningen og opphevet eventuelle konstitusjonelle forbehold. 

Når tidspunktet for EØS-komiteens beslutning er klart vil et mer nøyaktig ikrafttredelsestidspunkt for den nye personopplysningsloven i Norge kunne angis. 

Departementet vil komme tilbake med mer informasjon.

Relatert

Ny personopplysningslov og innlemmelse i EØS-avtalen

Se også saken på regjeringen.no.

Ny sikkerhetslov skal etter planen tre i kraft ved årsskiftet. Loven vil bidra til å sikre Norges sikkerhetsinteresser i et samfunn som i stadig sterkere grad er digitalisert.

­­­ – ​Den nye loven blir banebrytende i arbeidet mot spionasje, sabotasje og terror. Nå ruster vi opp Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har en nøkkelrolle i innføringen av loven, slik at de blant annet kan ansette nødvendig personell, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet får et utvidet ansvarsområde og flere oppgaver når den nye loven blir innført. Den nye sikkerhetsloven skal sikre at uvedkommende ikke får adgang til systemer som er avgjørende for våre grunnleggende nasjonale funksjoner, eksempelvis kommunikasjonssystemer, registre og styringssystemer for samferdsel.

Se også saken på regjeringen.no.

– I høringsforslaget styrker vi aktørenes adgang til å dele relevant informasjon, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP).

Et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet har vært etableringen av tverretatlige samlokaliserte a-krimsentre med medarbeidere fra Arbeidstilsynet, NAV, politiet, Skatteetaten, kemneren og – i noen tilfeller – Tolletaten. Det er også etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), som består av medarbeidere fra politiet, Skatteetaten, Tolletaten, NAV og Arbeidstilsynet.

– For at samarbeidet på a-krimsentrene og ved NTAES skal være effektivt, må etatene ha adgang til å dele relevant informasjon, sier Wara.

– Kriminalitet i arbeidslivet medfører alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Dersom vi skal ha et velfungerende og seriøst arbeidsliv i Norge må arbeidslivets spilleregler følges. Å bryte reglene skal få følger, sier Wara.

Relatert

Høring - utveksling av personopplysninger i forbindelse med bekjempelse av arbeidslivskriminalitet

Se også saken på regjeringen.no.

Forslaget innebærer en modernisering og samling av særreglene om rettslig ansvar for innhold i mediene, blant annet det strafferettslige redaktøransvaret. Loven er teknologinøytral, og skal gjelde for redaktørstyrte medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten.

Hovedmålet med forslaget er å styrke de redaktørstyrte journalistiske medienes rolle som garantister for en åpen og opplyst offentlig samtale.

- Sterke og uavhengige redaksjonelle medier er den beste medisinen mot "falske nyheter", hatefulle ytringer og andre utfordringer på ytringsfrihetsområdet. Vi må sørge for at vi også i framtida har tilgang til journalistikk med den troverdigheten, tilliten og kvaliteten som kjennetegner de redaksjonelle mediene. En ny medieansvarslov vil skape insentiver til fortsatt seriøs ledelse og kontroll av mediene, basert på etiske normer og prinsipper, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Forslaget til ny medieansvarslov gir et enhetlig system for plassering av rettslig ansvar for innhold i de redaksjonelle mediene. Departementet foreslår også å innta mediefridomslovas regler om redaksjonell uavhengighet, ettersom disse har nær sammenheng med ansvarsreglene. I tillegg foreslås enkelte nye lovregler, blant annet knyttet til brukergenerert innhold.

Det er i dag uklart hvilke forpliktelser og hvilket ansvar redaktøren har for innhold som publiseres av brukerne selv, i kommentarfelt osv, i elektroniske medier. Spørsmålet er rettslig komplisert, omdiskutert både i Norge og utlandet, og internasjonale forpliktelser legger føringer på norsk rett. Kulturdepartementet foreslår en bestemmelse som klargjør hva redaktøren må gjøre for å unngå rettslig ansvar. I tillegg foreslås enkelte plikter som skal bidra til å bygge opp under de presseetiske reglene som gjelder på området.

- Jeg mener forslaget vil bidra til å klargjøre rettssituasjonen uten å legge uheldige begrensninger på den åpne debatten og brukerdeltakelsen i redaktørstyrte medier, sier Grande.

Regjeringen har i sin politiske plattform forpliktet seg til å fremme en ny lov om medieansvar der kildevernet og redaktøransvaret vurderes. Justis- og beredskapsdepartementet utreder for tiden et forslag til tydeliggjøring av kildevernreglene i prosesslovene som vil bli sendt på separat høring. Dette forslaget skal ses i sammenheng med forslaget til ny medieansvarslov.

En oppsummering av hovedinnholdet av høringsnotatet er tilgjengelig i kapittel 1.2

Frist med å gi innspill til Kulturdepartementets høring er 10. september 2018.

Se også saken på regjeringen.no.

[...]

E-call – automatisk varsling til nødetatene ved ulykker

Fra og med 31. mars skal alle nye personbiler og varebiler som produseres ha utstyr som automatisk varsler nødetatene dersom de krasjer. Det er beregnet at slikt utstyr vil kunne redusere utrykningstiden med omtrent 50 prosent i utkantstrøk og 40 prosent i urbane strøk. Regelverket er basert på bruk av det europeiske nødnummeret 112 og skal fungere på tvers av grensene.

Les Europaparlamentets pressemelding her

[...]

EU-domstolen bekrefter at UberPop er en transporttjeneste

EU-domstolen bekrefter i sin dom i sak C-3120/16 av 10. april at den franske UberPop-tjenesten, en app-tjeneste som setter ikke-profesjonelle sjåfører i kontakt med personer som ønsker transport, ikke er en informasjonssamfunnstjeneste, men en transporttjeneste. Domstolen hadde allerede i desember 2017, den såkalte Uber Spaina-saken, kommet til at UberPop-tjenesten i Spania ikke kunne anses som en informasjonssamfunnstjeneste i direktivets forstand. Etter domstolens syn var UberPop-tjenestene i Spania og Frankrike i alle hovedsak identiske.

Les pressemeldingen fra domstolen her

[...]

Telekommunikasjon

Kommisjonen har vedtatt nye SMP-retningslinjer

Kommisjonen vedtok 27. april nye retningslinjer for markedsanalyse og utpeking av tilbydere med sterk markedsstilling (SMP-retningslinjer). Retningslinjene brukes av de nasjonale tilsynene når de ex ante skal analysere ekom-markedet og ev. utpeke tilbydere med sterk markedsstilling.

Retningslinjene skal bidra til enhetlig anvendelse av rammeverket for elektronisk kommunikasjon.

Les hele dokumentet her.
Les Kommisjonens pressemelding her.

Posttjenester

EUs indre digitale marked – nye regler om pakkelevering vedtatt

Rådet vedtok 12. april den nye forordningen om pakkelevering, etter at Europaparlamentet hadde truffet tilsvarende vedtak i plenum den 13. mars. Etter at forordningen er signert av de to institusjonene og publisert i Official Journal, vil den tre i kraft 20 dager etter publisering.

Forordningen inngår i EUs forsøk på å understøtte vekst i grensekryssende e-handel ved å gjøre det lettere for forbrukere og virksomheter å sammenligne leveringspriser i de ulike medlemslandene. Målet er at økt transparens også skal gi økt konkurranse, og dermed bidra til lavere priser.

Rådets pressemelding finner du her

Høringer

Tekniske standarder for droner og operative krav for flyvninger med droner

Høringsperiode: 13. april - 9. juli

Kommisjonen ønsker synspunkter på fordeler ved bruk av droner og utfordringer som må adresseres på EU-nivå.

Kommisjonens nettside: Public consultation on drones (unmanned aircraft) – technical standards for drones as a product and conditions for drone operations

Se Samferdselsnytt fra Norges delegasjon til EU
Nr. 2 2018 her.

- Landhøringene i Menneskerettighetsrådet er et viktig politisk
virkemiddel. Norge bruker høringene systematisk til å ta opp
menneskerettighetsutfordringer i enkeltland, og om et år er det altså
menneskerettighetssituasjonen her i Norge som skal under lupen, sa
utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Landhøringene - Universal Periodic Review (UPR) - innebærer at alle FNs
medlemsland høres i Menneskerettighetsrådet hvert femte år om oppfølging av sine menneskerettighetsforplikelser. Norge skal høres for tredje gang i april/mai 2019. Før selve høringen skal Norge levere en rapport til Menneskerettighetsrådet.

- Jeg ser fram til å få innspill fra deltakerne på møtet i dag. Vi ønsker
en åpen prosess i utarbeidelsen av Norges tredje UPR-rapport. Dialog med
uavhengige institusjoner, menneskerettighetsforsvarere og sivilt samfunn er viktig. Gjennom åpenhet og dialog blir politikkutformingen bedre, sa
utenriksministeren.

UPR-høringene munner ut i anbefalinger fra andre land om tiltak som skal
styrke gjennomføringen av menneskerettighetene.

Anbefalingene til Norge i 2014 og Norges tilbakemelding på disse er
tilgjengelige i databasen til UPR Info.

Mer informasjon om UPR:

• Meld. St. 10 (2014-2015) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken

• Nettsidene til kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

Se også saken på regjeringen.no.

– Jeg er glad for at tippeoverskuddet kan brukes til å utvikle arkivfeltet. Økningen vil gå til arbeidet med arkiver fra private bedrifter, organisasjoner og personer (privatarkiver). Til forskjell fra offentlige virksomheter, har ikke private plikt til å bevare arkiver. Privatarkivene utgjør nå 22 prosent av alle bevarte arkiver. Vi må arbeide planmessig for å sikre privatarkiver fra viktige samfunnssektorer og fra alle landets regioner. I tillegg skal det gis tilskudd til bevaring, formidling og digitalisering av prioriterte privatarkiver, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Se også saken på regjeringen.no.

- En fri presse er bærebjelken i et levende demokrati. Alle stater må arbeide for å beskytte journalister som utfører sitt samfunnsoppdrag, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Pressefriheten i verden er under press, påpeker Reportere uten grenser (RSF) i sin siste rapport. Pressefrihet anses å være i fare eller i en veldig alvorlig situasjon i 70 land. RSF fremhever særlig en kraftig økning i fiendtlig retorikk, hatefulle ytringer og angrep rettet mot journalister og medier, også i Europa.

- Vi er bekymret for den negative utviklingen i pressens arbeidsvilkår og økningen i trusler og angrep mot journalister i flere etablerte demokratier, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

RSF rapporterer om positiv utvikling i en rekke afrikanske og latinamerikanske land. Dette åpner muligheter for enda tettere samarbeid på tvers av regioner for å fremme ytrings- og pressefrihet. Norge rangeres som nummer én på RSFs pressefrihetsindeks for andre året på rad.

- Pressefriheten i Norge står sterkt. Vi er likevel bekymret for stadig hets, hatprat og trusler mot journalister, særlig mot kvinnelige journalister. Journalistsikkerhet er en forutsetning for ytrings- og pressefrihet og det må vi jobbe for hver dag, også i Norge, sier kulturminister Trine Skei Grande.

I Norge holdes markeringer i Oslo og Bergen, og kulturministeren deltar under Nordiske mediedager i Bergen.

Utenriksdepartementet vil være representert på den internasjonale markeringen, som finner sted i Accra, Ghana, i regi av Unesco. Norsk Journalistlag og Ghanian Union of Journalists arrangerer et to-dagers seminar om sikkerhet for kvinnelige journalister, som støttes av Norge. Sikkerhet for journalister er et av satsingsområdene i Utenriksdepartementets ytringsfrihetsstrategi, som ble lansert i 2016.

- Ytringsfrihet er høyt prioritert i regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk. Vi vil fortsette arbeidet for å fremme og beskytte pressefrihet og uavhengige medier internasjonalt, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Hvert år i mai utdeles også Verdens pressefrihetspris – Unesco/Guillermo Cano World Press Freedom Prize – til en journalist som har vist mot og styrke i ytringsfrihetens navn. Årets prisvinner er den egyptiske fotojournalisten Mahmoud Abu Zeid, aka Shawkan.

Se også saken på regjeringen.no.

Regjeringens mål har vært at norske fagmiljøer skal hente hjem to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Ferske tall viser nå at returandelen er på 2,04 prosent.

– Den økte norske suksessen er et etterlengtet resultat av målrettet arbeid. Regjeringen har store ambisjoner for forskning, og har gjennom hele perioden trappet opp innsatsen for at norske miljøer skal lykkes, sier statsministeren.

De siste tallene viser at søknader med norsk deltakelse i gjennomsnitt lykkes bedre enn gjennomsnittet for alle andre. Norske miljøer deltar også i flere prosjekter som får svært store tildelinger, både innen fremragende forskning, men også innen banebrytende innovasjon.

– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Samsvarer godt med norske prioriteringer

Hele 77 milliarder euro er satt av til Horisont 2020. Programmet skal bidra til bærekraftig økonomisk vekst, økt europeisk konkurranseevne, utvikling av verdensledende forsknings- og innovasjonsmiljøer samt bidra til å håndtere de store samfunnsutfordringene.

– Målene for Horisont 2020 samsvarer med de prioriteringene regjeringen gjør på forskningsområdet. God norsk deltakelse i Horisont 2020 bidrar derfor også til at vi følger opp våre egne ambisjoner om styrket konkurransekraft, bedre forskningskvalitet og behovet for å møte de store samfunnsutfordringene, sier Nybø.

 De norske miljøene henter mest penger innen områdene der man forsøker å løse store samfunnsutfordringer, spesielt matsikkerhet og energi.

- Vi er svært glade for disse resultatene sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. - Flere forskere, bedrifter, og offentlige virksomheter får nå delta i de fremste forskningsnettverkene, og får tilgang til fremragende kunnskap, infrastruktur og nye markeder, sier han.

– Jeg skulle gjerne sett bedre norske resultater fra helseprogrammet. Men omtrent halvparten av det totale budsjettet i Horisont 2020 er fortsatt ubrukt. Vi er ikke i mål. Det er fremdeles mange gode muligheter for norske miljøer til å hente hjem midler til fremragende og viktige prosjekter, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.  

Fakta

• Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014 til 2020.

• Programmet skal støtte opp under EUs vekststrategi Europa 2020 og utviklingen av ERA (European Research Area). Målet for rammeprogrammet er å bidra til arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst, til at vi kan håndtere store samfunnsutfordringer og til en styrket posisjon for Europa innenfor forskning, innovasjon og teknologi.

• Med et budsjett på 77 mrd. Euro er Horisont 2020 verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Bidraget fra Norge og andre assosierte land legges til EUs budsjett.

• Budsjettet fordeles mellom tre hovedprioriteringer, også kalt søyler eller pilarer:

1. Fremragende forskning, inkludert Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsaktiviteter, fremtidsteknologier og forskningsinfrastruktur.

2. Industrielt lederskap, inkludert nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital og innovasjon i små og mellomstore bedrifter.

3. Samfunnsutfordringer, med følgende delprogrammer:

1. Helse, demografiske endringer og velferd

2. Matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk, marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi

3. Sikker, ren og effektiv energi

4. Smart, grønn og integrert transport

5. Klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer

6. Europa i en verden i endring – inkluderende, innovative og reflekterende samfunn

7. Sikre samfunn – beskyttelse av Europa og dets borgeres frihet og sikkerhet
 

Se også saken på regjeringen.no.

Alarmen går. En ulykke har skjedd. Ambulanse og brannvesen er på vei, men minuttene går raskt. Heldigvis kan redningsmannskapet forberede seg bedre enn vanlig, fordi en drone gir levende bilde fra skadestedet. Dronen kan også frakte mobiltelefoner, medisiner og førstehjelpsutstyr. For to år siden skrev jeg at denne fremtiden ikke trenger å være langt unna. Nå er den her.

Før påske møtte jeg Røde Kors og deres droneteam. Foreløpig har de to droner som de bruker i søk- og redningsaksjoner, og med planer om mange flere.

Nå har regjeringen lagt fram Norges første dronestrategi. Med den ser vi framover, med ønske om å legge til rette for en voksende bransje som kan løse viktige samfunnsoppdrag på en enklere og mer effektiv måte ved at operasjoner som til nå har blitt utført av mennesker i stedet utføres av droner.

Mange har allerede oppdaget droner i hobbysammenheng, men for vårt samfunn kan de også være veldig nyttige. Utviklingen innen teknologi går raskt og gir oss fantastiske muligheter, blant annet innen kartlegging, datainnsamling og transport. Allerede bruker norske virksomheter, forskere og myndigheter droner til inspeksjoner, kontrolloppgaver, forskning, overvåkning, beredskap, kommunikasjon, filming, fotografering og levering av tjenester.

Den hurtige utviklingen av dronevirksomheten gir også muligheter for å skape økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Vi er i Norge i en unik posisjon for dronebruk. Kombinasjonen av mye luftrom, god infrastruktur og høy fagkompetanse i norsk dronebransje gjør at Norge har potensial for å bli et foregangsland i utvikling og bruk av droneteknologi.

For meg er det viktig at staten spiller på lag med dronebransjen. Vi må sikre at regelverket ikke bremser en sunn og offensiv utvikling av tilbudet og teknologiutvikling. Samtidig skal vi ivareta sikkerheten og personvernet. Ingen skal måtte være redd for verken å få en drone i hodet, eller bli filmet når de ligger på stranden og soler seg. Dronens potensial skal utnyttes i størst mulig grad uten at dette er til ulempe for mennesker, dyr, naturen, eller de andre aktørene i luftfarten.

Det er viktig at vi kontinuerlig videreutvikler regelverket, og dronestrategien gir et godt utgangspunkt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Relatert
Norges første dronestrategi er på plass

Norges dronestrategi

Se også saken på regjeringen.no.

I handlingsplanen mot falske nyheter vil Europakommisjonen blant annet jobbe for mer åpenhet rundt hvordan innhold finansieres og sponses på nett, særlig med hensyn til politisk reklame. Det skal også bli lettere for brukerne å oppdage og få tilgang til ulike nyhetskilder som representerer alternative synspunkter. Samtidig foreslås tiltak for å identifisere og stenge falske kontoer og legge til rette for at faktasjekkere, forskere og myndigheter kontinuerlig kan overvåke feilaktig informasjon på nett.

Her kan du lese Europakommisjonens pressemelding.

– Flere land har ment at EU bør gå lenger enn frivillige tiltak og utforming av bransjenormer. Noen land har allerede begynt å lage regelverk på dette området, men EU ønsker å komme på banen med en egen plan for å motvirke at landene går sine egne veier, noe som kan føre til forskjellig praksis på det digitale markedet, sier IKT- og forvaltningsråd Trond Helge Bårdsen ved Norges delegasjonen til EU.

Blant tiltakene Kommisjonen foreslår er å etablere et uavhengig europeisk nettverk av faktasjekkere, sikre integriteten til valgprosesser ved å holde tett dialog med valgmyndigheter og relevante partnere om trusler, samt å forbedre mediekunnskapen i befolkningen for å gjøre borgerne i stand til å oppdage falsk informasjon og være kritisk til innhold på nett.

Valget på nytt Europaparlament i mai 2019 vil på mange måter bli en første test på om Kommisjonens forsøk på å beskytte EU mot påvirkning gjennom målrettet spredning av falske nyheter har vært nyttig. For å være sikker på dette, må det finnes bevis for at falsk informasjon har vært forsøkt spredd med påvirkning av valgresultatet som formål.

Hvordan man skal kunne skille mellom sanne og usanne nyheter, særlig mellom bevisst forfalskede nyheter og nyheter som viser seg ikke å holde stikk ved nærmere undersøkelse, har imidlertid Kommisjonen ingen klare svar på.

–Diskusjonene med medlemslandene i forkant av den nye strategien for desinformasjon på nett, viser at dette er et svært kontroversielt og vanskelig område å utforme politikk på. Kampen mot falske nyheter føyer seg likevel inn i et mønster: EU går ikke av veien for å stake ut en retning og ta føringen internasjonalt når det gjelder hvilke regler som bør gjelde på Internett, sier Trond Helge Bårdsen.

Kunstig intelligens

Kommisjonen har også lagt frem en ny strategi for kunstig intelligens (AI) og tar sikte på å doble investeringene i kunstig intelligens under programmet Horisont 2020, til totalt 1,5 milliarder euro i perioden 2018-2020.

– Enkelte tviler på om EUs satsing på AI kan sette Europa i stand til å konkurrere med Kina og USA på dette området. Mange venter også spent på hva Kommisjonen vil foreslå av friske midler til den digitale agendaen og fremtidsrettede teknologier i neste langtidsbudsjett som skal legges frem 2. mai. EU er heller ikke først på banen når det gjelder å presentere en strategi for kunstig intelligens. Flere medlemsland har allerede lagt frem sine planer, forteller Trond Helge Bårdsen.

Samtidig er Kommisjonen opptatt av at ingen blir etterlatt, og ønsker å investere i mennesker: I løpet av 2018 vil Kommisjonen etablere nye omskoleringsprogram innen yrker som er mest utsatt for automatisering.

– Dagens systemer for kunstig intelligens er avhengig av tilgang til store mengder data. Kommisjonen vektlegger derfor sammenhengen mellom denne strategien, åpne data og tiltak for å gjøre datadeling enklere i det indre markedet. Samtidig vil enda mer deling av data, ikke minst helseopplysninger, garantert skape debatt under behandlingen av forslagene i Parlamentet og Rådet, sier Trond Helge Bårdsen. Dagens systemer for kunstig intelligens er avhengig av tilgang til store mengder data. Kommisjonen vektlegger derfor sammenhengen mellom denne strategien, åpne data og tiltak for å gjøre datadeling enklere i det indre markedet. Samtidig vil enda mer deling av data, ikke minst helseopplysninger, garantert skape debatt under behandlingen av forslagene i Parlamentet og Rådet, sier Trond Helge Bårdsen.

Plattformforordningen

Kommisjonen har også identifisert en rekke utfordringer som mindre aktører står overfor i møte med de store plattformselskapene (som for eksempel Amazon, Apple App Store og Facebook). Dette kan være uforutsette og ensidige endringer i kontraktsvilkår, urimelig fjerning og nedgradering av produkter, uklare vilkår for tilgang til og bruk av forbrukerdata som plattformene samler inn, og mangel på effektive tvisteløsningsordninger.

Forordningen Kommisjonen har lagt frem på dette området har som mål å skape en bedre balanse mellom parter som har inngått kontraktsforhold, og også sikre større åpenhet rundt rangeringskriterier hos søkemotorer som Google og Bing for virksomheter som ikke har kontrakter med disse tjenestene.

– Mindre foretak og app-utviklere vil nok kritisere Kommisjonen for ikke å være ambisiøs nok i sitt forslag, og at tiltakene ikke er kraftige nok til å korrigere ubalansen i forretningsforhold i internettøkonomien. På den annen side er de som mener Kommisjonen fortsatt ikke har fremlagt gode nok bevis for at en særskilt regulering av online plattformene er nødvendig. Her står store verdier på spill og de store internettselskapene vil fortsette sin lobbykamp i Brussel, sier Trond Helge Bårdsen.

Se også saken på regjeringen.no.

Andre saker:

Ønsker papirløs frakt

Høring - Forslag til endringer i losloven for å legge til rette for autonom kystseilas

Dokumentet i PDF-format (4 MB)

Utdrag:

Regjeringen vil vurdere behovet og mulighetene
for ytterligere tiltak for å legge til rette for
fintech-virksomheter i Norge. Erfaringene fra
Finanstilsynets kontaktpunkt, og elementer i IKTNorge
og Finans Norges forslag, er relevante i
vurderingen. Det vil også være naturlig å se hen
til erfaringer fra andre land og EUs fintech-arbeid.

Folkefinansieringsplattformer som kobler
investorer med foretak og andre som trenger
kapital, er en forretningsmodell som er muliggjort
av ny teknologi. Slike plattformer har vokst frem
som et supplement til tradisjonelle finansforetak
og markedsplasser. Regjeringen vil gjøre det
enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge, og vil
vurdere behovet for avklaringer av eller endringer
i regelverket. Regelverksutviklingen i EU kan
også legge føringer for fremtidig norsk regulering
av plattformer for finansiell folkefinansiering.

Fremveksten av Bitcoin og andre virtuelle
valutaer reiser en rekke nye problemstillinger,
bl.a. hvordan en kan hindre at virtuelle valutaer
brukes til hvitvasking og terrorfinansiering, hvordan
en skal skattlegge de som eier og handler
med slik valuta, og om bruken av valutaene kan
ha betydning for den finansielle stabiliteten.
Mange av utfordringene krever internasjonale løsninger.
Finanstilsynet og en rekke andre tilsynsmyndigheter
har advart mot å investere i virtuelle
valutaer, og bl.a. pekt på den høye markedsrisikoen
og at forbrukere ikke har noen av de garantiene
og beskyttelsestiltakene som gjelder for
regulerte finansielle tjenester. Regjeringen følger
utviklingen nøye, og vil vurdere behov for tiltak i
lys av regelverksutviklingen internasjonalt.
Finansdepartementet tar sikte på å fastsette en
forskrift slik at vekslings- og oppbevaringstjenester
for virtuell valuta blir underlagt hvitvaskingsloven.

I håndteringen av utfordringene fra fremveksten
av virtuelle valutaer, bør myndighetene
unngå å skape utilsiktede hindringer for lovlig
virksomhet og innovasjon. Den underliggende
teknologien og infrastrukturen bak de virtuelle
valutaene kan gi muligheter som kan vurderes
uavhengig av valutaene i seg selv. Nye teknologier,
som f.eks. blokkjedeteknologi, kan etter
hvert som de modnes potensielt legge grunnlag
for effektivisering og næringsutvikling.

[...]

Utviklingen i betalingssystemet reiser nye
spørsmål om håndteringen av personopplysninger.
Finansforetak har tradisjonelt hatt klare regulatoriske
rammer for å beskytte kundedata. Teknologiselskaper
som sosiale mediaplattformer
henter på sin side, med samtykke, inn store mengder
informasjon om sine brukere som de i enkelte
tilfeller selger eller deler videre. Kundedata har
økonomisk verdi, og prosessering av store mengder
kundedata legger grunnlaget for mange forretningsmodeller.
Datatilsynet har i en fersk rapport
pekt på at nordmenn anser opplysninger om
sin privatøkonomi som svært beskyttelsesverdige,
og at banker og forsikringsforetak i dag har høy
tillit.17 Denne tilliten kan være en konkurransefordel
for etablerte banker i konkurranse med nye
aktører. Forbrukerne forventer, og har tillit til, at
finansielle tjenester er sikre og ivaretar personvernet
på en god måte. Datatilsynet viser til at aktørbildet
kan bli mer uoversiktlig i tiden fremover, og
flere aktører enn i dag vil behandle opplysninger
om forbrukeres privatøkonomi.

For forbrukerne kan utviklingen innebære at
det bli mer krevende å holde oversikt over hvilke
personopplysninger de ulike aktørene samler inn
og hva de brukes til. For myndighetene er det viktig
å se til at personvernet sikres på en god måte,
enten håndteringen av kundedata skjer i de etablerte
bankene og forsikringsforetakene, eller av
nye aktører. Utviklingen kan tilsi et økt behov for
samarbeid mellom ulike tilsynsmyndigheter, som
finanstilsyn, konkurransetilsyn og personverntilsyn.
Finanstilsynene i Norge, Sverige, Danmark
og Finland etablerte i 2017 et forum for diskusjon
av problemstillinger knyttet til PSD2 spesielt, og
fremveksten av fintech generelt. Det første møtet
ble holdt i september, og målet er at tilsynene skal
møtes fire ganger hvert år.

17 Se Datatilsynets rapport fra februar 2018, Personlige
finanser: hvordan utviklingstrekk i finanssektoren påvirker
personvernet.

[...]

3.6.5 Finansiell folkefinansiering

Finansiell folkefinansiering innebærer at investorer
gjennom nettplattformer gir lån til privatpersoner
eller bedrifter, eller kjøper eierandeler i en
bedrift, se boks 3.9. Folkefinansiering er et
eksempel på at teknologisk innovasjon muliggjør
nye forretningsmodeller innen finans. Nettbaserte
folkefinansieringsplattformer som knytter investorer
sammen med foretak og andre som trenger
kapital, har de senere årene vokst frem som et
supplement til tradisjonelle finansforetak og markedsplasser.

Den teknologiske utviklingen gir nye
muligheter for å kople sammen etterspørrere og
tilbydere av lån og egenkapital, men løser ikke
nødvendigvis det underliggende informasjonsproblemet
ved kapitalformidling. I enkelte land har
denne finansieringsformen blitt en viktig kapitalkilde,
særlig for oppstartsbedrifter og små og mellomstore
bedrifter. Det siste året har det vært
tegn til økt interesse for å etablere folkefinansieringsplattformer
i Norge, men det norske markedet
er fortsatt lite sammenlignet med andre land.
Det kan også ha sammenheng med at det norske
banksystemet fungerer godt, også for lån til små
og mellomstore bedrifter. Fremveksten av folkefinansiering
i Norge og internasjonalt er nærmere
beskrevet i kapittel 3.3.4 i Finansmarkedsmeldingen
2016–2017.

Finansdepartementet ba i november 2016
Finanstilsynet om å vurdere hvordan eksisterende
regelverk får anvendelse på folkefinansiering, og
hvorvidt det er behov for å regulere denne type
virksomhet særskilt. Finanstilsynet konkluderte i
februar 2017 med at det ikke er behov for særskilt
regulering. Selv om gjeldende regelverk ikke er
direkte rettet mot plattformene som benyttes for
finansiell folkefinansiering, dekker det fullt ut de
tjenestene som tilbys. Finansdepartementet tok
Finanstilsynets vurdering til orientering, og la til
grunn at tilsynet ville vurdere behovet for presiseringer
i rundskriv.

I rundskriv 10/2017 gir Finanstilsynet en nærmere
veiledning om lånebasert folkefinansiering.
Finanstilsynet viser her til at långivere som yter
lån gjennom en låneformidler/låneplattform, kan
anses å drive konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet
hvis ikke finansieringen faller inn under
unntaket i finansforetaksloven om finansiering i
enkeltstående tilfeller. Finanstilsynet skriver i
rundskrivet at det vil være en skjønnsmessig
grense for hva som anses som finansiering i
enkeltstående tilfeller. Relevante momenter i en
slik vurdering vil ifølge Finanstilsynet bl.a. være
beløpets størrelse, antall lån, utlånshyppighet,
varigheten av långivers utlånsvirksomhet, långivers
økonomi og formålet med å låne ut midlene.

Enkelte aktører har gitt uttrykk for at unntaket er
vanskelig å praktisere uten en klarere definisjon
av hva som regnes som enkeltstående tilfeller.
Aktørene har videre pekt på at regelverket, avhengig
av hvordan unntaket for enkeltstående tilfeller
praktiseres, kan være til hinder for fremveksten
av lånebasert folkefinansiering i Norge gjennom å
legge begrensninger på långiveres muligheter til
å diversifisere en portefølje av lån gitt gjennom
slike plattformer.

Hvordan finansiell folkefinansiering reguleres,
varierer betydelig mellom land. Det er i dag ingen
regulering på EU/EØS-nivå. Flere europeiske
land har egen nasjonal lovgivning for finansiell folkefinansiering,
mens andre land har valgt å bruke
elementer fra EU-reglene for å regulere slik virksomhet,
herunder betalingstjenestedirektivet
(PSD) og direktivet om forvaltning og markedsføring
av alternative investeringsfond (AIFMD)
og MiFID II. Det er også stor variasjon mellom de
nasjonale regelverkene i landene som har valgt å
innføre egne regelverk for finansiell folkefinansiering.
Blant EU-landene som har slike nasjonale
regelverk, har noen ett felles regelverk som dekker
både egenkapitalbasert og lånebasert folkefinansiering,
mens andre har separate regelverk for
de ulike typene finansiell folkefinansiering, eller
ett regelverk som kun dekker én type finansiell
folkefinansiering.

Mangelen på regelverksharmonisering har
blitt trukket frem som en årsak til at markedene
for folkefinansiering i Europa i liten grad er integrert
i et felleseuropeisk marked, men består av
separate nasjonale markeder. Som en del av arbeidet
med å etablere en kapitalmarkedsunion i EU,
sendte EU-kommisjonen i oktober 2017 på høring
et notat som drøftet ulike tilnærminger til regulering
av finansiell folkefinansiering på EU-nivå. EUkommisjonen
skriver i høringsnotatet at initiativet
er rettet mot to utfordringer: markedsfragmentering
og manglende skalering, og at folkefinansieringsplattformer
oppfattes som upålitelige.
I høringsnotatet skisserer Kommisjonen fire
alternative tilnærminger til regulering på EU-nivå:

1. ingen felles regulering,
2. selvregulering basert på anbefalinger/retningslinjer
fra Kommisjonen om hva som bør
være industristandard eller beste praksis for
folkefinansieringsplattformer,
3. felleseuropeisk regulering av folkefinansieringsplattformer
på lik linje med handelsplattformer
eller betalingsforetak, og
4. et EU-regelverk for plattformer som ønsker å
tilby grensekryssende tjenester i EU, men som
ikke skal gjelde aktører som kun opererer
nasjonalt.

I et høringssvar til Kommisjonen ga Finansdepartementet
i november 2017 støtte til initiativet,
og uttalte at et felleseuropeisk regelverk (tilnærming
3) ville være best egnet til å gi forutsigbar-
het for aktørene, skape like konkurransevilkår
og bidra til økt grensekryssende aktivitet. Et sentralt
initiativ i EU-kommisjonens handlingsplan
for fintech, se boks 3.7, er et forslag om å regulere
finansiell folkefinansiering på EU-nivå i form
av en forordning. Forslaget følger tilnærming 4
skissert i Kommisjonens høringsnotat. Den foreslåtte
forordningen er ikke ment å erstatte
dagens nasjonale regelverk for finansiell folkefinansiering
eller eksisterende konsesjoner gitt
under annet europeisk sektorregelverk. Hensikten
er å gi folkefinansieringsplattformer mulighet
for å søke om en EU-godkjenning slik at de
under visse forutsetninger kan tilby sine tjenester
i hele EU/EØS.

Kapitaltilgangsutvalget trekker i sin utredning
fram at folkefinansiering kan gi mulighet for å
koble kapitalbesittere og kapitalsøkere som ellers
ikke ville ha funnet hverandre. Fremveksten av
folkefinansiering kan ifølge utvalget bidra positivt
til kapitaltilgangen for lovende oppstarts- og vekstbedrifter,
men også for andre forventet lønnsomme
bedrifter og prosjekter som kan ha utfordringer
med å skaffe tradisjonell bankfinansiering
eller risikovillig kapital som venturekapital. Utvalget
peker på at folkefinansieringsplattformene
som så langt er etablert i Norge, eller som venter
på godkjennelse, hovedsakelig er innrettet som
låneformidlere. Utvalget har registrert et særlig
behov for å klargjøre regelverket for slike plattformer.
I tillegg til en slik klargjøring, anbefaler Kapitaltilgangsutvalget
å fjerne utilsiktede hindringer
for etablering og drift av plattformer for lån og
egenkapital. I påvente av et felleseuropeisk regelverk
for folkefinansiering, mener utvalget det bør
vurderes å etablere et norsk regelverk både for
låne- og egenkapitalplattformer. I utformingen av
et eventuelt norsk regelverk, mener utvalget det
bør ses hen til våre naboland.

Regjeringen vil gjøre det enklere å ta i bruk
folkefinansiering i Norge. Finansdepartementet
vil vurdere behovet for å presisere hva som anses
som enkeltstående tilfeller i finansforetaksloven,
slik at usikkerhet rundt dette ikke er et utilsiktet
hinder for at lånebasert folkefinansering får utbredelse
i Norge. Departementet vil også vurdere om
det er behov for andre regelverksavklaringer eller
regelverksendringer. Finansdepartementet legger
til grunn at et eventuelt regelverk for finansiell folkefinansiering
på EU-nivå vil være EØS-relevant.
Departementet vil følge med på regelverksutviklingen
i EU, og hvilke føringer et eventuelt felleseuropeisk
regelverk for folkefinansiering legger
for fremtidig norsk regulering av plattformer for
finansiell folkefinansiering.

Boks 3.9 Ulike typer folkefinansiering

Det er vanlig å skille mellom fire hovedtyper folkefinansering
(«crowdfunding»), avhengig av
om den er basert på donasjoner, belønning, lån
eller egenkapital, se tabell 3.1. I motsetning til
de to førstnevnte typene, er låne- og egenkapitalbasert
folkefinansiering å regne som finansiell,
lovregulert virksomhet, og omtales derfor
gjerne som finansiell folkefinansiering.

Tabell 3.1 Ulike typer av folkefinansiering

Folkefinansieringsmodell Kjennetegn
Donasjonsbasert Giverne gir støtte til prosjekter, ideelle organisasjoner, bedrifter
eller privatpersoner uten forventning om belønning.
Belønningsbasert Støttespillere gir pengestøtte til privatpersoner, prosjekter eller
bedrifter i bytte mot produkter eller ikke-økonomisk belønning.
Lånebasert Privatpersoner eller institusjonelle investorer gir et lån til privatpersoner
eller bedrifter.
Egenkapitalbasert Privatpersoner eller institusjonelle investorer kjøper egenkapital
utstedt av en bedrift.

3.6.6 Bitcoin og andre virtuelle valutaer

Et teknologisk utviklingstrekk som har fått svært
mye oppmerksomhet den siste tiden, er fremveksten
av virtuelle valutaer som Bitcoin, Ether
(Ethereum) og XRP (Ripple). Slike virtuelle valutaer
representerer en digital verdi som verken
utstedes eller garanteres av noen sentralbank
eller offentlig myndighet, og som ikke har den
juridiske statusen som valuta eller penger har.
Den store oppmerksomheten rundt virtuelle valutaer
må sees i sammenheng med den sterke prisveksten
og de store prissvingningene i Bitcoin og
andre virtuelle valutaer siden starten av 2017, jf.
figur 3.15.

Fremveksten av virtuelle valutaer reiser
mange problemstillinger som myndighetene må
forholde seg til. Hvordan virtuelle valutaer bør
håndteres politisk og regulatorisk, ble bl.a. diskutert
på G20-møtet for finansministre og sentralbanksjefer
i Buenos Aires i mars 2018. I et kommuniké
fra møtet skriver G20 at virtuelle valutaer
reiser problemstillinger knyttet til bl.a. forbrukerog
investorbeskyttelse, hvitvasking og terrorfinansiering,
og at slike valutaer på sikt kan få
implikasjoner for finansiell stabilitet. I kommunikeet
ber G20 Financial Stability Board (FSB) om i
juli 2018 å rapportere om sitt arbeid med virtuelle
valutaer i samråd med bl.a. Committee on Payments
and Market Infrastructures (CPMI), den
internasjonale organisasjonen for verdipapirtilsyn
(IOSCO) og Financial Action Task Force (FATF).
EU-kommisjonen skriver i sin handlingsplan for
fintech at den raske veksten og volatiliteten i prisene
på virtuelle valutaer gjør at det er et behov
for å få en bedre forståelse av risikoen ved slike
valutaer. Kommisjonen varsler i handlingsplanen
at den vil vurdere hvordan virtuelle valutaer kan
håndteres innenfor gjeldende EU-regelverk.

I Norge som i EU har virtuelle valutaer til nå
som utgangspunkt falt utenfor finansmarkedsreguleringen.
Det skyldes at virtuelle valutaer som
er rene betalingsmidler, ikke defineres som finansielle
instrumenter. Verdipapirlovgivningen kan
likevel komme til anvendelse dersom en virtuell
valuta utstedt av et privat foretak gir en eierandel i
foretaket, eller dersom derivater som er notert på
en handelsplass, har virtuell valuta som underliggende
aktiva. Generelle regler om straffansvar for
hvitvasking, terrorfinansiering, bedrageri mv. vil
naturligvis gjelde også dersom virtuell valuta inngår
i kriminelle handlinger.

En rekke tilsynsmyndigheter internasjonalt
har advart mot å investere i virtuelle valutaer. Det
gjorde også Finanstilsynet i desember 2013. Tilsynet
pekte bl.a. på at investorene må være klar over
risikoen, og at det ikke finnes noen beskyttelse i
lovverket som vil dekke tap dersom en plattform
som handler i virtuelle valutaer, går konkurs eller
legges ned.

I februar 2018 kom Finanstilsynet med en ny
advarsel mot å investere i virtuelle valutaer, og
sluttet seg med det til en felles advarsel fra de
europeiske tilsynsmyndighetene EBA, ESMA og
EIOPA. De tre europeiske tilsynsmyndighetene
skriver i sin advarsel at virtuelle valutaer er høyst
risikable og vanligvis ikke dekket av materielle
aktiva. At handel i virtuelle valutaer ikke er regulert,
gjør at forbrukerne ikke har noen av de
garantiene og beskyttelsestiltakene som gjelder
for regulerte finansielle tjenester. De tre tilsynsmyndighetene
uttrykker bekymring over at stadig
flere kjøper virtuelle valutaer med en forventning
om at verdien vil fortsette å øke, og uten at de er
klar over risikoen. De peker på flere typer risikoer
man er eksponert mot: manglende pristransparens,
misvisende informasjon og, for de fleste virtuelle
valutaene, ekstrem prisvolatilitet og åpenbare
tegn til prisbobler.

Såkalte ICO («inital coin offerings») eller
kryptoemisjoner innebærer at foretak henter inn
kapital gjennom å utstede egne virtuelle valutaer. I
2017 var det en kraftig vekst i kryptoemisjoner, og
på verdensbasis ble det hentet inn flere milliarder
dollar på denne måten. Foretakene som henter
inn kapital gjennom slike emisjoner, er oftest
bedrifter med forretningsmodeller som baserer
seg på ta i bruk ny teknologi – typisk blokkjedeteknologi.
Valutaene som utstedes, skapes og distribueres
vanligvis gjennom blokkjedeteknologi,
men har for øvrig svært varierende egenskaper.

Virtuelle valutaer som har egenskaper utover å
være et betalingsmiddel, kalles gjerne en «token»,
som på norsk kan oversettes til «polletter». En pollett
er utstedt i, og oftest nominert i, en virtuell
valuta, som Ether eller Bitcoin, på samme måte
som aksjer er utstedt og nominert i f.eks. norske
kroner eller amerikanske dollar. En pollett som
utstedes gjennom en kryptoemisjon, representerer
vanligvis en forhåndsbetaling for tjenesten
eller produktet bedriften planlegger å tilby i fremtiden,
og kan med det ses som en form for verdikupong.
En pollett kan også gi eierskap i virksomheten.
Enkelte polletter som har blitt utstedt gjennom
kryptoemisjoner, representerer verken en
forhåndsbetaling eller en eierandel, og har dermed
ingen åpenbar verdi. En pollett er som oftest
omsettelig i annenhåndsmarkedet på egne markedsplasser
for virtuelle valutaer.

Finanstilsynet advarte i november 2017 investorer
og foretak mot kapitalinnhenting gjennom
ICO, basert på en advarsel fra den europeiske
verdipapirtilsynsmyndigheten ESMA. I advarselen
påpekte Finanstilsynet at investeringer i
såkalte «coins» eller «tokens» (polletter) er risikable,
og at slike kapitalinnhentinger også innebærer
en fare for svindel og hvitvasking. Kapitalinnhenting
gjennom kryptoemisjoner kan,
avhengig av egenskapene ved pollettene som
utstedes, være å regne som utstedelse av verdipapirer
og dermed omfattes av verdipapirlovgivningen.
I så fall må foretakene etterleve kravene
ved utstedelse av finansielle instrumenter, herunder
krav til prospekt. Dersom utstedelsen faller
utenfor regelverket, kan ikke investorene forvente
noen investorbeskyttelse.

Andre regler enn de som følger av verdipapirlovgivningen,
som regler om markedsføring og
generelle straffebestemmelser om bedrageri, kan
være relevante når noen utsteder en virtuell
valuta. Opplysningene i forretningsplanene som
ligger til grunn for kapitalinnhentingene, har i
mange tilfeller vist seg å være villedende eller
direkte feilaktige. Det har også vært flere tilfeller
av ren svindel der personer har hentet inn kapital
gjennom en kryptoemisjon, uten intensjon om å
gjennomføre forretningsplanen som ligger til
grunn for kapitalinnhentingen. I mange tilfeller er
det også umulig å identifisere hvem som faktisk
står bak en kryptoemisjon.

For foretak kan kryptoemisjoner være en billig
og rask måte å hente inn kapital på, som har
likhetstrekk med folkefinansiering. At kryptoemi-
sjoner i mange tilfeller ikke er regulert, og i
mange tilfeller brukes og utformes spesifikt for å
unngå regulering, gjør at foretakene raskere og
billigere kan hente inn kapital enn gjennom ordinære
former for kapitalinnhenting. En fordel for
foretakene er at de gjennom en kryptoemisjon
henter inn kapital og bygger opp en potensiell
kundebase samtidig.

Det er bred enighet internasjonalt om at virtuelle
valutaer utgjør en risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.
Bakgrunnen er at virtuelle valutaer
kan gi mindre sporbarhet og økt anonymitet
sammenlignet med andre moderne betalingsformer.
Financial Action Task Force (FATF), som er
den internasjonale standardsetteren for tiltak mot
hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av
masseødeleggelsesvåpen, har de siste årene fulgt
med på utviklingen av virtuell valuta og særlig risikoen
for misbruk til hvitvasking eller terrorfinansiering.
FATF har publisert risikovurderinger og
anbefalinger rettet mot både offentlig og privat
sektor om tilnærmingen til virtuell valuta. Senest i
februar 2018 diskuterte FATF medlemslandenes
reguleringer av virtuell valuta og konkrete erfaringer
med bruk av virtuell valuta til hvitvasking og
terrorfinansiering. I Norge har Nasjonalt tverretatlig
analyse- og etterretningssenter (NTAES) i
en trusselvurdering vurdert at det er meget sannsynlig
at bruk av virtuell valuta utgjør en høy trussel
mot politi- og kontrolletatenes bekjempelse av
økonomisk kriminalitet fremover.

I desember 2017 ble det enighet i EU om å
gjøre endringer i det fjerde hvitvaskingsdirektivet
som bl.a. innebærer at vekslere og oppbevaringstjenester
for virtuell valuta skal underlegges
hvitvaskingsregelverket. Tjenestetilbyderne må
også registreres av nasjonale myndigheter. Regjeringen
foreslo 16. februar 2018 ny hvitvaskingslov
til gjennomføring av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv
i norsk rett. Forslaget ble utredet av Hvitvaskingslovutvalget,
som bl.a. foreslo at hvitvaskingsloven
ved forskrift kunne utvides til å gjelde for
vekslere av virtuell valuta, noe regjeringen fulgte
opp i forslaget til ny lov.18 Finansdepartementet
forbereder utkast til forskriftsbestemmelser om
hvitvaskingslovens anvendelse på vekslings- og
oppbevaringstjenester for virtuell valuta. Finansdepartementet
tar sikte på å fastsette en forskrift
om å underlegge disse tjenestene hvitvaskingsloven.

Når tjenestene underlegges hvitvaskingsloven,
vil tilbyderne av tjenestene stå overfor krav
om å gjennomføre risikovurderinger og utarbeide
rutiner for virksomheten. Tilbyderne må da identifisere
kunden og kundens reelle rettighetshavere.
Det må innhentes opplysninger om kundeforholdets
formål og tilsiktede art. Tilbyderne
vil ha plikt til å undersøke forhold som kan indikere
at midler har tilknytning til hvitvasking eller
terrorfinansiering, og til å rapportere om mistenkelige
forhold til Økokrim. Dersom reglene ikke
følges, vil foretak og involverte personer kunne
ilegges overtredelsesgebyr på opptil 9 mill. kroner.
Brudd på en rekke av lovens regler er også
straffbare. Strafferammen er bøter, med mulighet
for fengsel i inntil ett år ved særlig skjerpende
omstendigheter.

De virtuelle valutaene som eksisterer i dag, er
ikke bundet av landegrenser, og mange av utfordringene
en til nå har identifisert, som hvordan en
skal bekjempe bruk av slike valutaer til hvitvasking
og terrorfinansiering og ivareta hensynet til
forbrukervern og velfungerende finansmarkeder,
krever internasjonale løsninger. Finansdepartementet
følger utviklingen nøye og vil vurdere
behov for tiltak i lys av regelverksutviklingen
internasjonalt. I håndteringen av utfordringene fra
fremveksten av virtuelle valutaer, bør myndighetene
unngå å legge utilsiktede hindringer for
lovlig virksomhet og innovasjon.

De siste årene har det vært økt oppmerksomhet
om potensialet i teknologien og infrastrukturen
som ligger bak virtuelle valutaer. Nye teknologier,
som f.eks. blokkjedeteknologi, kan etter
hvert som de modnes potensielt legge grunnlag
for effektivisering og næringsutvikling.

Både i Norge og internasjonalt foregår det nå
arbeid på flere fronter med å se på hvilke muligheter
som kan ligge i blokkjedeteknologi og
desentralisert teknologi (DLT) for å effektivisere
prosesser og utvikle nye tjenester. Norges Bank
har f.eks. vist til at teknologien bant annet kan
brukes i transaksjoner av verdipapirer og overføring
av penger over landegrenser, og at enkelte
sentralbanker har vurdert om DLT kan benyttes i
oppgjørssystemet mellom banker.19 Det er flere
eksempler på at aktører i finansiell sektor har gått
sammen for å se på hvordan blokkjedeteknologi
kan bidra til å effektivisere prosesser. Ett eksempel
er et samarbeid mellom Verdipapirsentralen
(VPS), tre andre verdipapirsentraler og Deutsche
Börse for å utvikle en løsning for internasjonal sikkerhetsstillelse.

18 Se NOU 2015: 12 og 2016: 27, og Prop. 40 L (2017–2018).

19 Se Norges Banks rapport Finansiell stabilitet 2017.

Se også saken på regjeringen.no.

Andre saker:

Meld. St. 3 (2017 – 2018) Melding til Stortinget
Statsrekneskapen 2017

Meld. St. 3 (2017–2018) i PDF.

• Høringsbrev

  Vår ref.: 17/6094

  Kommisjonen la den 12.12.2017 frem forslag til rettsakter om interoperabilitet mellom systemer som forvaltes av eu-LISA. Dette gjelder blant annet Schengen-informasjons-system (SIS), EURODAC og VIS. Målet er å lettere kunne oppdage personer med falsk identitet eller flere identiteter og på den måten redusere risikoen for terror og kriminali-tet.

  Hovedlinjene i forslagene er å etablere en felles søkeportal, en delt biometribase, et fel-les identitetsregister og et system for varsler ved mistanke om at en person har flere eller falske identiteter.

  Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette forslagene på høring. Forslagene er Schengen-relevante, slik at Norge vil delta i diskusjonene på alle nivåer i rådsstruktu-ren.

  Vi ber særlig om merknader og innspill knyttet til de personvernmessige sidene ved forslagene, samt i hvilken grad disse forslagene vil kunne være egnede som krimin-litets- og terrorforebyggende tiltak.

  Forslagene som er lagt frem finnes på følgende lenker:
  https://ec.europa.eu/home-affairs/sites/homeaffairs/files/what-we-do/policies/european-agenda-security/20171212_proposal_regulation_on_
  establishing_framework_for_interoperability_between_eu_information_
  systems_police_judicial_cooperation_asylum_migration_en.pdf

  https://ec.europa.eu/home-affairs/sites/homeaffairs/files/what-we-do/policies/european-agenda-security/20171212_proposal_regulation_on_
  establishing_framework_for_interoperability_between_eu_
  information_systems_borders_and_visa_en.pdf

  Frist for høringen er 20.02.2018.

  Les og svar på høringen her: www.regjeringen.no/id2587666

  Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.

  Med vennlig hilsen
  Dag Egil Adamsen e.f.
  avdelingsdirektør

  Knut Anders Moi
  avdelingsdirektør

  Se også saken på regjeringen.no.

Se også saken på regjeringen.no.

Dagens smarte: Europakommisjonen gir støtte til regioner som samarbeider om høyteknologiske prosjekter – Sogn og Fjordane er med

Europas regioner må bli mer konkurransedyktige. Ved å samarbeide kan de bevege seg oppover i internasjonale verdikjeder. Til dags dato har 120 regionale smarte spesialiseringsstrategier blitt vedtatt. Den 7. desember kunngjorde EU-kommisjonen hvilke interregionale partnerskap som vil motta støtte under en ny EU-finansiert pilotordning for innovative prosjekter. Formålet er å bidra til at disse partnerskapene oppskalerer og kommersialiserer prosjekter innen prioriterte sektorer som stordata, bioøkonomi, ressurseffektivitet, avanserte produksjonsteknikker og cybersikkerhet. 8 interregionale partnerskap er valgt ut:

•  8 regioner ledet av Noord-Brabant (NL), Flandern (BE) og Norte (PT) skal utvikle felles prosjekter innen 3D-printing

•  9 regioner ledet av Flandern (BE) skal utvikle nye produksjonssystemer innenfor bioøkonomi

•  Bretagne (FR) skal sammen med bl.a. Estland skal formulere og prøve ut nye løsninger innen cybersikkerhet

•  Lombardia (IT) og 7 andre regioner skal utprøve produksjonskjeder basert på de- og re-produksjon (viktig for å nå målene for sirkulærøkonomien)

•  Toscana (IT), 21 andre regioner og Estland vil samarbeide om å utvikle nye løsninger innen høyteknologisk landbruk basert på blant økt robotisering.

• Skottland (UK) og País Vasco (ES) samordner 16 regioner som har prosjekter innen marin fornybar energi. Den norske regionen Sogn og Fjordane er også tilknyttet.

• Andalucía (ES) og 5 andre regioner har definert bærekraftige bygninger som tematisk prioritet

• Andalucía (ES) og Emilia-Romagna (IT) leder en gruppe på 9 regioner som skal formulere innovative prosjekter innen sporbarhet og stordata i landbruket.

Disse partnerskapene vil støttes av spesialteam. I tillegg til denne praktiske støtten fra Europakommisjonen kan hvert partnerskap bruke eksterne rådgivningstjenester opp til en verdi på € 200 000. Pengene kommer fra European Regional Development Fund (ERDF). Arbeidet med partnerskapene starter i januar 2018 og løper til 2019. Pilotordningen skal utprøve nye tilnærminger til interregionalt samarbeid og gi Europakommisjonen innspill til utformingen av smart spesialiseringspolitikken etter 2020.

Les mer:

-- Factsheet - Smart Pilot action: interregional partnerships for innovative projects

-- Factsheet – what is smart specialisation?

-- July 2017 Communication – Strengthening Innovation in Europe's regions

-- MEMO – Challenges ahead: boosting innovation-led growth in EU regions

[...]

Geoblokkering, cybersikkerhet og falske nyheter – Estland takler krevende IKT-saker i innspurten av presidentskapet

Den 20. november kunne Kommisjonen og det estiske formannskapet markere et viktig fremskritt i arbeidet for å realisere det digitale indre marked da det ble oppnådd enighet om forordningen om geo-blokkering på det fjerde trilogmøtet (se forklaring av hva trilog er senere i nyhetsbrevet). Estland får mye av æren for å ha lagt grunnlaget for dette på det digitale toppmøtet i Tallinn 29. september. Når forordningen trer i kraft, forutsatt at Parlamentet godkjenner forhandlingsresultatet, vil forbudet mot diskminering gi forbrukerne flere nye rettighet ved handel på nett.

Vi vil for det første ha rett til kjøpe varer og tjenester online, uten å bli videresendt til en særskilt nettside beregnet på kunder fra andre land slik det ofte skjer i dag. Vi vil også har rett til å kjøpe elektroniske tjenester i andre EU/EØS-land så fremt disse ikke er beskyttet av opphavsrett. Bedrifter vil på sin side ikke kunne nekte å selge en vare til en kunde i et annet land dersom dette ikke innebærer ekstrakostnader.

At forbrukere fortsatt vil oppleve å bli geo-blokkert når de forsøker å kjøpe filmer og e-bøker online får likevel enkelte kritikere i Brussel til å hevde at det digitale indre marked også fremover vil bære preg av barrierer og fragmentering. Her har visepresident Ansip på et tidlig tidspunkt hevdet at praksisen ikke var forenlig med det indre markedet og ønsket et vidtrekkende forbud («If I can watch a football match in Estonia, but not in Brussels, it is quite simply unfair»).

Datasikkerhet står høyt på dagsorden i alle land og sektorer. Rådet har gitt sin tilslutning til EUs reviderte cybersikkerhetsstrategi – Resilience, Deterrence and Defence: Building strong cybersecurity in Europe. Konklusjonene vil blir fulgt opp av en handlingsplan som skal vedtas i Rådet innen utgangen av 2017. Noe av det mest interessante i konklusjonen fra GAC er hvor stor vekt medlemslandene legger på kryptering som nødvendig for å sikre tillit hos forbrukerne på det digitale indre markedet og borgernes fundamentale rettigheter. Den reviderte strategien fra Kommisjonen foreslår å opprette et nytt nettverk av kompetansesentre for cybersikkerhet i Europe med et europeisk forskningssenter (European Cybersecurity Research and Competence Centre) i kjernen.

Kommisjonen lanserer en ny høring og oppretter en høynivå ekspertgruppe for å bekjempe falske nyheter. Dette er et komplisert og politisk sensitivt område hvor det er viktig for Kommisjonen å trå varsomt. Resultatene av høringen og diskusjonene i ekspertgruppen vil bidra til å forberede Kommisjonens strategi for å bekjempe falske nyheter (som forventes i april 2018). Dette vil mest sannsynlig komme i form av en melding. Falske nyheter, bruk av internettroboter og sosiale mediers rolle i det demokratiske ordskiftet generelt er temaer som får mye oppmerksomhet. Europaparlamentets interne forskningsenhet publiserte for øvrig en nyttig oversikt 21. november over hvilke tiltak EU har på trappene med hensyn til falske nyheter, se lenke her.

Forslaget til forordning om fri flyt av ikke-personlige data ligger til behandling i Rådet og Parlamentet. Fri flyt av data forordningen har til formål å styrke det indre markedet for datatjenester ved å skape juridisk forutsigbarhet, komplementere den generelle personvernforordningen (GDPR, se omtale av denne et annet sted i nyhetsbrevet) og fjerne urimelige datalokaliseringskrav. Behandlingen av forslaget har allerede kommet langt i Rådet, og det kan komme til en generell enighet før jul. Under behandlingen har det imidlertid også blitt tydeligere hvilke land som har de største reservasjonene mot å sikre fri flyt av data i EØS-området, og som dermed vil
arbeide aktivt for å få på plass viktige unntak og presiseringen i Kommisjonens forslag til forordning.

Du kan lese flere av IKT- og forvaltningsråd Trond Helge Bårdsens betraktninger om europeisk IKT-politikk blant annet her.

[...]

Personvern – hva betyr det nye regelverket for din kommune

EUs forordning for personvern blir norsk lov i 2018, og erstatter da dagens regelverk. Vi får med andre ord nye regler for personvern i Norge. Formålet med reformen er både å styrke innbyggernes grunnleggende rettigheter og å skape klare og forutsigbare rammebetingelser for offentlige og private virksomheter i EØS-området. Regelverket gir kommunene nye plikter, og personene man behandler personopplysninger om, de registrerte, får nye rettigheter. Datatilsynet har en pedagogisk informasjonskilde om personvernforordningen, og en egen veileder om personvernombud som kommunene er pålagt å ha etter de nye reglene. Her står det blant annet hvilken kompetanse vedkommende må ha.

Bakgrunnen er at Europakommisjonen i januar 2012 fremsatte forslag til reform av EUs personvernregler som bl.a. inneholdt et forslag til en forordning om beskyttelse av personopplysninger. Forordningen erstatter gjeldende personverndirektiv 95/46/EF («95 direktivet») som er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i personopplysningsloven. Forordningen er ansett EØS-relevant. Forordningen ble formelt vedtatt i EU i 27. april 2016 og begynner å gjelde i EU 25. mai 2018, som er 2 år og 20 dager etter publikasjon i Official Journal, jf. forordningens artikkel 99 (1).

Norge og de andre EØS/EFTA-landene vil ha samme gjennomføringsfrist dersom ikke annet fastsettes ved innlemmelse i EØS-avtalen. Norge er for tiden i dialog med de øvrige EØS/EFTA-landene og EU med sikte på innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 6. juli 2017 på høring et høringsnotat med utkast til ny personopplysningslov - gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett. Høringsfristen var 16. oktober 2017.

Se også saken på regjeringen.no.

• Høringsbrev

  Vår ref.: 17/3091

  2564300Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sender med dette på høring utkast til lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Loven skal erstatte gjeldende forskrifts- og konsesjonsregulering, som bortfaller når nytt personvernregelverk, som blant annet gjennomfører EUs personvernforordning (EU 2016/679), trer i kraft våren 2018. I sakens anledning vises det også til Justis- og beredskapsdepartementets forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett sendt på høring 6. juli 2017.

  Vedlagte høringsnotat innebærer i det vesentlige en lovregulering av gjeldende rett. På enkelte områder har det vært nødvendig å foreta tilpasninger for å bringe reguleringen i samsvar med kravene i EUs personvernforordning.

  Frist for å sende inn høringssvar er 19. mars 2018.

  Vi ber om at adressatene forelegger høringsbrevet med vedlegg for berørte underliggende etater og organer som ikke er oppført på adressatlisten.

  Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» nederst på denne siden. Alle kan avgi høringsuttalelse.

  Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser.

  Med hilsen

  Cathrin Sætre (e.f.) ekspedisjonssjef

  Åste Marie Skullerud avdelingsdirektør

  Vedlegg:  

  • Høringsnotat
  • Datatilsynets standardkonsesjon for behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet
  • Høringsliste

• Høringsnotat

  Høringsnotat - behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet (PDF)

  Utdrag:

1 Innledning og bakgrunn for forslaget

1.1 Kort om kredittopplysningsvirksomhet

Kredittopplysninger er opplysninger som gir grunnlag for å trekke slutninger om kredittverdighet. Kredittopplysningsvirksomhet går ut på å samle inn og strukturere opplysninger om de registrertes økonomiske forhold. Alle personer over 18 år som har hatt skattbar inntekt er i dag registrert hos kredittopplysningsforetakene. Kredittopplysningsforetakene behandler også økonomiske opplysninger om næringsdrivende. I tillegg til at kredittopplysningene som sådan kan utleveres til kredittopplysningsforetakets kunder, kan opplysningene danne grunnlag for beregning av såkalt kredittscore eller rating. Dette er en statistisk beregning av den registrertes evne og vilje til å betjene gjeld. Kredittscore og rating beregnes automatisk av algoritmer der ulike informasjonselementer vektes i forhold til hverandre.

Kredittopplysninger benyttes i utstrakt grad ved salg på kreditt. Opplysningene utgjør et viktig element i selgers beslutningsgrunnlag. Som hovedregel skjer kredittvurderingen helautomatisk. Ved kjøp av varer på nett er ofte kredittvurderingen en integrert del av betalingsprosessen. Den registrerte (kunden) merker ikke at kredittvurderingen gjennomføres, men får informasjon i etterkant ved at han mottar en kopi (gjenpart) av den utleverte kredittopplysningen. Innhenting av kredittopplysninger er i dag integrert i svært mange e-handelsløsninger og andre nettbaserte søknadsprosesser.

Kredittopplysninger er, som angitt ovenfor, opplysninger om økonomiske forhold både av relativt nøytral karakter (lønn og utlignet skatt) og opplysninger av negativ karakter (f.eks. misligholdte fordringer). Opplysningene er ikke definert som sensitive i personopplysningsloven § 2 nr. 8. Uansett hvilken kategori opplysninger det dreier seg om, oppleves økonomiske opplysninger likevel som beskyttelsesverdige av svært mange. Formålet med kredittopplysningsvirksomheten er å samle inn, sammenstille, analysere og utlevere kredittopplysninger. Virksomheten innebærer således en betydelig spredning av opplysninger som den registrerte har interesse i å beskytte.

I Norge er det gitt konsesjon til 14 kredittopplysningsforetak. Fire av dem kredittvurderer både privatpersoner og næringsdrivende1, mens de ti andre selskapene kun kredittvurderer virksomheter/næringsdrivende2.

1.2 Bakgrunn for høringsforslaget

Kredittopplysningsvirksomhet er i dag regulert i forskrift og konsesjoner i medhold av personopplysningsloven. Bestemmelsene regulerer behandling av kredittopplysninger om både næringsdrivende og privatpersoner. I april 2016 vedtok EU ny forordning om behandling av personopplysninger, forordning EU 2016/679, heretter omtalt som forordningen eller personvernforordningen. Forordningen erstatter og opphever EUs [forts. side 4]

1 Bisnode Norge AS, Creditsafe Norway AS, Experian AS og Evry AS.
2 Assessment Global – Norsk Verdivurdering AS, Altradius, Proff AS, Kredinor SA, Kredittopplysningen AS, KO International AS, Kredittfakta AS, Lindorff AS, Regnskapstall 1881 AS og Sergel Norge AS.

Side 4:

gjeldende personverndirektiv 95/46, i det følgende omtalt som 95-direktivet eller direktivet, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i personopplysningsloven. Forordningen er EØS-relevant, og det legges opp til at den skal innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) sendte 6. juli 2017 ut et høringsnotat som presenterer JDs forslag til gjennomføring av forordningen i norsk rett.3

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at det gis en ny personopplysningslov som gjennomfører forordningen, og at den någjeldende personopplysningsloven og personopplysningsforskriften oppheves. Dette innebærer også at de gjeldende forskriftsbestemmelsene om behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet oppheves. Dette høringsnotatet inneholder Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering av om og hvordan behandling av person- og næringsopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet kan reguleres når forordningen gjennomføres i norsk rett.

1.3 Hva som foreslås og hvorfor

Kredittopplysningsvirksomhet innebærer behandling av store mengder opplysninger. De negative konsekvensene ved uriktig behandling kan bli betydelige for den enkelte. Departementet mener derfor det er gode grunner som taler for fortsatt å regulere blant annet hvilke opplysninger som kan behandles i kredittopplysningsvirksomhet, hvor lenge opplysninger kan behandles, vilkår for utlevering, og når og hvordan de registrerte skal motta informasjon om behandling av opplysninger.

Departementet foreslår i dette høringsnotatet å videreføre store deler av det materielle innholdet i den gjeldende reguleringen av kredittopplysningsvirksomhet. Bestemmelsene vil supplere de generelle reglene i den nye personopplysningsloven, herunder personvernforordningen, når denne vedtas. Dette betyr at personopplysningslovens regler om blant annet behandlingsgrunnlag, sikring av personopplysninger og administrative sanksjoner vil gjelde i tillegg til de særskilte reglene som foreslås i dette høringsnotatet.

Det foreslås at regler om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet skal gjelde behandling av kredittopplysninger både om enkeltpersoner og om næringsdrivende.

[...]

7 Frivillig sperre mot utlevering av kredittopplysninger

7.1 Gjeldende rett

Det følger av gjeldende kredittopplysningskonsesjon at de registrerte skal ha mulighet til å sperre seg mot kredittvurdering. I praksis betyr dette at kredittopplysninger er registrert, men ikke kan utleveres. Dersom det anmodes om opplysninger om en registrert som har sperret seg mot kredittvurdering, er det bare informasjon om kredittsperren som kan utleveres.

7.2 Forordningens bestemmelser

Forordningen artikkel 21 nr. 1 åpner dessuten for at de registrerte kan motsette seg behandling av opplysninger som har grunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav e, som vil være tilfellet for behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet. Etter forordningen artikkel 6 nr. 3 jf. nr. 1 bokstav e kan det i nasjonal rett fastsettes særskilte bestemmelser for å sikre lovlig og rettferdig behandling.

7.3 Departementets vurderinger

En vanlig årsak til å ønske å registrere en frivillig kredittsperre er at man søker å motvirke negative konsekvenser av id-tyveri. Det kan også være aktuelt å legge inn en kredittsperre på seg selv dersom man ønsker å forhindre at andre skal få innsyn i kredittopplysninger om seg selv, eller dersom man har stor gjeld eller er bekymret for egen pengebruk.

I dag følger en slik rett til frivillig sperre mot utlevering av kredittvurderinger ikke av lov- eller forskriftsbestemmelser, men av kredittopplysningskonsesjonen pkt. 4.2. Alle de fire norske kredittopplysningsvirksomhetene som behandler personopplysninger tilbyr registrerte enkeltpersoner en rett til å motsette seg at opplysninger om ham eller henne utleveres i kredittopplysningsvirksomhet (kredittsperre). Dersom en person har sperret sin identitet mot kredittvurdering, er det kun opplysning om kredittsperren som kan utleveres ved forespørsel om kredittopplysning. Det vil ikke kunne utleveres kredittvurderinger eller kredittopplysninger om vedkommende, og opplysningene vil ikke kunne brukes som grunnlag for å yte kreditt. Det kan likevel registreres opplysninger om vedkommende i kredittopplysningsregisteret.

Departementet vurderer at det ligger innenfor handlingsrommet i artikkel 6 nr. 3 å åpne for at den registrerte kan begrense kredittopplysningsforetakenes behandling på en slik måte som kredittsperre innebærer. En bestemmelse om retten til kredittsperre kan også sies å ha nærhet til innsigelsesretten i forordningen artikkel 21. Departementet foreslår derfor å videreføre gjeldende rett for så vidt gjelder enkeltpersoners adgang til å sperre seg mot kredittvurdering. En bestemmelse om dette er inntatt i lovforslaget § 17. Departementet legger til grunn at konsekvensen av en kredittsperre vil være at den registrerte ikke blir ytt kreditt. Så lenge vedkommende er klar over dette, bør det, i tråd med retten til å råde over egne personopplysninger, være opp til den enkelte om han eller hun ønsker å motsette seg at personopplysningene brukes til kredittvurdering.

Samtidig kan lovfesting av retten til kredittsperre ha uheldige virkninger for samfunnet ved at det påvirker effektiviteten i kredittgivning. Før eller siden vil de aller fleste ha et reelt behov for å bli kredittvurdert. Dette kan for eksempel være i forbindelse med søknad om boliglån. I slike tilfeller vil det være mulig å oppheve kredittsperren for deretter å sette en ny sperre når søknadsprosessen er ferdig. Dette kan imidlertid medføre noe arbeid for den registrerte. Samtidig er departementet kjent med at flere kredittopplysningsforetak tilbyr elektroniske løsninger for å sette og heve kredittsperre, slik at dette både kan gå raskt og innebære lite arbeid. Departementet har foreslått at adgangen til å registrere kredittsperre skal gjelde for registrerte privatpersoner. Vi ser samtidig at også næringsdrivende kan ha interesse av å registrere slik kredittsperre. Det bes derfor om høringsinstansenes syn hvorvidt det bør tas inn en bestemmelse om kredittsperre for næringsdrivende i den foreslåtte loven, jf. lovutkastet § 17.

[...]

12 Datatilsynets kompetanse

12.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett fører Datatilsynet tilsyn med etterlevelse av kredittopplysningsreglene både ved behandling av personopplysninger og næringsopplysninger. Dette følger av personopplysningsloven 42 tredje ledd nr. 3 jf § 3. siste ledd i.f.

I personopplysningsforskriften § 4-7 finnes en bestemmelse om at Datatilsynet, når særlige grunner taler for det, kan frita den behandlingsansvarlige fra plikter fastsatt i loven. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil for tilfeller der den virksomheten som drives skiller seg vesentlig fra alminnelig kredittopplysningsvirksomhet.

12.2 Forordningen
Etter forordningen art. 51 skal landene utpeke minst ett organ som skal føre tilsyn med etterlevelse av forordningen. Tilsynsmyndighetens oppgaver og kompetanse er regulert i art. 52 til 58. Det følger av bestemmelsene at det eller de utpekte nasjonale tilsynsorganene har omfattende myndighet til å føre kontroll med etterlevelse av personvernreglene.

12.3 Departementets vurderinger

Slik departementet ser det, følger det av forordningen at Datatilsynet skal føre tilsyn med kredittopplysningsbyråenes etterlevelse av forordningens regler ved behandling av kredittopplysninger om enkeltpersoner. Det er hensiktsmessig at ett og samme organ fører tilsyn med etterlevelse av reglene om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet uansett hvem den registrerte er. Det foreslåtte regelverket for kredittopplysning har også en så nær sammenheng med det generelle personvernregelverket at det er naturlig at samme organ fører tilsyn med etterlevelse av regelverket uansett hvem den registrerte er.

Departementet har ingen indikasjoner på at dagens ordning der Datatilsynet fører tilsyn med hele kredittopplysningsregelverket, ikke er hensiktsmessig, og ser derfor ingen grunn til å endre dette. Departementet anbefaler i samsvar med dette å innta en bestemmelse i lovforslaget § 29 om at Datatilsynet fører tilsyn med etterlevelse av loven i samsvar med reglene i den nye personopplysningsloven og forordningen artikkel 55 – 58. Dette innebærer at Datatilsynet vil ha samme kompetanse og myndighet på kredittopplysningsområdet som ved all annen behandling av personopplysninger etter forordningen, og at Datatilsynet også vil føre tilsyn med etterlevelse av reglene om behandling av kredittopplysninger om næringsdrivende.

Som nevnt under pkt. 12.1 finnes i dag en bestemmelse i personopplysningsforskriften § 4-7 om at Datatilsynet, når særlige grunner taler for det, kan frita den behandlingsansvarlige fra plikter fastsatt i loven. Dette er ment som en sikkerhetsventil for tilfeller der den virksomheten som drives skiller seg vesentlig fra alminnelig kredittopplysningsvirksomhet. Departementet er ikke kjent med at bestemmelsen er benyttet i senere tid. Når forordningen gjennomføres i norsk rett skal all behandling av personopplysninger være i samsvar med forordningens bestemmelser, eller eventuell særregulering fastsatt innenfor rammene av forordningen. Adgangen til å gjøre unntak fra lovens regler for så vidt gjelder behandling av kredittopplysninger om enkeltperson må derfor antas å være snever. Departementet vurderer etter dette at det er liten grunn til å videreføre bestemmelsen i personopplysningsforskriften § 4-7 om adgang til å gjøre unntak fra lovens, herunder forordningens, regler.

[...]

14.1.3 Personvernrådgiver

Det følger av forordningen artikkel 37 nr. 1 bokstav b at behandlingsansvarlige og databehandlere hvis hovedvirksomhet består av behandlingsaktiviteter som på grunn av sin art, sitt omfang og/eller formål krever regelmessig og systematisk monitorering i stor skala av registrerte, skal utpeke personvernrådgiver. I samsvar med lovutkastet § 5 første ledd gjelder bestemmelsen for behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet, og det er ikke usannsynlig at kredittopplysningsbyråenes virksomhet vil være omfattet av plikten til å etablere personvernrådgiver.

Å etablere en personvernrådgiverfunksjon vil ha en kostnad for virksomheten. Hvor stor kostnaden er, avhenger særlig av virksomhetens størrelse og om de fra før har etablert frivillig personvernombud. Ordningen med personvernrådgiver etter forordningen er uansett langt mer omfattende enn dagens frivillige ordning med personvernombud etter personopplysningsloven. Departementet legger til grunn at etablering av personvernrådgivere i kredittopplysningsvirksomhetene vil innebære en kostnad for de behandlingsansvarlige.

14.1.4 Konsekvenser for Datatilsynet

For Datatilsynet vil bortfall av konsesjonsplikt ikke medføre noen nevneverdig ressursbesparelse. De gjeldende kredittopplysningskonsesjonene er standardkonsesjoner. Når konsesjonen endres, endres den likt for alle konsesjonsinnehaverne (som er et relativt lite antall virksomheter). Dette gjøres relativt sjelden, og bortfall av konsesjonsplikten vil derfor ikke redusere Datatilsynets arbeidsbyrde i nevneverdig grad.

[...]

14.1.7 Tilsyn

Tilsyn med kredittopplysningsbyråenes behandling av personopplysninger vil, i samsvar med forordningens regler, fremdeles høre til Datatilsynets arbeidsoppgaver. Denne oppgaven endres neppe i særlig grad forutsatt at de materielle reglene i det vesentlige videreføres.

14.2 Personvernkonsekvensene av forslaget

Departementets forslag innebærer ikke vesentlige endringer i de materielle reglene om kredittopplysningsvirksomhet. Forutsatt at hovedelementene i gjeldende rett videreføres,
legger departementet til grunn at forslaget ikke vil ha negativ betydning for personvernet. Tvert om vurderer departementet det slik at en særregulering av behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet bidrar til å sikre at de registrertes personvern fortsatt ivaretas på en god måte.

Dersom det besluttes at deler av kredittopplysningsreguleringen skal inntas i bransjenormer fremfor i lov og/eller forskrift, vil det kunne medføre konsekvenser for personvernet. Bransjenormene utvikles eventuelt av bransjen selv i dialog med tilsynsmyndigheten, og den endelige reguleringen vil derfor kunne avvike fra departementets forslag. Det er vanskelig på nåværende tidspunkt å vurdere personvernkonsekvensene av en slik løsning. Departementet legger imidlertid til grunn at Datatilsynet vil bidra til at de registrertes personvern ivaretas på en tilstrekkelig og god måte ved utvikling av en eventuell bransjenorm.

[...]

Vedlegg:

Standardkonsesjon (PDF)

De aktuelle frekvensressursene i 700 MHz-båndet benyttes i dag til kringkasting. Denne ressursen skal nå gjøres tilgjengelig for de kommersielle aktørene i markedet til mobilt bredbånd

– Regjeringen har med denne beslutningen fulgt opp intensjonene i ekomplanen. Dette er en god løsning med tanke på konkurransesituasjonen i markedet og for å skape forutsigbarhet for fremtidige investeringer fra tilbyderne. Disse frekvensene har gode dekningsegenskaper, og de vil derfor være viktige for å sikre utbredelse av avanserte mobiltjenester i hele landet. Dessuten er 700 MHz-båndet en av de utpekte ressursene for fremtidig utbygging av 5G, som er neste generasjons mobilnett. 5G legger blant annet til rette for å utnytte potensialet i Tingenes internett, sier samferdselsministeren.

Tildeling av frekvensressurser sent i 2018 eller tidlig i 2019

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har allerede arbeidet mye med å tilrettelegge for tildeling av disse frekvensressursene. Nkom vil nå gå videre med detaljerte forberedelser med utforming av tildelingsvilkår og auksjonsregelverk. Dette er et omfattende arbeid som vil ta tid. Det legges opp til å gjennomføre tildeling ved auksjon innen utgangen av neste år, eventuelt i første del av 2019.

Frekvensressursene skal dekke behov både for myndigheter og markedet

Fremtidige kommunikasjonsløsninger for nød- og beredskapsetater og Forsvaret vil kunne leveres av de kommersielle mobiltilbyderne. Disse brukergruppene løser svært viktige samfunnsoppgaver. Det vil derfor også gjennomføres tiltak for å legge til rette for at disse samfunnsviktige brukernes behov kan bli ivaretatt gjennom en kombinasjon av myndighetspålegg og kommersielle anskaffelser.

Oppfølging av beslutning fra 2015

Regjeringen besluttet allerede i november 2015 at 700 MHz-båndet (694-790 MHz) i fremtiden skal anvendes for mobilkommunikasjonsformål og ikke til kringkasting. Denne ukens beslutning følger dermed opp avgjørelsen fra 2015 med å klargjøre at 2x30 MHz (703-733/758-788 MHz) skal tilfalle de kommersielle tilbyderne.

Flere tiltak legger til rette for økt digitalisering

Norge ligger allerede i verdenstoppen i bruk av Internett og mobil. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal beholde den gode posisjonen også i årene framover. Ekomtilbyderne investerer store summer for å utvikle både tjenester og infrastruktur. Regjeringen bidrar med økonomiske midler blant annet til bedre bredbåndsdekning i distriktene, sikrere ekomnett med større kapasitet og flere fiberkabler til utlandet. Nylig endret regjeringen ledningsforskriften. Dette vil redusere kostnadene ved å legge fiberkabler i offentlig vei for fremføring av bredbånd.  

For flere opplysninger se – se: 

• Pressemelding fra Samferdselsdepartementet av 29.11.17 om endringer i ledningsforskriften
  
• Pressemelding fra Samferdselsdepartementet av 12.10.17 om økonomiske midler til blant annet alternativt kjernett, nye fiberkabler til utlandet og sikrere ekom i forslaget til statsbudsjett for 2018

Se også saken på regjeringen.no.

Regjeringen Solberg la høsten 2017 fram den fjerde årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Stortinget har gitt tilslutning til framleggelse av årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, jf. Meld. St. 11 (2014 – 2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013,  Meld. St. 12 (2015 – 2016) Kvalitet og pasientsikkerhet 2014 og Meld. St.13 (2016-2017) Kvalitet og pasientsikkerhet 2015.

Som de tre første meldingene, beskriver også den fjerde status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet, slik dette kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter for 2015 fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer. Også den fjerde meldingen vektlegger at bedre kvalitet og pasientsikkerhet skal sikres gjennom å utvikle pasientens helsetjeneste, forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene og redusere uberettiget variasjon. Formålet med meldingene er større åpenhet og økt oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet både i den nasjonale og den lokale helsepolitikken. Gjennom å legge fram årlige meldinger kan utviklingen også følges regelmessig og over tid.

Dokumentet i PDF-format (3,3 MB)

Utdrag:

Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet
for e-helse har fått i oppgave å utvikle felles teknologiske
løsninger for eksisterende og nye registre.
De har blant annet startet arbeidet med en helseanalyseplattform
som på en trygg måte skal gjøre
helsedata enklere tilgjengelig for forskning og
analyse. Rapporten fra ekspertutvalget som har
foreslått juridiske, organisatoriske og tekniske tiltak
for et enklere og sikrere system for tilgang til
helsedata har vært på høring og er nå til behandling
i departementet.

IKT og pasientsikkerhet

Det langsiktige arbeidet med Én innbygger – én
journal er viktig for å sikre at opplysninger i journalen
er tilgjengelig for det helsepersonell som
trenger dem for å kunne gi god og forsvarlig helsehjelp.
Dersom dataene blir lagret på en mer
standardisert måte enn i dag, kan tiltaket også
bidra til enklere tilgang til aggregerte data om helsetilstanden
i befolkningen og helsetjenestens
kvalitet.

I arbeidet med de tekniske løsningene som
kan legge til rette for og bidra til bedre og tryggere
pasientbehandling, er det grunnleggende
viktig at kvaliteten på det som legges inn i journalen
er god. Det er derfor urovekkende at både
NPE og Statens helsetilsyn framhever mangelfull
journalføring i sine årsrapporter og at Meldeordningen
i sin årsrapport finner at kurveføringen er
den største utfordringen for pasientsikkerhet
innenfor kategorien «svikt i dokumentasjon og
informasjonsflyt».

Dette er et område hvor det er
behov for økt oppmerksomhet. Dette først og
fremst fordi manglende journalføring og dårlig
kurveføring innebærer at relevante opplysninger
om pasienten som har betydning for å gi god helsehjelp
mangler, men også fordi journaldata i
hovedsak er datakilden for helse- og kvalitetsregistre.
God dekningsgrad og datakvalitet er avgjørende
for å få pålitelige resultater som kan brukes
som grunnlag for analyser, statistikk, kvalitetsforbedring,
forskning, planlegging og styring.

Dette er en oppgave som ligger hos de regionale
helseforetakene. I Helse Vest RHF pågår det
en utrulling av løsning for kurve- og legemiddelhåndtering
som etter planen vil være på plass
innen utgangen av 2019. De andre helseregionene
arbeider også med å få på plass løsninger på dette
området.

Åpenhet om feil i helsetjenesten

Se også saken på regjeringen.no.

Se også saken på regjeringen.no.

Se også saken på regjeringen.no.

Datatilsynets strategi ble presentert i forbindelse med et møte i Mobilitets- og teknologirådet som er opprettet av samferdselsministeren.

- Digitalisering og autonomi vil fremover gi retning for en rask og omfattende teknologisk utvikling i transportsektoren. Smartere transport som vil gi oss en enklere, mer effektiv og grønnere transporthverdag. Mange av disse løsningene er avhengig av å samle inn og bruke data om våre bruksmønstre og våre behov. Det betyr at hensynet til godt personvern må ivaretas av alle aktører, og bygges inn i løsningene. Strategien som Datatilsynet la frem i dag gir et godt grunnlag for å finne gode løsninger på de konkrete utfordringene fremover, sier Solvik-Olsen.

- Godt personvern er en forutsetning for å bygge samfunnets tillit til fremtidens transportsystemer. Alle deler av samferdselssektoren er nå på ulike måter involvert i digitaliseringen av transporthverdagen, og denne strategien kommer på et riktig tidspunkt. Datatilsynet har en viktig oppgave med å fremme samarbeid mellom aktørene om godt personvern, og bidra til at riktig kompetanse blir utviklet og tatt i bruk, sier samferdselsministeren.

Hovedelementene i Datatilsynets strategi

Tilsynet skal jobbe for:

• at den enkelte skal kunne bevege seg og foreta reiser uten at det blir foretatt unødvendige registreringer
• at aktørene i sektoren aktivt benytter teknologien til å ivareta personvernet fremfor å utfordre det
• at innebygd personvern og personvern som standardinnstilling kommer på plass i sektoren
• dataminimalisering der det er nødvendig å registrere data om ferdsel som kan knyttes til individer ut fra vektige samfunnsinteresser eller berettigede private eller kommersielle interesser
• åpenhet og informasjon om hvordan personopplysninger lagres ved ferdsel i samfunnet
• god og dokumentert informasjonssikkerhet i alle informasjonssystemer som registrerer data om ferdsel som kan knyttes til enkeltindivider

 Les Datatilsynets strategi for et godt personvern i samferdselssektoren (pdf)

Se også saken på regjeringen.no.

Det tredje EU Internet Forum fant sted i Brussel 6. desember. EU Internet Forum er et samarbeid mellom de store internettselskapene, EU og europeiske land. Også Norge er med i dette, og statssekretær Thor Kleppen Sættem deltok i diskusjonene om hvordan arbeidet med å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme kan trappes opp.

Nye teknologiske løsninger

Samarbeidet har først og fremst handlet om å stoppe spredning av terror-relatert innhold på nett. Facebook, Google/Youtube og Twitter rapporterer at det i 2017 er gjort store fremskritt for å forebygge  spredning av denne typen innhold på deres plattformer. Ifølge Facebook oppdages så godt som alt terror-relatert materiale nå gjennom bruk av blant annet kunstig intelligens, og mesteparten av materialet som allerede er opplastet fjernes innen en time. Videodelingstjenesten YouTube har siden juni 2017 fjernet mer enn 150 000 videoer med terror-relatert innhold.

– Det er gjort betydelige fremskritt for å utvikle nye automatiserte løsninger for å kjenne igjen og fjerne ekstremistisk propaganda. Og det at man har klart å ansvarliggjøre internettselskapene er en nødvendig og positiv utvikling som bør overføres til andre samfunnsområder. Allikevel er ekstremistisk propaganda lett tilgjengelig og det er fremdeles en lang vei å gå. I Norge jobber vi blant annet med å øke politiets kapasitet på internett, sier Kleppen Sættem.

Tidligere i år startet også arbeidet med å etablere en database med kjent terror-relatert innhold. Databasen skal gjøre det lettere å oppdage og forebygge at innholdet spres til nye plattformer. Over 40 000 emnemerkede videoer og bilder er nå en del av denne databasen.

Europakommisjonen ønsker videre å invitere flere internettselskaper med på samarbeidet, og varsler også at nye lovreguleringer vil vurderes dersom samarbeidet med selskapene ikke går fort og vidtrekkende nok.

Fremmer alternativt innhold

En annen viktig del av samarbeidet i EU Internet Forum har vært å engasjere sivilsamfunnet i arbeidet med å motvirke terrororganisasjoners innflytelse på Internett. Gjennom The EU Civil Society Empowerment Programme har over 250 aktører har fått opplæring i hvordan alternativt innhold og historier kan utvikles.

– Samarbeidet med det sivile samfunn er veldig viktig for å fremme kritisk tenkning blant unge mennesker og sørge for at det finnes alternativer til innhold som fremmer vold. Når myndigheter er avsender, kan dette fort slå tilbake og gi motsatt effekt, sier Kleppen Sættem.

Kunnskapsdeling i Europa

Innsats mot terrorisme var også tema under EUs ministermøte for justis- og innenrikssaker 7. desember. Statssekretær Kleppen Sættem representerte Norge i møtet.

Diskusjonen mellom landene gikk blant annet på hvor arbeidet mot radikalisering kan styrkes. Norge deltar i et nettverk for å dele kunnskap og erfaringer om arbeid med å forebygge og bekjempe radikalisering; Radicalisation Awareness Network (RAN). Nettverket er for praktikere som i ulike sektorer jobber med å håndtere bekymringer rundt radikalisering. Norge er også observatør i EUs høynivågruppe mot radikalisering (HLCEG-R).

– Trusselutviklingen i Europa er bevis nok på at forebygging av radikalisering må være høyt prioritert fremover. Norge prioriterer å delta i det europeiske arbeidet mot radikalisering, blant annet i EUs nye høynivågruppe. I denne gruppa ønsker noen land å blant annet å opprette et EU-senter mot radikalisering. Dette er spennende tanker, men det er viktig å huske på at radikalisering skjer lokalt. Derfor bør i hovedsak ressurser settes inn på lokalt og nasjonalt nivå, sier Kleppen Sættem.

Se også saken på regjeringen.no.

• Høringsbrev

  Vår ref.: 17/6838 EP HEA/bj

  Høring – EU-kommisjonens forslag til nytt forbrukerkjøpsdirektiv  

  Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring EU-kommisjonens forslag til nytt direktiv om forbrukerkjøp (COM (2017) 637) på høring. Direktivforslaget gjelder visse aspekter ved kjøpsavtaler mellom forbrukere og næringsdrivende selgere. 

  Det vedlagte høringsnotatet har til hensikt å invitere berørte parter til å gi innspill til hva som bør være Norges offisielle synspunkt (posisjon) til direktivforslaget. Videre er en kort redegjørelse for hovedinnholdet i direktivforslaget og enkelte foreløpige synspunkter om forholdet til norsk rett inntatt i vedlagte høringsnotat.

  Departementet ber derfor også om høringsinstansenes syn på innholdet i direktivforslaget og konsekvenser ved eventuell gjennomføring i norsk rett. 

  Høringsinstansene bes særlig kommentere om en eventuell gjennomføring av direktivforslaget i norsk rett kan få økonomiske eller administrative konsekvenser for sin virksomhet.

  Direktivforslaget følger vedlagt i engelsk språkutgave. Flere språkversjoner er normalt tilgjengelig på www.eur-lex.eu. 

  Høringsfristen er 18. januar 2018. 

  Vi ber om at adressatene forelegger høringsbrevet med vedlegg for berørte underliggende etater og organ som ikke er oppført på adressatlisten. 

  Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt på www.regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg.

  Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. 

  Med hilsen

  Tone Ofstad e.f.
  avdelingsdirektør

  Hans Kaiser
  lovrådgiver

• Høringsnotat

  Høringsnotat - EU kommisjonens forslag til nytt direktiv om forbrukerkjøp.pdf

  EU-kommisjonens forslag til nytt forbrukerkjøpsdirektiv.pdf

Se også saken på regjeringen.no.

Se også saken på regjeringen.no.

– Både det offentlige og næringslivet må bli mer digitale i årene som kommer. Regjeringen kan bidra ved å forenkle reguleringer og rapporteringskrav, og ved å digitalisere kommunikasjonen mellom det offentlige og næringslivet. I tillegg må vi sørge for at folk får tilbud om påfyll av nødvendig kompetanse for å mestre fremtidens arbeidsmarked, sier statsminister Erna Solberg.

Utvalget møtte i dag tre bedrifter fra ulike næringer. Tore Bekken og Torbjørn Johannson fra ASKO fortalte hvordan de har helautomatisert sitt varelager, og hvordan de har tatt kompetanseutvikling av sine medarbeidere på alvor.

Sondre Blaasmo fra 24onoff snakket om hvordan deres tjeneste bidrar til å digitalisere byggebransjen. Jan Digranes fra Finans Norge og Eivind Gjemsdal fra Bits AS presenterte sine innspill til hva som skal til for å lykkes med digital samhandling mellom offentlig og privat sektor, med utgangspunkt i et konkret prosjekt: samtykkebasert lånesøknad.

– I dag har vi fått innblikk i hvordan hverdagen ser ut for bedrifter i varehandelen, bygg og anleggsnæringen og finansnæringen. Vi har også diskutert hvordan deres suksess og håndtering av utfordringer kan overføres til andre næringer, sier Solberg.

Det er statsministeren som leder utvalget. De faste medlemmene er finansministeren, kommunal- og moderniseringsministeren, næringsministeren, samferdselsministeren og kunnskapsministeren.

Dette var det tredje møtet i digitaliseringsutvalget. Det første møtet ble holdt 9. juni i år, mens det andre fant sted 2. oktober. Temaer for disse møtene har vært henholdsvis kompetanse og smarte byer.

Se også saken på regjeringen.no.

Se også saken på regjeringen.no.

Tirsdag ble regjeringens lovforslag vedtatt av Stortinget. Loven skal etter planen tre i kraft 1. januar 2018. Dermed kan det bli mulig å søke allerede like over nyttår.

– Utviklingen av ny teknologi i transportsektoren skjer raskt, og særlig på kjøretøyområdet. Blant annet har vi sett en utvikling og sammenkobling av flere og bedre førerstøttesystemer, som på sikt vil gjøre det mulig for føreren å fri seg helt fra føreroppgavene. Denne utviklingen vil, med stor sannsynlighet, få stor betydning både for mer effektiv trafikkavvikling, økt mobilitet, miljø og ikke minst være svært viktig for trafikksikkerheten, sier Solvik-Olsen.

Utprøving under trygge rammer

Reell utprøving under trygge rammer er avgjørende for å kunne realisere disse effektene, men til nå har lovverket, med sin forutsetning om en ansvarlig fører, satt begrensninger for utprøving av selvkjørende teknologi - og dermed også for videre utvikling.

– Formålet med den nye loven er å avdekke hvilke effekter selvkjørende kjøretøy kan ha for trafikksikkerhet, effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø – med sikte på en mer permanent innfasing av slike kjøretøy i ordinær trafikk i framtiden. Med dette legger vi også til rette for utvikling og utprøving av ny teknologi, og vi bidrar til å sikre gode konkurranseforhold for norske teknologibedrifter. Vi vil legge til rette for at ny og fremtidsrettet teknologi tas i bruk, og gjerne utvikles i Norge, sier Solvik-Olsen.

Se også saken på regjeringen.no.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har i forbindelse med den såkalte nødnettsaken ført tilsyn med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Motorola. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har i samme sak ført tilsyn med Broadnet.

– Det er en rekke problemstillinger knyttet til tjenesteutsetting av IKT-tjenester. Vi må sørge for sikkerhet, og hindre uvedkommendes tilgang til sensitiv informasjon, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

– Regjeringen er opptatt av åpenhet om disse problemstillingene og hvordan vi best kan sikre oss som samfunn. Jeg bestilte derfor i høst en ugradert redegjørelse for resultatet av tilsynene med DSB, Motorola og Broadnet, fortsetter statsråden.

Utfordringsbildet knyttet til våre digitale sårbarheter er godt kjent. Det er lange verdikjeder – på tvers av sektorer og landegrenser.  Felles for mange saker er at det har vært mangelfulle risikovurderinger. Kunnskapen om sårbarhet og relevante sikkerhets- og kontrolltiltak har heller ikke vært tilstrekkelig.

– Som statsråd med et samordningsansvar for sikkerhet i sivil sektor ser jeg med stort alvor på sikkerhetsutfordringer i slike saker.  Jeg er opptatt av å få på plass effektive virkemiddel for å møte utfordringene, påpeker Amundsen.

Tilsyn med nødnett – felles redegjørelse NSM-Nkom (PDF)

Relatert

Se også saken på regjeringen.no.

[...]

Høring: Rettferdig skattlegging av digital økonomi

Kommisjonen åpnet 26. oktober en offentlig høring om rettferdig skattlegging av digital økonomi. Det er varslet at Kommisjonen skal legge fram forslag til regelverk i begynnelsen av 2018. I høringen samles det inn innspill fra borgere, virksomheter og organisasjoner til bruk i Kommisjonens arbeid med regelverket. Et mer detaljert spørreskjema er sendt ut til skattemyndighetene i medlemslandene.

Formålet med arbeidet er å utforme felles EU-regler for rettferdig og effektiv skattlegging av digital økonomi. Forslaget skal også støtte opp om offentlige inntekter, gjenopprette like konkurransevilkår for tradisjonell og digital økonomi, støtte opp om vekst og konkurranse-evne i EU, samt være i overensstemmelse med strategien for digitalt indre marked (DSM).

I høringen stilles det bl.a. spørsmål om EU bør vedta en «målrettet, midlertidig løsning» i påvente av en langsiktig løsning for skattlegging av digitale selskaper. Som alternative midlertidige løsninger nevnes å pålegge digitale aktiviteter/transaksjoner omsetningsavgift, kildeskatt, inntektsskatt og transaksjonsskatt. Alternativene for langsiktige, omfattende løsninger som nevnes, er digitalt fast driftssted og overskuddsfordelingsregler inn i CCCTB ev. i et eget direktiv, destinasjonsbasert selskapsskatt, global skattlegging av selskap og fordeling mellom land og hjemstedsbasert skattegrunnlag med bestemmelsesstedenes skattesats.

Høringsfristen er 3. januar 2018.

Kommentar:

EU bidrar aktivt i OECDs arbeid knyttet til digitalisering og skatt. Det er bred enighet blant EUs medlemsland om at en internasjonal løsning er å foretrekke framfor ensidige tiltak eller en løsning på EU-nivå. Kommisjonen er også enig idette, men arbeider likevel med regelverk på EU-nivå.

Flere land er usikre på om OECDs arbeid vil føre fram, og totalt 20 medlemsland støtter et opprinnelig fransk forslag om en utjevningsskatt for lavt beskattede digitale selskaper, dvs. en avgift på brutto omsetning som ifølge forslagsstillerne skal veie opp for noe av det slike selskaper «burde» betalt i ordinær selskapsskatt.

Kommisjonens arbeid med skatt og digitalisert økonomi må ses i lys av den foreslåtte utjevningsskatten og det økende presset fra bl.a. næringsdrivende i tradisjonell økonomi for å jevne ut konkurranseforholdene. EU-landene må avveie ønsket om en global standard for skattlegging av digital økonomi mot faren for at enkelte medlemsland innfører utjevnings-skatter eller andre ensidige tiltak. Kommisjonen mener at ulike løsninger for skattlegging blant medlemslandene vil fragmentere det indre marked og svekke EUs konkurranseevne.

Felles regler på skatteområdet må vedtas enstemmig, og det er derfor svært usikkert om EU vil klare å enes om en løsning raskere enn OECD.

Se også saken på regjeringen.no.

[...]

MÅNEDENS HOVEDSAK: EU-initiativ og virkemidler for smarte løsninger i kommunene

Over to tredjedeler av EUs befolkning bor i byer og tettsteder, og disse genererer opptil 85 % av Europas BNP. På den annen side er byene store energiforbrukere. De står for 80 % av energiforbruket og samme prosentandel av klimagassutslippene. Derfor er smart city-løsninger avgjørende for å oppfylle EUs mål om energieffektivitet og dekarbonisering. I tillegg til investeringer i smarte løsninger spiller EUs initiativer for å forbedre digital kompetanse og tiltak for å utvikle dataøkonomien og digitalisere europeisk industri en viktig rolle i utviklingen av smarte samfunn.

Interoperabilitet og standardisering er en forutsetning for smarte teknologier

Mange byer i Europa har etablert programmer som integrerer energi, transport og IKT-sektorer for å levere mer effektive tjenester til innbyggerne. Det er imidlertid behov for å identifisere og dele de mest kostnadseffektive løsningene, og unngå å innføre hindringer som leverandøravhengighet eller løsninger som ikke kommuniserer med hverandre. Derfor har Europakommisjonen blant annet lagt til rette for et felles programspråk for smarte apparater kalt SAREF (Smart Appliances REFerence ontology), slik at apparater og systemer fra forskjellige leverandører kan samhandle. Åpen kildekode stimulerer til innovasjon, og Europakommisjonen er opptatt av at fremtidige digitale investeringer i byområder etterlever dette prinsippet.

EUs strategi for digitalisering av europeisk industri inneholder blant annet en melding om IKT-standardisering for det digitale indre marked. Her foreslås det konkrete tiltak for å fremskynde utviklingen av felles standarder innen fem prioriterte områder: 5G, skytjenester, tingenes internett, data og cybersikkerhet. Det satses også tungt på samfinansiering til testing av nye teknologier, inkludert offentlig-private samarbeid, for raskere utvikling av nye standarder for å stimulere til innovasjon og næringsvekst. I den forbindelse er det interessant at Norge har inngått felleserklæringer med Sverige og Finland om videre samarbeid om og tilrettelegging for autonome og kommuniserende kjøretøy over landegrensene.

Ett mål i strategien for digitalisering av europeisk industri er at alle regioner i EU skal ha et eget innovasjonssenter innen 2020. Som en del av strategien for det digitale indre marked vil Europakommisjonen også opprette en europeisk sky – European Open Science Cloud – som i første omgang vil gi Europas 1,7 millioner forskere og 70 millioner fagfolk innen vitenskap og teknologi et virtuelt miljø for å lagre, analysere og gjenbruke store mengder forskningsdata.

Data som råstoff for nye tjenester – byer og offentlig sektor er viktige aktører i dataøkonomien

Byer og offentlig sektor er viktige aktører i dataøkonomien, både som produsenter av høykvalitetsdata, og i stadig større grad som forbrukere. Slike data kan benyttes til å utvikle nye samfunnsnyttige tjenester på en rekke områder, bl.a. transport, helse, miljø, utdanning, samfunnssikkerhet, medvirkning og beredskap. EU-initiativet Building a European Data Economy har som mål å adressere spørsmål knyttet til dataeierskap, viderebruk, portabilitet og kriterier for tilgang til data. I tillegg som en del av retningslinjene for fri dataflyt, ser Europakommisjonen på bruk av stordata som en del av smart byplanlegging og styring. Europakommisjonen la frem sitt forslag til forordning om et rammeverk for fri flyt av ikke-persondata 13. september 2017. Utkastet til forordning er ment å sikre prinsippet om at data kan overføres fritt mellom landene og IT-systemer, og dermed styrke det indre markedet for datalagring, databehandling og tilhørende tjenester.

Digital kompetanse er nøkkelen til å utnytte mulighetene

Både utvikling og bruk av digitale løsninger krever ny kompetanse. Nye tiltak for å styrke den digitale kompetansen er nær knyttet til EUs vekstrategi, strategien for det digitale indre marked og den sosiale pilaren. Under New Skills Agenda for Europe har Kommisjonen lansert medlemslandene, bedrifter, sosiale partnere, frivillige organisasjoner og utdannings-institusjoner for å adressere det digitale kompetansegapet i Europa. Tiltaket Upskilling pathways – new opportunities for adults, også under New Skills Agenda for Europe, skal bidra til at voksne med svake grunnleggende ferdigheter kan videreutvikle sin kompetanse. Europakommisjonen vil komme med flere initiativer på dette området fremover.

Europas 90 millioner lyktestolper

Det såkalte Humble Lampost-initiativet er et godt eksempel på at EUs politikk for smarte byer har som overordnet mål å skape et velfungerende og effektivt marked hvor nye standarder og mer kunnskapsrike brukere gjør at tilbyderne kommer frem til smartere løsninger. Lyktestolpeprosjektet har som mål å oppgradere 10 % av de eksisterende 60-90 millioner lyktestolper i Europa. I tillegg til energibesparelser og lavere driftsbudsjett kan infrastrukturen også brukes til å tilby nye tjenester som lading av elektriske kjøretøy, sensorer for miljøovervåking, måling av luftforurensing etc.

http://eu-smartcities.eu/sites/default/files/inline-images/lamppost_2.png

Ufullstendig oversikt over EU-initiativ og virkemidler for smarte løsninger

Det pågår en kraftig kompetanseoppbygging gjennom EU-prosjekter på felt som urban mobilitet, sirkulærøkonomi, klimatilpasning, sosial boligbygging, arealplanlegging, luftkvalitet, fattigdomsbekjempelse osv. De fleste programmene handler om å koble byer og tettsteder med ekspertise, nettverk og kapital, samt å spre gode løsninger. EU har laget en felles inngangsport til alle byprogrammene. Den inneholder også mye relevant statistikk om Europas byer. Hvis vi ser litt på formål, arbeidsmåte og krav til egeninnsats fra byene, kan vi inndele programmene som følger:

• Nettverk for "alle tettsteder" for kunnskapsspredning og politikkutvikling: f.eks. URBACT og Urban Innovative Actions
• Ambisiøse partnerskap som får mye støtte for å finne fremtidens løsninger: f.eks. EU Urban Agenda Partnerships
• Forskningsdrevne programmer på særskilte problemstillinger: f.eks. JPI Urban
• Integrerte programmer for de aller mest ambisiøse byene: f.eks. Lighthouse-satsingen innen Smart Cities

Noen relevante programmer og aktiviteter:

Horisont 2020

Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Smarte byer har vært eget tema innenfor Horisont 2020. Triangulum er et fyrtårnprosjekt for smarte byer, med Stavanger som norsk deltager.

URBACT

URBACT er et program under EUs territorielle samarbeidsprogram Interreg. Det fremmererfaringsutveksling mellom europeiske kommuner. Europakommisjonen peker selv på URBACT som et viktig instrument for smartbyutviklingen. Det er ikke norsk nasjonal finansiering av URBACT i 2017, men norske aktører kan delta med egen finansiering.

CEF digital (Connecting European Facility)

Programmet skal bygge ut felles digital infrastruktur i Europa innen arbeidsliv, helse, justis, utdanning og næringsliv. Gjennom programmet kan kommuner søke om finansiering av kommunens egne nettløsninger for utenlandske brukere, samt for å ta i bruk IT-infrastruktur på tvers av landegrensene.

ISA2 (Interoperability Solutions for European Public Administrations)

Programmet har som formål å legge til rette for effektiv elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. Norske kommuner og fylkeskommuner kan delta i, og få informasjon om prosjekter og aktiviteter knyttet til digitalisering av samfunnet og utvikling av IKT-infrastruktur.

Europeiske fellesprogrammer – Joint Programming Initiatives (JPI)

Landene i Europa samarbeider om forskning om ti store globale utfordringer, herunder JPI Urban Europe. JPI Urban Europe skal bidra til europeiske løsninger som skaper attraktive, bærekraftige og økonomisk levedyktig byområder for europeiske borgere, samfunn og deres omgivelser. Det er stor fokus på å få med brukere av byrettet forskning og innovasjon, som kommuner og fylkeskommuner. Finansieringen av norske aktørers deltakelse i samarbeidsprosjekter dekkes av nasjonale myndigheter gjennom Forskningsrådets midler.

EU Urban Agenda

Norge sluttet seg i 2016 til EUs Urban Agenda gjennom Pact of Amsterdam, et rammeverk for bærekraftig byutvikling. Det sentrale verktøyet er partnerskap på ulike temaer mellom nasjonale myndigheter, byer og organisasjoner. Formålet med partnerskapenes arbeid er å legge grunnlag for bedre regelverk, bedre finansiering og bedre kunnskapsgrunnlag og -utveksling. Oslo leder partnerskapet Sirkulær økonomi. Larvik deltar i partnerskapet Innovative og ansvarlige offentlige anskaffelser. Stavanger deltar i partnerskapet Bærekraftig bruk av arealer og naturressurser. Trondheim deltar i partnerskapet Klimatilpasning. EU-kommisjonen bidrar med økonomiske og administrative ressurser og den europeiske investeringsbanken (EIB) er involvert i de fleste prosjektene.

European Innovation Partnerships (EIP)

Innovasjonspartnerskapene bygger på eksisterende strategier og virkemidler med mål om å koordinere og komplimentere allerede pågående aktivitet. Det er identifisert fem fokusområder, der smarte byer og samfunn er ett. Innenfor smarte byer er energi, transport og IKT sentrale stikkord. Det er ikke egen finansiering knyttet til EIP, men det gjøres tette koplinger til bl.a. Horisont 2020.

Green Digital Charter

Et initiativ fra EUROCITIES, der kommuner i hele Europa har forpliktet seg til å adressere klimaendringer gjennom innovativ bruk av IKT. Det er p.t. ingen norske kommuner som har signert charteret.
Covenant of Mayors for climate and energy
Dette samarbeidet samler lokale og regionale myndigheter, som frivillig har forpliktet
seg til å gjennomføre EUs klima- og energimål på deres område. Norske partnere: Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Sør-Østerdalen.

CITYKeys

Et Horisont 2020-prosjekt (ingen norske deltagere) som har utviklet indikatorer og datainnsamlingsprosedyrer for overvåke og sammenlikne smartbyløsninger mellom europeiske byer. Dette er åpent for alle som ønsker å bruke det.

Smart Cities Information System (SICS)

SCIS bringer sammen prosjekter, byer, institusjoner, næringsliv og eksperter fra hele Europa for å utveksle data, kunnskap og erfaringer om smarte byer og energieffektiv byutvikling.

Reference Framework for European Sustainable Cities (RFSC)

RFSC er et gratis webverktøy utviklet og designet av EU for å bistå og veilede byer, så vel som andre interessenter, i å utvikle, implementere og overvåke planer og strategier for attraktive og bærekraftige små, mellomstore og store byer over hele Europa.

Ramses – Science for Cities in Transition

Inneholder blant annet håndbøker for tettsteder som innfører smarte energi- og klimaløsninger.

Kunnskap om og politikk for regioner med synkende befolkning

Europeiske står regioner overfor store demografiske endringer. 2 av 3 bor i regioner med synkende befolkning. ESPON er EUs enhet for territoriell analyse. De har nylig gitt ut rapporten “Shrinking rural regions in Europe - Towards smart and innovative approaches to regional development challenges in depopulating rural regions”. Overveiende rurale regioner utgjør for tiden 28% av Europas befolkning. Men i løpet av de siste tiårene har synkende befolkning blitt den normale utviklingsbanen for mange rurale regioner. Det skyldes at landbruket har blitt omstrukturert og sysselsettingen blir stadig mer konsentrert til bysentre. Denne utviklingen forventes å bli forsterket med eldrebølgen.

Med redusert befolkning må Europas regioner jobbe smartere. Rapporten peker på at politiske beslutningstakere i hovedsak har to muligheter: enten å reversere trenden og «gå for vekst» eller å takle befolkningsnedgang. I begge tilfelle må man legge til rette for omstilling. Rapporten oppsummerer trender og peker på mulige politikkanbefalinger på europeisk, nasjonal, regionalt og lokalt nivå. Noen konklusjoner i rapporten viser at krympende regioner kan og bør lære fra alle typer regioner - fra "krympende smarte" regioner og fra regioner som "vokser seg smarte". Smarte IKT-løsninger, fleksibel dimensjonering av offentlige tjenester og utnyttelse av forretningsmulighetene i den grønne økonomien kan både være et svar på utfordringene og utnytte fortrinnene i regioner der befolkningen blir mindre. Kunnskap om beste praksis gir ideer og inspirasjon til stedsbasert regionalpolitikk, ikke ferdige løsninger som skal overføres. Rapporten kan leses i sin helhet her.

Se også saken på regjeringen.no.

Se også saken på regjeringen.no.

Denne statusrapporten erstatter statusrapport fra april 2017. 

[...]

24. Styrke politiets tilstedeværelse på internett

Ansvarlig departement: JD

Tipstjenesten tips.kripos.no er i drift. Politiets Nettpatrulje – Kripos på Facebook fungerer også som del av verktøyene Kripos benytter for å følge opp tiltaket, og er en viktig plattform for den åpne og uniformerte tilstedeværelsen på internett. Kripos driver, blant annet gjennom politiets interne kompetansedelingsplattform KO:DE og konferansevirksomhet (politiets årlige interne konferanse X-trem), fortløpende kompetansedeling og heving knyttet til tilstedeværelse og politiarbeid på internett. Kripos har dreid deler av aktiviteter og fokus på dette området inn mot forebygging som primærformål og metoder for best mulig å utføre politiarbeid på internett.

Tiltaket inngår som ledd i politiets arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

25. Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Ansvarlig departement: BLD 

Oppfølgingen av Strategien mot hatefulle ytringer er godt i gang. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i 2017 utlyst flere forskningsoppdrag knyttet til hatefulle ytringer, blant annet om metodeutvikling og erfaringer med tiltak. Disse vil være et viktig utgangspunkt for regjeringens videre innsats. 

Arbeidet mot hatefulle ytringer er en viktig satsning under Norges formannskap i Nordisk Ministerråd (NMR) i 2017. I juni arrangerte BLD sammen med Bufdir en internasjonal konferanse om hatefulle ytringer i Stavanger. På konferansen ble det lansert en ny rapport som sammenligner rettslige reguleringer når det gjelder hatefulle ytringer i de nordiske landene. Brosjyren "Ikke greit: brosjyre om hatytringer" ble også lansert. Denne retter seg mot barn og unge.

Støtten til Stopp hatprat-kampanjen ble økt i 2017. Kampanjen har fått på plass egne stopp hatprat-ambassadører og arbeider med å videreutvikle et nasjonalt ungdomsnettverk mot hatefulle ytringer.

HL-senterets undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter, samt undersøkelsen om religiøse og etniske minoriteter holdninger til hverandre, vil lanseres i løpet av høsten. 

26. Forebygge hatretorikk

Ansvarlig departement: KD

EWC (Wergelandssenteret) har oversatt læringsboka «Bookmarks» (Europarådet) til norsk. Den vil bli brukt i kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag samt øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. De vil også bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra, jf. tiltak 9. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Det har vært stor respons på tilbudet om lærerkurs. Kurset inngikk i Utdanningsforbundets kursrekke fra januar 2015.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

27. Øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett

Ansvarlig departement: KD

Tiltaket ble satt i verk av Senter for IKT i utdanningen og nettressursen er lagt tildubestemmer.no

Ressurser for elevene

Det er utviklet to nye temasider for elever om uønskede hendelser på nett, for elever i målgruppene 9–13 og 13–18 år. Temasidene er bygd opp med fagtekst, faktabokser, historier og eksempler fra virkeligheten, diskusjons- og refleksjonsoppgaver, filmer, ordliste og oversikt over aktuelt regelverk. Temasidene inneholder elementer knyttet til ulike former for uønskede hendelser, slik som digital mobbing, krenkelser, hatske ytringer, utpressing, seksualiserte krenkelser og trusler, samt diskusjon rundt etiske spørsmål omkring ytringsfrihet og den enkeltes ansvar. Ressursene skal bidra til økt kunnskap og refleksjon rundt ulike uønskede hendelser på nett, samt gi råd om tiltak og handlinger når den enkelte opplever eller observerer slike hendelser. Spesifikt viser temasidene til sentrale egenskaper ved ulike personverninnstillinger, samt gir kunnskap om ulike varslings- og rapporteringsmuligheter.

Ressurser for lærere og andre som jobber med barn og unge

Det er utarbeidet egne ressurssider for lærere og andre som jobber med barn og unge. Disse sidene inneholder en fagtekst, en seksjon med tips til gjennomføring av undervisning og opplæring om digital dømmekraft, lærerveiledninger som gir råd om bruken i samarbeid med elevene, en seksjon med omtale av og henvisning til nyttige eksterne ressurser, samt en seksjon med materiell som bidrar til et godt skole/hjem-samarbeid. Ressurssidene inneholder prosessbeskrivelser, eksempler på ordensreglementer og rutiner, sjekklister for læreren for sikker bruk av digitale medier og digital samhandling med elevene. Ressurssidene for lærere skal også bidra til å gjøre andre relevante nettressurser lett tilgjengelige.

Ressurser for skoleeier og skoleleder

Det er laget egne ressurssider rettet mot skoleeiere og skoleledere. Disse sidene inneholder en grunnlagstekst om hvorfor digital dømmekraft og helhetlig systematisk skolebasert kompetanseutvikling er viktig. Det foreligger videre forslag til hvordan skolene kan arbeide helhetlig med problematikken, henvisning til og omtale av aktuelle eksterne ressurser, artikler og annen kompetansehevende informasjon, samt en seksjon om skole/hjem-samarbeid.

Ressurser for foresatte

Til sist er det utarbeidet en nettside for foresatte. Disse sidene inneholder en seksjon med omtale av ulike instanser og aktører som kan bistå ved behov, en samling med eksterne ressurser og artikler rettet mot foresatte, samt diskusjons- og refleksjonsoppgaver og tips til gjennomføring av foreldremøter. Til sist en seksjon om samarbeid mellom hjem og skole. Ressurssidene for foresatte inneholder råd og veiledning om hvordan man snakker med sine barn om problematikken, og tar for seg kjennetegn med krenkelser og mobbing, samt veiledninger rundt håndtering av slike hendelser.

Filmer

Det er laget to nye filmer om temaet uønskede hendelser. En for aldersgruppen 9–13 år, og en for aldersgruppen 13–18 år. Begge filmene er laget på oppdrag fra Senter for IKT i utdanningen. Filmene er basert på reelle hendelser fra tjenesten slettmeg.no.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer. 

28. Styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett

Ansvarlig departement: KUD

Medietilsynet arrangerte i 2014 UNG & DIGITAL-konferansen med tittelen «Hva kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett?». Det var stor oppslutning om konferansen. Innledere og deltakere fra både offentlig sektor og frivillige organisasjoner var tilstede.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

[...]

30. Europeisk og globalt samarbeid

Ansvarlig departement: UD 

[...]

Den globale koalisjonen mot ISIL og multilateralt samarbeid

Norge er med i kjernegruppen i den globale koalisjonen mot ISIL og har en bred tilnærming i arbeidet med å bekjempe terrorgruppen. Koalisjonen arbeider blant annet med å motvirke og bekjempe ISILs bruk av internett og sosiale medier for å spre sitt ekstreme budskap. Denne delen av koalisjonens innsats er spesielt viktig for å motvirke radikalisering.

[...]

Forskningsprosjektet Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet var å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier, om forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer, og om forebyggende tiltak og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier.

Prosjektet ble tildelt Institutt for samfunnsforskning (ISF) i desember 2015. Forskningsrapporten ble lansert i november 2016.

Forskningsprosjektet Høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge – utviklingstrekk og forebyggingsstrategier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfang og utvikling av høyreekstremisme i Norge, om betydningen av konspirasjonsteorier innenfor høyreekstremisme og om forebyggingsstrategier og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot høyreekstremisme.

Forskningsprosjektet ble tildelt Politihøyskolen (PHS) i november 2015, og vil inngå som prosjekt under C-REX – Senter for ekstremismeforskning. De samarbeider med HL-senteret om oppdraget. Forskningsrapporten vil ferdigstilles i slutten av 2017.

[...]

Nye tiltak fra 2017

[...]

Politiets tilstedeværelse på internett

KRIPOS jobber med å utarbeide en plan med forslag til nødvendige tiltak. POD vil følge opp forslagene straks de foreligger. POD arrangerte en samling for alle nye Nivå2-ledere for Kriminalitetsforebygging 14.-15. november. Temaet politi på nett ble tatt opp der, siden fremtidige Nettpatruljer er planlagt lagt til Felles Forebyggende Enhet/Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i politidistriktene.

Se også saken på regjeringen.no.

Tid: Mandag 27. november kl 09.30 – 13.00
Sted: Difis kurs- og konferansesenter, Grev Wedels plass 9, 2. etasje, inngang Myntgata
Påmelding: Klikk her (påmeldingsfrist 24. november kl 12)

Strategisk IKT-kompetanse, og IT-styring og -ledelse i offentlig sektor er i liten grad systematisk beskrevet. Difi har derfor startet arbeidet med å lage en felles «kompetansemodell» som beskriver hva som er de viktigste kompetansene for å lykkes med digital transformasjon. Ved å få en felles forståelse av hvilke kunnskaper, evner, holdninger og ferdigheter ledere må ha, kan innretningen på nye kompetansetiltak bli så relevante som mulig.

Dette er et spennende og krevende arbeid som Difi ønsker å gjøre i samarbeid med konsulentselskaper og akademia, og offentlige virksomheter.  Arbeidet er en videreføring av Difis kompetansetiltak i strategisk IKT-kompetanse for toppledere, og skal bidra til at kompetansetiltak for ulike ledernivåer i offentlig sektor blir utviklet i samarbeid med leverandørbransjen og akademia.

Difi arrangerte også et dialogmøte 8. november hvor nesten 50 representanter fra akademia, offentlig forvaltning samt fra ulike leverandører av rådgivning og kompetanseutviklingstjenester deltok. Målet med dialogmøte var å teste ut om en felles «kompetansemodell» kan være nyttig, og det fikk de positiv respons på.

Formålet med dialogmøtet 27. november er å gå mer i dybden av hvilke lederkompetanser som er sentrale for å lykkes med digital transformasjon.

Se også saken på regjeringen.no.

Det er jo sånn at vi politikere sier noe av det samme for øyeblikket. Vi sier at teknologien vil endre vårt samfunn i årene fremover.

Vi ser robotisering, 3D-print og nye materialer, sensorteknologi, tingens internett, stordata og kunstig intelligens.

Alt dette vil komme til å påvirke oss på måter vi ikke helt har oversikten over i dag. Det som er viktig å huske er at noen ting endrer seg og noen ting kommer til å være mer konstant. Men det er mange som frykter fremtiden for øyeblikket. Det er noe som vi politikere må ta på alvor. Vi må være med på å bruke de nye mulighetene, men også sortere i problemstillingene.

Vi kan få tjenester og opplevelser vi foreløpig knapt kan forestille oss, og gjøre alt tilgjengelig hvor som helst, når som helst.

Vi vil få fantastiske muligheter til å løse store utfordringer i samfunnet. Vi kommer til å få selvkjørende biler, og intelligente trafikksystemer kan for eksempel spare mange liv i trafikken, fjerne køene for godt og redusere klimautslippene.

Digitalisering gir store muligheter for oss i offentlig sektor for å effektivisere og gjøre ting enklere, både i privat næringsliv og offentlig sektor.

Det betyr at vi vil kunne tilby bedre tjenester og samtidig bruke skattepengene mer effektivt. Det er en fordel. Og selv om vi vil bruke teknologi til å utføre mange oppgaver som folk gjør i dag føler jeg meg trygg på at det uansett vil være mange nye oppgaver vi kan løse fremover og nye jobber som kan skapes.
Jeg mener Norge er godt rustet til å utnytte mulighetene ny teknologi gir.

Vi har høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssystem, og vi er blant de landene i verden som har tatt den digitale teknologien mest i bruk allerede. Vi har erfaring med å være et høykostland, der konkurransen må vinnes med andre midler enn stor innsats av arbeidstimer. Det gjør at vi har et godt utgangspunkt. Så kan vi alltid stille spørsmålet har vi et godt nok tempo i vårt samfunn til å dra nytte av de utfordringene og mulighetene som kommer.

Land som baserer sin økonomi på eksport med stor innsats av billig arbeidskraft, vil kunne møte større utfordringer, når helt nye typer produksjon blir automatisert eller forsvinner helt ut av tradisjonelle fabrikker. Da blir det vanskelige for de landene som har sin forretningsmodell på arbeidsintensiv arbeidskraft, og det kommer til å gi større globale problemer.

I Norge kan utviklingen gi muligheter for å flytte produksjon hjem igjen. Som vi før har flyttet ut, fordi det har vært for dyrt. Når Norsk Titanium på Eggemoen printer skreddersydde flydeler i titan akkurat når kunden skal ha dem, sparer de både lagerplass og transporttid, samtidig som den avanserte produksjonen gir arbeidsplasser her i Norge istedenfor i et lavkostland. Her er det muligheter for mange norske bedrifter – hvis vi klarer å omstille oss og ta mulighetene i bruk.

For vi må også erkjenne at digitalisering og automatisering vil være krevende, både for mange enkeltmennesker, og for oss som samfunn.

Når arbeidsplasser endres og fjernes er det ofte vanskelig. Vi vil få utfordringer mot personvernet og vi vil få nye sikkerhetsutfordringer. Vi vil bli stilt overfor utfordringer og vanskelige valg.

For å hold oss til selvkjørende biler: er vi klare for at arbeidsplasser i transportsektoren forsvinner? Kanskje i løpet av 20-30 år. Særlig hvis miljøgevinstene blir store. Trafikksikkerheten blir bedre. Det mange mennesker som jobber med dette området.

Er vi klare for at alle bevegelser i trafikken registreres og overvåkes til enhver tid, og hvordan sikrer vi oss godt nok mot feil, sabotasje og hacking? Det er mange usikkerhetsmomenter i dette.

Det er et viktig poeng for meg at teknologi ikke et mål i seg selv.

Målet for politikken er å ta vare på det gode samfunnet vårt og gjøre det enda bedre for menneskene som bor i dette samfunnet. Da må vi klare å opprettholde inntektene våre, sikre konkurransekraften, og samtidig få maksimalt ut av ressursene vi bruker i felleskapet.

Vi må gjøre det i en verden der teknologien raskt endrer forutsetningene for nesten alt.

Da nytter det ikke å være middels gode.

Enten klarer vi å skape de nye jobbene og blir et av Europas mest nyskapende land i løpet av de neste ti årene. Eller så brå-lander vi når inntektene fra olje og gass blir mindre.

Som politikere er vår jobb å spørre oss hvilke konsekvenser dette får for de grunnleggende forholdene i samfunnet. Vi må tenke nytt på noen områder, samtidig er det mye vi allerede gjør riktig i Norge.

En ting vi er gode på i Norge, er samarbeid. Det er en styrke vi skal bygge videre på.

For å bli en digital vinner må vi samarbeide enda bedre mellom stat, kommune og privat sektor. Mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Altså trepartssamarbeidet i arbeidslivet.

Da kan vi både utvikle enda bedre offentlig velferd og samtidig legge grunnlaget for nye eksportnæringer og arbeidsplasser i Norge.

Også på andre områder ligger løsningen i å bygge videre på ting vi allerede er gode på. Jeg vil nevne fire av dem her.

Det første er kompetanse.
Utdanning og kompetanse er nøkkelen til fremtidens verdiskaping. Det er ikke noe nytt, at en Høyre-leder sier det. Det er sånn at velstandsveksten som gjorde dagens samfunn mulig var bygget på kunnskap, forskning og innsatsen til en høyt utdannet befolkning. Det kommer også til å gjelde fremtidens samfunn.

Derfor har kunnskap vært et av regjeringens hovedsatsingsområder fra dag én.

Kravet til kompetanse vil øke enda mer fremover.

Det betyr at vi er nødt til å sørge for at flere arbeidstakere som har behov for oppdatering av kunnskap og utdanning innenfor nye områder, får det også etter at de har etablert seg i arbeidslivet. Vi må ha et godt grunnlag fra utdanningssystemet vårt i bunn, også med kunnskap om ny teknologi, kunnskap om programmering, hvordan man bygger alle disse nye tingene. Men også hvordan det påvirker samfunnet.

Evne til kritisk tenkning og kildekritikk blir viktigere, når informasjonstilfanget er nærmest ubegrenset og det kan være vanskelig å skille mellom seriøse og useriøse avsendere.

Ufaglærte, faglærte og akademikere må sikres mulighet til å oppdatere seg og få ny kompetanse gjennom hele yrkeslivet.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har for første gang i historien utarbeidet en Nasjonal kompetansepolitisk strategi, der målgruppen rett og slett er hele den voksne befolkningen.

Vi skal sørge for at vi tilpasser tilbudet bedre til arbeidslivets behov. Ingen arbeidstakere skal oppleve å gå ut på dato. Det er målsetningen til denne regjeringen.

Det andre er bedriftenes rammevilkår.
Dette er heller ikke nytt at en Høyre-leder argumenterer for satsing på kunnskap og gode rammevilkår for bedrifter skaper ikke akkurat sensasjon og overskrifter. Men det blir ikke mindre viktig av den grunn.
Mange norske arbeidsplasser forsvinner som følge av teknologisk utvikling, lavere oljepris og andre endringer, men teknologien gir også muligheter til å skape nye.
Da må vi sikre gode vilkår for gründere, innovasjon og nye arbeidsplasser i små og store bedrifter.

Derfor endrer vi skatten på arbeid, overskudd og eierskap i bedriftene og sikrer bedre vilkår for gründere. Det skal lønne seg å skape nye arbeidsplasser i Norge.

Vi prioriterer næringsrettet forskning og forskning på muliggjørende teknologier, som IKT, bioteknologi, nanoteknologi og avanserte produksjonsprosesser. Et lite hjertesukk om når jeg besøker universiteter og andre utdanningsinstitusjoner; kjempefint at vi har en internasjonalisert universitetsstruktur i Norge, men vi må ha flere nordmenn som også går de tunge veiene. Flere som har tenkt å bli, og bidra til det norske arbeidslivet og samfunnslivet fremover. På tunge realfagsområder.

Vi endrer regelverk for å gjøre det mulig å teste ut nye løsninger, som selvkjørende biler. Et kontinuerlig arbeid med revisjon av regelverk og sikkerhetstiltak i lys av ny teknologi vil være normalen fremover. Alt dette må vi gjøre enda mer av. Det er en utfordring for oss politikere å henge med på regelverket og når teknologien går så raskt.

Regjeringen har også etablert en egen strategiprosess sammen med partene i arbeidslivet for økt digitalisering på tvers av næringer og bransjer.

Det tredje er at Norge fortsatt skal være ledende på digitalisering av offentlig sektor.
Vi gjennomfører en rekke reformer for å gjøre Norge klart for fremtiden.

En grunn til det er at vi må sikre at vi har tilstrekkelig store og solide fagmiljøer i både staten og kommunene for å kunne digitalisere, sikre gode tjenester til alle og håndtere nye utfordringer.

Det sender vel ikke sjokkbølger gjennom forsamlingen at en statsminister fra Høyre jobber for en bedre og mer effektiv offentlig sektor heller, men det er altså enda viktigere når teknologien endrer seg.

Vår offentlige sektor er blant de ledende i verden på digitalisering, og nå øker vi tempoet i digitaliseringen enda mer. De fleste av dere syns sikkert vi er alt for treige, men vi skårer faktisk veldig høyt på digitalisering.

Vi skal beholde ledertrøyen og sikre både innbyggere og næringsliv et digitalt tjenestetilbud i verdensklasse.

Vi har gitt alle departementer frist ut dette året på å planlegge hvordan alle egnede tjenester skal gjøres tilgjengelig digitalt.

Vi har innført obligatorisk leder- og teknologiopplæring for alle ledergrupper i departementene og alle topplederne i de statlige etatene.

Noe av det viktigste vi gjør er å lage felles komponenter og standarder på stadig flere områder. Vi bygger nå en solid og moderne digital grunnmur for det offentlige Norge.

Dette er forutsetningen for at offentlige systemer skal snakke sammen, for at vi bare skal be innbyggere og bedrifter om informasjon én gang. Og så er det viktig at vi samarbeider med privat sektor.

Vi vil la nyskapende bedrifter og gründermiljøer være med å utvikle det offentlige tjenestetilbudet. Vi tror ikke at innovasjon skjer ofte nok, og godt nok, hvis det skal skje i offentlige kontorer, uten samarbeid med andre.

Derfor har vi innført nøytral moms i staten, slik at momsen ikke skal gjøre det dyrere å kjøpe en tjeneste fra en privat bedrift, enn å produsere den selv.

Vi har endret innkjøpsregelverket og endrer nå måten staten gjør innkjøp på.

Vi skal ikke bare spørre om pris på en gitt løsning, men også om nye og bedre løsninger. Slik at staten også er med på å drive innovasjonen fremover.

Da bidrar vi også til å skape nye innovasjonsmiljøer, nye eksportbedrifter og gode, norske arbeidsplasser.

Det fjerde er at det offentlige skal forvalte data bedre.
Det offentlige forvalter en stor mengde data på vegne av innbyggerne.

Tilgang på store datamengde gir mulighet for analyse, forskning og utvikling av nye tilbud og tjenester til beste for samfunnet og individet, både i offentlig og privat regi.
Norge er i en unik posisjon i verden med det kunnskapsgrunnlaget vi har samlet gjennom helseregistrene og andre kilder til helsedata. Vi har i mange år vært flinke til å samle data og bruke dem til forskning.

Den posisjonen må vi jobbe godt for å beholde fremover.

Bedre utnyttelse av helsedata kan gi store gevinster både for den enkelte pasient og for helsetjenesten. Det hjelper oss også til å forstå hva som påvirker helsen i befolkningen, og til å planlegge framtidens behov for helsetjenester.

Den største utfordringen er ikke at vi mangler data, men at vi i større grad må utnytte de nye mulighetene til å ta datamaterialet i bruk.
Dette jobber vi med nå.

Flere sykehus har startet prosjekter for å prøve ut hvordan maskinlæring og kunstig intelligens kan bidra til bedre bruk av helsedata.

Vi skal lære av prosjektene og finne ut hvordan sektoren kan bruke teknologien bedre og bredt.

Målet er å endre IKT-systemene på sykehus fra å være et lager for pasientinformasjon til beslutningsstøtte for pasientbehandling.

Dette må vi klare uten å gå på akkord med personvernet. Det er en utfordring. Det er ikke nødvendigvis slik at bedre bruk av data gir dårligere personvern. Det finnes ingen garanti for vern av personlige opplysninger i dårlig og lite bevist bruk og lagring av data. God forvaltning av data handler også om å sørge for at uvedkommende ikke har tilgang, at opplysninger som skal slettes faktisk blir slettet og at opplysningene brukes riktig.

På mange områder oppstår personvernutfordringene helt uavhengig av hva det offentlige gjør – og må uansett håndteres. Mange av oss registrer for eksempel store mengder personlige helsedata gjennom bruk av sensorer og apper fra ulike kommersielle tilbydere i dag, og alle har vel ikke like god oversikt over hvor disse dataene lagres og hvordan de kan bli brukt til enhver tid.

Fremover styrker vi enkeltpersoners rettigheter til egne data gjennom ny personvernlovgivning. Samtidig må vi jobbe med helsevesenets muligheter til å ta imot og bruke denne typen data, og å kunne bruke det til pasientens beste. Det du deler med helseappen din burde det også være mulig å dele med legen hvis du ønsker det.

For å oppsummere…

Teknologien endrer ikke det overordnede målet, eller våre grunnleggende behov, hverken som individer eller samfunn. Men den endrer forutsetningene for å komme dit.

For å ta vare på det gode samfunnet vårt og gjøre flere ting raskere må vi opprettholde inntektene, sikre konkurransekraften, og få maksimalt ut av ressursene vi har. Det krever at vi omstiller oss, at vi utnytter mulighetene teknologien gir og tar tak i utfordringene den skaper.

For meg handler ikke dette om å ha en politikk for digitalisering, men om å ha en politikk for Norge, for fremtiden og hvordan vi sørger for at vi klarer å skape det bærekraftige velferdssamfunnet som jeg håper på at vi kan gi til våre barn og barnebarn. Det dreier seg om at vi er med på toget om teknologi, men aldri slipper fokuset på menneskene og innbyggerne i Norge, som er det viktigste for politikken i dette samfunnet.

Takk for meg.

Se også saken på regjeringen.no.

Se også saken på regjeringen.no.

EØS-rådet er EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtensteins øverste politiske dialog med EU. Ministrene møtes to ganger i året i Brussel for å gi politisk fremdrift til EØS-samarbeidet.

[...]

Dataøkonomi

Under sitt formannskap i Rådet har Estland denne høsten satt digitalisering høyt på dagsordenen i EU. For tredje gang på tre år er det digitale tema for EØS-rådet, og denne gangen handlet det om europeisk dataøkonomi.

– Norge støtter Europakommisjonens initiativ for å fremme dataøkonomien i Europa, inkludert tiltak for å sikre fri flyt av data over landegrensene. Norge følger utviklingen tett, og vil bidra med norske erfaringer og synspunkter for å fremme et sikkert og effektivt indre marked for datatjenester, inkludert skytjenester, i Europa. Norge ønsker å være et foregangsland på disse områdene, uttalte Røsland.

Estlands representanter i Rådet understreket også viktigheten av et solid rammeverk for å utvikle den nye digitale økonomien.

[...]

Møte parlamentarikere og organisasjoner fra EØS/EFTA-landene

I etterkant av møtet i EØS-rådet møtte ministeren EFTAs konsultative komité og EFTAs parlamentarikerkomité. Her møter EØS-rådet parlamentarikere og representanter for arbeidslivets parter i EØS/EFTA-landene. Mange av områdene som EØS-rådet hadde diskutert stod også her på agendaen, og de fleste spørsmålene dreide seg om brexit, arbeidsliv og implementering av EU-regelverk i EØS-landene.

Les mer

Konklusjonene fra møtet i EØS-rådet

Brevet til EU-kommisjonens leder Claude Juncker

Samleside for EUs nye sosialpolitikk

Norske reaksjoner på EUs sosiale søyle

Vil ha Europa med på samordnet innsats mot arbeidslivskriminalitet

Se også saken på regjeringen.no.

Det var på mobilitetskonferanse «Applied Autonomy Summit 2017» på Kongsberg i dag at konkurransen ble lansert. Regler for å delta blir nå sendt til alle landets fylkeskommuner og til Oslo. Det er disse som kan delta, og det må skje i samarbeid med andre offentlige eller private aktører.

Del av det grønne skiftet

- Smartere transport er en del av det grønne skiftet. Folk flest vil få enklere og tryggere reisehverdager, renere luft og mindre kø. Dette blir gjort mulig gjennom digitale tjenester, elektrifisering av bilparken og nye løsninger for kollektivtransport som er bedre tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Det er konkrete forslag til løsninger som kan bidra til en slik utvikling jeg vil ha, slik at vi kan prøve dem ut i norske byer og byområder, sier samferdselsministeren.

Inspirert av USA

Konkurransen Smartere transport i Norge er inspirert av tilsvarende konkurranser i USA, og ble første gang omtalt i Nasjonal transportplan 2018-2029. Målet er å utvikle og teste ut nye, effektive og miljøvennlige transportløsninger.

- Norge er langt fremme allerede, med en rekordhøy andel avanserte elbiler på veiene og godt utbygd infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. Selvkjørende biler som snakker med hverandre og med omgivelsene krever utveksling av enorme datamengder. 5G og andre løsninger for rask og robust datakommunikasjon er derfor en absolutt forutsetning for at vi skal lykkes med å skape et tryggere, enklere og mer miljøvennlig transportsystem i Norge, sier Solvik-Olsen.

Muligheter for norske bedrifter og forskere

- Regjeringen legger til rette for trygg utprøving av nye løsninger gjennom å tilpasse lovverket. Samtidig har transportetatene våre og Avinor digitalisering og modernisering høyt på agendaen. Nå oppfordrer jeg alle fylker til å finne ut hvilke fremtidige transportløsninger som best vil tjene innbyggere og næringsliv. For å lykkes er det viktig å samarbeide med innovasjonsmiljøer og andre aktører. Norsk næringsliv og norske forskere har mye å bidra med når fremtidens transport skal utvikles, understreker Solvik-Olsen.

Panelet

Fristen for å levere inn forslag er 2. april 2018. Kun fylkeskommuner og Oslo kommune kan søke, i samarbeid med andre offentlige og private partnere.

Et panel på 6 medlemmer skal vurdere forslagene og gi en innstilling til Samferdselsdepartementet, som vil beslutte hvilke prosjekter som får tildelt midler. I panelet sitter:

Leder: Kristin Skogen Lund, NHO

Lund har vært administrerende direktør i NHO siden 2012. Hun har bak seg en rekke lederstillinger og styreverv i norsk og internasjonalt næringsliv, blant annet innenfor telekom, media og mat- og drikkeindustrien.

Kjetil Thorsen, Snøhetta

Thorsen er medgrunnlegger og partner i Snøhetta, et tverrfaglig design- og arkitektfirma. Han har vært sterkt involvert i flere av firmaets største prosjekter og har vært med på å definere og utvikle Snøhettas filosofi og arkitektoniske ambisjoner. Han har ledet flere prisbelønte konkurranser for offentlige og kulturelle bygninger – blant annet Lillehammer Kunstmuseum, Alexandria-biblioteket, Operahuset i Oslo, Serpentine Pavillion i Hyde Park og King Abdulaziz Center for World Culture i Saudi Arabia.

Per Ivar Selvaag, Montaag

Selvaag er leder for Montaag LLC, et norsk design studio med hovedkontor i Silicon Valley. Selvaag og Montaag jobber med klienter som søker å bygge tjenester og produkter basert på brukerforståelse.

Trond Hovland, ITS Norge

Hovland har lang erfaring med innovasjon og helhetlige utviklingsprosesser innen mobilitet og IKT. Han er opptatt av samarbeid og er daglig leder i nettverksforeningen ITS Norge.

Cecilie Prestrud, fra NTNU-faget "Teknologiforståelse, innovasjon og produktutvikling"

Prestrud er industridesigner med en bachelor fra San Francisco State University, og tar nå master i produktdesign ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Våren 2018 skal hun skrive masteroppgave om offentlig transport og skjulte handicap.

Shahabaz Basheer, fra NTNU-faget "Teknologiforståelse, innovasjon og produktutvikling"

Basheer tar master i "Innovation and Entrepreneurship" ved Universitetet i Oslo og jobber som studentassistent på "Centre for Entrepreneurship". Han har jobbet i 6 år i olje- og gassindustrien både i Norge og internasjonalt.

Teknologimilliarden

Det er satt av 100 millioner kroner til konkurransen i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2018-2023. Midlene er en del av teknologimilliarden som er omtalt i transportplanen, sammen med midler til Pilot-T og alternativt kjernenett.

• Mer om Nasjonal transportplan 2018-2029
• Se også: Norge skal bli en teknologivinner på transport (pressemelding)

 Se også saken på regjeringen.no.

– Det er viktig at lærerne som utdanner neste generasjon, får enda bedre digital kompetanse. Derfor er det helt vesentlig for oss at lærerutdanningene og videreutdanningene for lærere integrerer slik kompetanse i alle fag. Jeg har store forventninger til disse prosjektene, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

Målet med prosjektene er at studentene skal få det vi kaller profesjonsfaglig digital kompetanse. Det betyr at de både skal kunne gi elevene de digitale ferdighetene og dømmekraften de trenger på nett, men også utnytte verktøyene i undervisningen slik at elevene lærer mer.  De må for eksempel ha kompetanse til å vurdere når, hvorfor og hvordan bruk av IKT kan være et egnet redskap for å gjøre undervisningen bedre.

–  Når de som nå er studenter skal ut i skolen, må de kunne bruke digitale verktøy i hverdagen sin som lærere. Disse prosjektene skal bidra til det, sier kunnskapsministeren. 

Etter planen skal til sammen 89,6 millioner kroner gå til fem prosjekter. Det er Norgesuniversitetet som har tatt imot og behandlet søknadene i samarbeid med Senter for IKT i utdanning og Utdanningsdirektoratet. I alt kom det inn elleve søknader fra ti ulike universitet og høyskoler.  Det tas sike på at de fem valgte prosjektene til sammen vil motta 29,9 millioner kroner hvert år i tre år. 

– Jeg setter stor pris på arbeidet Norgesuniversitetet har gjort med å håndtere søkeprosessen og vurdere søknadene, sier Asheim.

 Det tas sikte på følgende fordeling til prosjektene:

Se også saken på regjeringen.no.

Justis- og beredskapsdepartementet har bestilt rapporten som en del av følgeevalueringen av nærpolitireformen og som en oppfølging av Stortingets bestilling om en underveisrapportering om kultur, holdninger og ledelse.

Rapporten understreker at kulturendringer tar tid, men konkluderer med at arbeidet som gjøres er bra og på rett vei, men at det gjenstår å få budskapet ut til alle ansatte.

– Jeg er glad for å få bekreftet fra Difi at politiets arbeid med kultur, holdninger og ledelse støtter opp under nærpolitireformen. Det er viktig å huske at reformen fortsatt er i en tidlig fase. Da er det spesielt gledelig at Difi også støtter politiets planlagte tiltak, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).

Rapporten sier at politiet har satt ledelse høyt på dagsordenen. Mange er positive til nærmeste leder, og det legges økt vekt på læring og erfaringsutveksling. Blant annet oppfattes den nye arbeidsmåten Politiarbeid på stedet, og nye utviklinger i utstyr og teknologi som positivt. Rapporten viser også at kommunene er fornøyd med samarbeidet med politiet.

Difi anbefaler at tiltakene gjennomføres som planlagt, at politimestrene setter kultur og ledelse på dagsordenen lokalt og at ledere på alle nivåer må ta ansvar for å fremme ønsket kultur. Videre pekes det på fire områder som bør gis særlig oppmerksomhet: Kulturforskjeller internt i de nye politidistriktene, profesjonskamper og -konflikter, utfordringer knyttet til avstandsledelse og spennet mellom den administrative planleggingskulturen på ledelsesnivå og den operative handlingskulturen på førstelinjenivå.

– Rapporten har gitt oss viktig innsikt, og jeg forventer at dette inngår i det videre arbeid med kultur og ledelse i politiet. Vi må gi politiet ro til å ta vare på det gode arbeidet som gjøres, i tillegg til å gjennomføre de planlagte tiltakene, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

Les rapporten her

Gå direkte til rapporten.

Utdrag:

[...]

Ansatte har et kontinuerlig behov for læring og faglig oppdatering. Det er besluttet å etablere en felles, digital læringsportal som gjør det mulig for medarbeidere å gjennomføre kurs, sertifiseringer og annen kompetanseutvikling gjennom en nettbasert løsning. Den enkelte leder vil enkelt kunne styre hvilke kurs medarbeidere har og skal ta og ha en samlet oversikt over hva som er gjort. En læringsportal vil bidra til at medarbeidere raskt og effektivt kan ta nettbasert og annen opplæring og oppdatere seg om endringer og nye arbeidsmetoder.

[...]

3.2.2 Politianalysen

Politianalyseutvalget viser til og støtter de grunnleggende og gjennomgående svakhetene som 22. juli-kommisjonen pekte på i sin rapport. Ifølge utvalget er det store variasjoner mht. organisering, oppgaveløsning, prioritering mv. politidistriktene imellom. Det understreker derfor viktigheten av å sikre kompetent og effektiv lokal tilstedeværelse og utvikling av robuste spesialistmiljøer i politiet. Utvalget peker også på at den generelle teknologiforståelsen i etaten er lav og at politiet ikke framstår som en lærende organisasjon.

[...]

4.3.3 Positiv utvikling i teknologi og sentrale systemløsninger

Når det gjelder tilgang til og bruk av IKT er det fortsatt store forskjeller, men vi hører flere si at politiet er på rett vei – selv om det fortsatt er behov for bedring. Systemene er mindre nede og flere har fått tilgang på moderne utstyr som iPhone, iPad i bilene mv., jf. politiarbeid på stedet. Vi opplever at langt færre klager over IKT-løsningene nå enn da vi gjennomførte intervjuer i 2016.

Men vi hører fortsatt om utfordringer. Kompetanse og vilje til å lære og ta i bruk nye systemer og løsninger varierer. Noen ønsker opplæring i bruk av Outlook mens andre klager over systemer og utstyr på steinaldernivå. Det er en utfordring med mange og tungvinte innloggingssystemer for å komme inn på de ulike systemene. Det vises også til dårlig planlegging og samordning, eksemplifisert ved at det ikke er plass til iPaden i de nye tjenestebilene.

[...]

Se også saken på regjeringen.no.

Sjekkes mot fremføring

Politidirektør, og kjære alle sammen.

Først og fremst takk for den innsatsen dere hver eneste dag gjør for å sikre et trygt, åpent og liberalt samfunn. Den takken går til dere som er til stede her, men også til alle de nå 16.800 ansatte i norsk politi.

Vi vet at politiet nyter stor tillit fra folk. Det skal vi være glade for. Den tilliten kommer blant annet av at vi har en stat – og et politi – som behandler alle mennesker med respekt, verdighet og åpenhet. Ofte tar vi dette for gitt, men det kan vi ikke gjøre. Det har tatt generasjoner å bygge denne åpenheten og tilliten, og det er vår plikt å forvalte dette på en god måte.

Samtidig vet vi at verden er i endring. Og jeg er helt sikker på at dere er blant dem som merker det aller mest i deres arbeid. Vi har fått et mer globalisert samfunn, mye mer mobilt samfunn og ikke minst har vi blitt mer digitalisert, verdenshandelen, trafikken og alt skjer på helt andre arenaer enn det gjorde før. Det kan selvfølgelig være kjempefint når du kan få noen til å levere matvarene på døren fysisk, eller alt det andre du får ordnet opp i, men det betyr selvfølgelig også at kriminalitetsbildet endrer seg. Det er først og fremst et gode med alt dette, at vi blir mer globalisert, at vi blir mer mobile, at verden går fremover. Det er ofte mange pessimister i dette budskapet. Og jeg pleier å si: Det har aldri vært færre barn som dør før de fyller 15 år. Det har aldri vært større velferdsutvikling. Men det som er utrolig viktig er at vi sammen evner, politikere og politi og hele kriminalitetsbekjempelsesektoren i Norge klarer å adressere også de nye utfordringene. For skal vi beholde tilliten så må det oppleves som relevant det man gjør, at prioriteringen er riktig, og at man gjør det på en riktig måte. Derfor er fremtiden avhengig av at vi klarer å løse disse spørsmålene i vår justispolitikk.

For det første ved å holde kriminaliteten nede. Og det viser jo alle statistikker at det er en positiv trend på. Og det er viktig å ta med seg. For det andre ved at folk opplever et politi og rettsvesen tar den kriminaliteten og usikkerheten som rammer dem på alvor. Og det dreier seg jo om de litt vanskelige spørsmålene som om vi skal prioritere det som er mest alvorlig for samfunnet, fysisk krenkelse av personer, overgrep mot barn. Eller hverdagskriminaliteten som folk opplever og som kanskje ikke er det mest alvorlige som skjer i vårt samfunn, men summen av det, som gjør at folk føler sikkerhet eller usikkerhet i livene sine. Og så må vi ha et politi som evner å møte den moderne kriminaliteten på en profesjonell og tillitsvekkende måte. Alt dette betyr at vi er nødt til å ha dyktige ansatte, som har god kompetanse, men som også har virkemidler, metoder og verktøy som fungerer for å løse de utfordringene man er satt til å løse. Og noen ganger er dette vanskelig, både prioriteringsdiskusjoner og selvfølgelig diskusjoner om hvor mange verktøy og metoder politiet skal ha, og som også kan ha bieffekter som er vanskelig.

Men vi trenger kort og godt et politi som er synlig og effektivt, og ikke bare på gaten og i det vanlige voldsbildet. Men et politi som oppleves som synlig og effektiv og trygghetsskapende i møtet med mobil og digital kriminalitet for fremtiden.

Et politi som evner å håndtere moderne kriminalitet som har gode metoder og verktøy, det trenger vi, men det er også viktig at man er til stede på det forebyggende arbeidet i mange av de rommene som vi vet er nye kriminalitetsarenaer. Det er nemlig sånn at mange barn og unge blir krenket i dag av sine venner. Og da er det viktig at de lærer hva som faktisk lovlig å gjøre, at man tar den forebyggende og oppdragende biten som gjør at man setter de grensene. Barn som opplever en barndom med mobbing på digitale medier, ulovlig spredning av bilder. Kan oppfattes som utrolig krenkende, men som selvfølgelig ikke er den største kriminalitetsbiten. Men at de opplever at politiet er der og snakker om det, at det er forebyggende arbeid er ekstremt viktig. Og ikke minst yngre mennesker tar for gitt at man er til stede med informasjon og muligheter i det digitale rom for å kunne ta kontakt og for å få hjelp.

Jeg opplever at det er et enormt engasjement ute i politiet i dag. Det er det enten man snakker om etterforskning, politiarbeid på stedet, overgrep på nett eller behovet for nye IKT-løsninger.

Min oppfordring til dere, er derfor: Det er også viktig at dere deltar i debatten. Jeg syns av og til vi er for dårlige til å snakke opp det positive som skjer i norsk politi. Vi skal være ærlig på hva man fortsatt har utfordringer med, hva som fortsatt er problemer. Men hvis det ikke er forståelse hos publikum, så begrenser det også de politiske mulighetene for å sette inn viktige virkemidler. Så å fortelle hva som er kriminalitetsbildet i dag, men også hva man opplever av forbedringer og endringer som har skjedd de seneste årene, er viktig å få ut.

Jeg mener vi må ha en felles ambisjon om at norsk politi skal oppleves som fremoverlente, moderne og nytenkende, ikke minst også på de nye arenaene i det digitale rom. At vi faktisk er der.

Regjeringen har gjennom fire år gjort et bevisst valg på å satse på politiet. Det har vi gjort i kroner og øre, og i antall ansatte. Det har vært en realvekst i budsjettene på over 25 prosent, og antallet ansatte har økt med nesten 2.100. Det prioriteringen har vært krevende for Regjeringen.

Samtidig vet vi at forventningene er enda større. Om det er forventningene fra dere, eller om det er forventningene hos publikum. Eller i Stortinget. Og ikke minst så er det derfor viktig at vi klarer å levere i fremtiden på alle de forventningene som rettes mot politiet. Det må vi gjøre i et samarbeid mellom vi som er de bevilgende myndigheter i regjering og på Stortinget, men også at dere leverer på de nye satsningene og pengene som stilles til disposisjon.

Justisministeren har sagt tydelig at vi skal gjøre vårt beste for å øke handlefriheten ved målrettet å jobbe for mindre detaljstyring fra regjering og departement. Og det var jo noe vi lærte også da vi hadde gjennomgang etter 22. juli, at det kanskje var for mange små og store styringssignaler, som gjorde at det viktigste kanskje ikke ble gjort. At det for mange andre ting som ble prioritert. Vi ønsker å gi mer spillerom for den enkelte leder i politiet, ikke minst i politidistriktene. Dette vet jeg har vært viktig for mange av dere. Mindre detaljstyring øker muligheten til å foreta de rette prioriteringene i hvert enkelt distrikt.

Og vi vet at politiet behøver bedre IKT-løsninger. Vi vet at politiet behøver en mer moderne bilpark. Og vi vet at mange opplever at ressursene er sterkt bundet gjennom detaljstyring ovenfra. Men når vi reduserer detaljstyringen, så har vi også noen forventninger. Når vi i kampen om budsjettkroner til veldig mange gode formål i det norske samfunnet har prioritert politiet så sterkt gjennom de siste årene. Og når bemanningen i politiet har økt så kraftig. Så er vår tydelige forventning at ser det igjen i mer tilstedeværelse og et mer moderne politi i årene som kommer.

Og så vet jeg at dere står ovenfor utrolig mange endringer for øyeblikket. Dere står midt oppe i nærpolitireformen. I nærpolitireformen står det egentlig en sum av flere reformer. Og av og til kan man føle at den dreier seg mest om kontorlokaler, men det er jo ikke det som er hovedfunksjonen med nærpolitireformen. Det dreier seg om en stor kvalitetsreform på hvordan politiarbeid skal drives i Norge for fremtiden. Det skal sikre oss sterkere fagmiljøer, større evne til å håndtere det moderne kriminalitetsbildet, og et politi som evner å være profesjonelt og faglig solid, som gjør oss fortjent til innbyggernes tillit også i fremtiden.

Ett eksempel er hvordan flere ansatte og sterkere fagmiljøer vil styrke samfunnets kamp mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Og dette er ikke et tilfeldig eksempel fra min side – tvert imot.

Tegnene er alvorlige. Det er jo ikke nytt at vi har arbeidslivskriminalitet, vi har sett trygdesvindel, unndragelse av skatter og avgifter og svart arbeid. Det nye er at arbeidslivskriminaliteten oppstår i et mer mobilt og digitalt samfunn – der mennesker forflytter seg raskere både innenlands og ut av landet, der penger overføres raskt og skjult, der firmaer opprettes og avvikles raskere enn myndighetene klarer å fange opp, der sårbare arbeidstakere utnyttes av kyniske bakmenn, og så videre. Det er ingen tvil om at dette er ekstremt kompliserte etterforskningssaker.

Kriminelle, organiserte nettverk involverer seg i alle kriminalitetstyper som genererer profitt, også der det er profitt å hente i arbeidslivet. Vi ser at legale næringsstrukturer utnyttes for å hente ut maksimal profitt.

Det nye er også at dette skjer mer systematisk, planlagt og profesjonelt enn før, og gjerne med profesjonelle støttespillere som regnskapsførere, revisorer og advokater. Realiteten er uansett den samme: Arbeidstakere som rammes av uryddige forhold, seriøse bedrifter som skyves ut av dem som ikke bryr seg om spillereglene i norsk arbeidsliv, og en stat som blir svindlet for store inntekter, og som kanskje også får økt utgiftene sine. Det undergraver den tilliten vi er så stolte av i det norske samfunn. Og det utfordrer det norske velferdssamfunnets bærekraft. Jo mer uryddige forhold, og jo mer kriminalitet vi får inn i dette, jo mindre skatteinntekter vi får, jo flere mennesker som blir utnyttet, jo mer svindel vi får, jo mindre blir bærekraften for fremtidens arbeidsmarked.

Slik skal det ikke være i norsk arbeidsliv!

For regjeringen har et tettere samarbeid nasjonalt og regionalt mellom offentlige etater vært et viktig grep i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Og det er viktig og flott at politiet deltar aktivt i dette. Det er ikke sånn at politiets innsats bare er viktig i denne sammenheng, det er faktisk helt avgjørende. For det er politiet som sitter med maktmidler og metoder som andre etater ikke rår over. Gjennom nærpolitireformen styrker vi kvaliteten og fagmiljøene i politiet. Gjennom flere ansatte har vi styrket muligheten til økt innsats også på dette området. Og så skal vi jobbe med alle de spørsmålene som oppfattes som vanskelige i samspillet mellom politi, skatt, Arbeidstilsynet, NAV og andre etater, sånn at vi styrker det offentliges evne til å bruke ressursene mer målrettet og effektivt i årene fremover.

Min oppfordring er derfor at dere jobber tett på dette, med utviklingstrekkene også fremover. Vi ser jo også at i arbeidslivskriminaliteten finner man strengene til mye annen kriminalitet. Og start på nye organiserte kriminelle miljøer i vårt land. Så sørg for at politiet i alle politidistrikter vet å samspille godt med andre viktige etater. Og sørg for at arbeidet legges opp effektivt, slik at vi klarer å luke ut både de små kjeltringene og de mest profesjonelle aktørene.

Når jeg tar opp dette temaet så tydelig, er det fordi oppgaven er så viktig – for partene i arbeidslivet, for tilliten til norsk økonomi og arbeidsliv – og for regjeringen. Det er en klar forventning fra regjeringen om at politiet tydelig prioriterer innsatsen mot alvorlig økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet i årene fremover. Og så er det mange andre viktige saker som vi skal ha godt og effektivt arbeid på, men det er viktig at disse mest kompliserte sakene kan vi gjøre mye bedre arbeid på når vi gjennomfører en reform som gjør at kvaliteten kan løftes og folk kan spesialisere seg mer. Nærpolitireformens ene side på kompetanse, at du kan få mer kraftsatsning fremover. Og så må dere som ledere bidra til at vi får en god, helhetlig og offensiv bekjempelse av denne svært samfunnsskadelige kriminaliteten, fra avdekking til dom.  Og så skal vi jobbe med at vi får et internasjonalt samarbeid, som gjør at vi kan følge forgreiningene over landegrensene.

Som sagt, dere er inne i utrolig mange store reformer. Og jeg vet at det er krevende. Det er krevende å lede folk, det er krevende å gå gjennom det vanskelige når folk skal flytte på seg, finne nye områder og skape motivasjon. Men min opplevelse, og jeg har vært ute og besøkt flere av deres mindre kontorer og ansatte det siste året, det er at folk synes denne reformen fungerer. At det blir et mer interessant politiarbeid, uansett hvor du er. Og det er så viktig å ta vare på denne gløden. Og så er det jo viktig at vi klarer å fortelle at det faktisk går bra. At dette er til det bedre for folk i det norske samfunnet.

Så tusen takk igjen, både for den innsatsen dere gjør og innsatsen alle andre i politiet gjør for å sørge for tryggheten i vår hverdag. Jeg håper at vi skal klare, også i de neste fire årene å jobbe tett sammen og sørge for at både nærpolitireformen blir en god realitet, og at noen av de ambisjonene vi har satt oss, men også på å løfte bildet, som jeg mener norsk politi fortjener, at de faktisk løser mange oppgaver og at vi har et politi som er verdig den tilliten vi ser på meningsmålinger vi har. Og at vi kommer til å være verdig det, også i fremtiden.

Tusen takk for innsatsen, veldig hyggelig å hilse på dere.